Kompetanse for samisk læremiddelutvikling

En av hovedutfordringene i den samiske skole er å sikre alle samiske elever samiske læremidler, samiske lærere lærerveiledninger samt annet pedagogisk materiell på alle nivå og i alle fag. Dette er et mål som er høyest på den politiske dagsordenen, og det er et stort ansvar for oss som er Sametingets politikere å arbeide for å sikre og å realisere dette målet. Blant annet er det en jobb for det politiske nivået å få tilstrekkelig med økonomiske ressurser til arbeidet med læremiddelutvikling, og dette arbeidet må vi prioritere ovenfor sentrale myndigheter.

Sametinget hadde opplæringsmeldingen til behandling i februar. I den sammenheng leverte Norske Samers Riksforbund (NSR) en merknad hvor vi fremhevet den sentrale rolle de samiske forlagene har i utviklingen av samiske læremidler. I de samiske forlagene finner vi spesiell kompetanse på å utvikle samiske læremidler, med kompetanse i samisk språk, kultur og samfunnsforhold.

En utfordring som vi står ovenfor er at dagens ordning med forlagsstøtte til de samiske forlagene kan bli avviklet dersom det konkluderes at ordningen er i strid med EØS-avtalen. I denne sammenhengen er prosesser knyttet til prekvalifisering av samiske forlag i forbindelse med læremiddelproduksjon og påfølgende rammeavtaler viktig.

Det må derfor fortsatt være et politisk mål at Sametinget bidrar til å sikre at forlagene som kompetente og kvalifiserte aktører kan være i stand til å opprettholde driften og samtidig utvikles for oppgaven med å sikre tilstrekkelig kvalitativt gode læremidler fremover.

En prekvalifiseringsordning for forlagene med mål om at det inngås rammeavtaler som fungerer parallelt med søknadsbaserte ordninger er derfor viktig fremover. Slik vil man kunne sikre styrket kvalitet hos samiske forlag, og tilby samiske forlag en viss sikkerhet for produksjon, samtidig som man ivaretar offentlige regler om anskaffelser og konkurranse.

Følgende målsetninger må tilrettelegges for å sikre produksjonen av samiske læremidler:
- tilstrekkelig bevilgninger for å kunne finansiere produksjonen
- tilstrekkelig med kvalifiserte og kompetente læremiddelforfattere
- tilstrekkelig kompetanse i forlagene for å kunne tilvirke oppdaterte og moderne læremidler på en kvalitetsmessig måte hurtig nok

NSR fikk dessverre ikke flertallet i Sametinget med på å støtte denne delen av vår merknad i forbindelse med opplæringsmeldingen, men det er å håpe at posisjonen på Sametinget likevel ser denne utfordringen fremover.

Vi vet også at det er dokumentert i flere undersøkelser at det er en kvalitetsutfordring med det samiske innholdet i læremidler som brukes av alle elever i den norske skolen. NSR ønsket i vår merknad til opplæringsmeldingen også å få nedsatt en partssammensatt kvalitetsnemnd for læremidler som benyttes i skolen. Kvalitetsbristene som er påvist både i form av enkelteksempler og mer systematisert gjennomgang er svært alvorlig og gir grunnlag for å videreføre og forsterke kunnskapsbrist omkring samiske forhold i samfunnet. Andy B. Sortland har for eksempel undersøkt læremidler som benyttes i videregående hvor samene er eneste folk som omtales i et læremiddel som omhandler dyr og natur, og undersøkelsen viser for øvrig at læremidlene mangler eksempler hentet fra Nord-Norge – noe som gjør at elevenes muligheter til å koble kunnskapen til egen kontekst svekkes.

Forlagene må derfor gis signaler fra myndighetshold om at denne kvalitetsbristen hva angår læremidler må overkommes, og i lys av undersøkelser som blant annet Andy B. Sortland har gjort når det gjelder innholdet om samiske forhold i norske læremidler - så bør tiden være kommet for at vi får nedsatt en nemnd som kan påtale og vurdere kvaliteten i større læreverk når det gjelder det samiske innholdet.

I denne sammenheng må det fremheves at de samiske forlagene med den særskilte kompetanse de har om samiske forhold har et konkurransefortrinn i forhold til mange andre forlag. Denne særlige kvalifikasjonen er vesentlig, og arbeidet for å sikre samiske læremidler må derfor også sees i sammenheng med situasjonen for de samiske forlagene fremover.

Langt fra lære til liv?

Å velge vekk videregående skole er noe ganske mange flere ungdommer i Finnmark gjør enn i andre deler av landet. Og guttene i særlig grad. Livets skole er kjent for mange i nord. Vi er mange som imellom snakker om at det er langt fra "liv til lære". Kanskje er det også langt fra lære til liv for noen. Å velge vekk utdanning er for mange kanskje som å velge et annet liv. Det er likevel viktig å få frem at ved å velge vekk utdanning - så er det også en dokumentert forhøyet risiko for en del andre utfordringer som kan handle om å falle utenfor arbeidsmarkedet og økonomisk marginalisering. Man kan si at dette er en av grunnene til at veldig mange nå er opptatt av at det er viktig å motvirke bortvalg av utdanning på videregående nivå.

Det er nok ikke få ungdom som har fått spørsmål om hva man egentlig holder på å utdanne seg til til når man er hjemme på ferier. Svaret blir kanskje møtt med lett hoderysting. - Det beste er å finne seg ordentlig arbeid, ikke bare holde på med de der papiran. Slike uttalelser uttrykker kanskje en holdning om at det er et skille mellom et ordentlig dagsverk og det å være fin på det med damehender på kontorstolen sin. Likevel er det en dobbeltkommunikasjon som også har skjedd. - Nei, du skal ta deg utdannelse du, dette livet som fisker er ikke noe å satse på. Ambivalensen er ganske stor.

Den videregående skolen er likevel ikke bare en forberedelse til studier i universitet og høgskole. I videregående opplæring utdannes det til over 180 ulike yrkeskompetanser og de fleste av disse bygger på lange håndtverkertradisjoner og tilbyr en solid fagkompetanse i bunnen. Utdanningene kombinerer den "skolske verden" og den praktiske kunnskapen - og svarer således godt til de moderne betraktningene omkring et utvidet kompetansebegrep - hvor både den enkeltes faktiske dyktighet, utdanning og deltakelse i organisert læring, selvlæring, arbeid og erfaring samt realkompetanse vektlegges.

Industrielle næringer som nå er et stort satsningsområde i nordområdepolitikken som føres fra sentrale myndigheter trenger faglærte som har yrkesutdanning til disse etableringene. Lokale politikere krever lokale ringvirkninger - og det blir bare avmektige blaff i kuling hvis vi ikke evner å sikre kvalifisert personell lokalt.

Rundt halvparten av ungdomskullene i videregående skole begynner i fag- og yrkesopplæringen - men kun 15% fullfører med fagbrev. Noe har altså ikke gått helt som planlagt underveis. I mange kretser diskuteres det at gjennomstrømningen i den videregående skolen må ses i lys av at man i loven har rett til omvalg, og at man kan vente ett år med å ta ut retten til videregående opplæring. Det betyr at selv om man benytter seg av muligheten til å velge vekk den retningen man begynte på, så kan man i løpet av halvannet år ta opp tråden igjen - og gjøre seg ferdig med sin utdanning på videregående nivå - selv om denne eleven på sett og vis inngår i "bortvalgskategorien".

Min erfaring fra den tiden jeg jobbet med disse sakene som inntaks- og formidlingsleder i Troms fylkeskommune, var at det er en stor risiko for at eleven slett ikke returnerer til den videregående skolen når man først velger utdanningen bort. Det er nok også grunnen til at det er satt en rådgivningstjeneste i virke, hvis mål er å følge opp elever som velger vekk utdanning på videregående nivå. Det er også en pedagogisk-psykologisk tjeneste som skal støtte opp hvis det foreligger behov for slik bistand. I forbindelse med kunnskapsløftet så skilte man ut en yrke og utdanningsrettet rådgivningstjeneste og en sosialpedagogisk rådgivningstjeneste i den videregående skolen. Videre systematiserte man faget "utdanningsvalg" i 8. klasse-10.klasse - hvor fokuset skulle være på muligheter innenfor utdanningssystemet, den enkelte elevens og bedret bevissthet omkring egne evner og anlegg. Disse grepene skulle altså bidra til at den enkelte elev gjorde mer "kunnskapsbaserte" valg av utdanning.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og regjeringen la i fjor frem stortingsmeldingen om ungdomstrinnet "Motivasjon-Mestring-Muligheter". Det er lovet en stortingsmelding om videregående trinn i 2013. Det forskes på bortvalgssituasjonen - og her i Finnmark har fylkeskommunen også prioritert å få utredet nærmere den særskilte utfordringen i Finnmark med flere større undersøkelse av dette i fylket, egen utdanning i karriereveiledning og oppfølging av borteboerne. Prosjektet Ny GIV er også en nasjonal dugnad som Sametinget også oppnevnte representanter til. Denne representanten valgte å trekke seg fra dette arbeidet.

Sametinget har akkurat behandlet sametingsmeldingen om opplæring og utdanning. I sametingsrådets melding var fag- og yrkesopplæringen først tatt opp, men så hadde man bestemt å avgrense mot dette underveis. Når meldingen kom til behandling i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen var det et stort flertall i komiteen som ønsket å ha fokus på dette i meldingen - så dette la et stort flertall i Sametinget vekt på. 

NSR fremmet i egen merknad at vi hadde ønsket å legge følgende politiske målsetning til grunn for sametingsmeldingen når det gjaldt utfordringene med bortvalg fra videregående opplæring: Sametinget skal motvirke frafall i den videregående skolen og sikre bedre tilrettelegging av den videregående opplæringen for samiske elever. Vi fikk ikke flertall i komiteen for å konkretisere det politiske målet på denne måten, men det skal sies at det i meldingen også står: Sametinget ser et særlig behov for oppfølgning av samiske unge i ungdomstrinnet for å forhindre frafall, særlig gjelder dette samiske gutter som erfaringsmessig har størst risiko for å falle fra i den videregående opplæringen. Samisk representasjon i NY GIV prosjektet er viktig for å skape større forståelse for samiske elevers utfordringer når det gjelder frafall i videregående opplæring, og behovet for mer praktisk anlagt opplæring både på grunnskole og videregående skole nivå. 

Et annet poeng NSR la vekt på i arbeidet med meldingen var behovet for å styrke rådgivningleddet. Språk og kommunikasjon er tett sammenvevd, og samiske elever kan ha behov som ikke ivaretas godt nok i dag. Om Sametinget skal lykkes i en strategi for å motvirke bortvalg i skolene må en rekke tiltak sees i sammenheng. Skolerådgiverne, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjenesten er ofte de som kommer i kontakt med en del av de som velger vekk skolegangen av ulike årsaker. Det er viktig at disse yrkesgruppene settes i stand til å forbedre tilbudet til samiske elever. 

Tilslutt: en av de konklusjonene man kanskje kan trekke etter å sammenholde både forskingskonklusjoner, politiske anstrengelser, nasjonale innsatsområder er kanskje en gulle-god folkelig tilnærming til saken. Den gode gamle "alt henger sammen med alt" gjør seg sterkt gjeldende i dette spørsmålet.

* tidlig innsats og bedret kvalitet i grunnopplæringen

* fokus på overganger i skolesystemet

* tettere samarbeid mellom skole, ulike utdanningsnivå og samfunnet omkring

* løfte kompetansen i regionen generelt (satse på voksenopplæring - det er en sammenheng mellom foreldres utdanningsbakgrunn og motivasjon/interesse for videregående opplæring)

* fokus på læreren og læringsmiljøet

* enda mer praksisrettede tema i utdanningene og relevansen må styrkes i teorifagene

* fokus på grunnleggende kunnskaper i grunnopplæringen

De samiske elevene må gjenkjenne sin egen virkelighet i den skolen de møter. Vi må ha kvalifiserte lærere med samisk bakgrunn og som kan samisk språk. Læremidlene må kvalitetssikres, særlig læremidler som gis ut av norske forlag når det gjelder samiske forhold. Samiske elevers grunnleggende ferdigheter i samisk må prioriteres høyt, og at både skolene, PPT og oppfølgingstjenesten har kunnskaper om samiske forhold. I faget utdanningsvalg må også utdanningsvalg som er relatert til det samiske samfunnet presenteres for samiske elever. Det må satses tyngre på voksenopplæring og høgere utdanning i nord. Forholdet mellom utdanningsbakgrunnen i hjemmet og elevens muligheter i skolesystemet er viktig. De samiske emnene og samisk språk må tas inn i lærerutdanningene ved flere høgere utdanningsinstitusjoner.

Sametingets flertall ønsker også å satse på å få frem samiske lærere som rollemodeller i offentligheten. Ett eksempel på en slik rollemodell er superlæreren Håvard Tjora. Det trur jeg vil ha betydning for rekrutteringen til lærerutdanningene, og det vil igjen bidra til et nødvendig løft for å sikre seg mot generasjonsovergangene når det gjelder prognoser i forhold til antallet faglærte lærere. Den utfordringen er en godt varslet og dokumentert regional utfordring.

Jeg mener også at vi i felleskap må gjenreise trua på at man faktisk kan lykkes med å komme hjem igjen etter endt utdanning for å arbeide med kompetanserelaterte oppgaver her nord. Da vil man automatisk få et statusløft for det å ta seg en utdanning. Kanskje blir det etterhvert også slutt på hoderistingen over virkelighetsfjerne papirflyttere? Kanskje vil de fagutdannede innen primærnæringene og andre yrkesfag vise veien med å være veldig hot på arbeidsmarkedet og fremst i køen blant entreprenører og innovatører i nord? At fagutdanning styrker grunnlaget for næringslivet i nord - for både primærnæringer og andre næringer har bruk for toppkvalifiserte fagfolk.

Derfor vil jeg si at utfordringen med bortvalg i videregående skole handler om å veve sammen lære og livet på en enda bedre måte. Det skal vi klare  - klart vi kan ! - Vi som tross alt er både hardt arbeidende og hardføre folk her i nord! 

Den samiske heldagsskoledebatten

Sametinget har nå behandlet Sametingsmeldingen om opplæring og utdanning. I den forbindelse var det stor enighet i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen om at det er noen fundamentale utfordringer når det gjelder organiseringen av undervisningen i faget samisk.

Disse utfordringene handler om blant annet fag- og timefordelingen og om et svært variabelt engasjement for faget hos både skoleeiere og skoleledere. Kombinert med mangel på kvalifiserte samisklærere og mangelfulle læremidler og få undervisningstimer – er det et mirakel de gangene at elever faktisk blir samiskspråklige av den undervisning som føres i grunnskolen.

Mange steder blir kampen for å lære samisk på mange vis en kamp som den enkelte elev og foresatte må kjempe på daglig basis. Mange gir opp fordi det er så mange strukturelle utfordringer. De siste fem årene har 810 elever i samisk gitt opp. Det er 26,5% av alle elever som har faget.

Sametinget tar dette på alvor og det er stor tverrpolitisk enighet om at det må iverksettes tiltak. De statlige skolemyndigheter må også erkjenne at dette ikke kan fortsette. En egen satsning for ¨å sikre betingelsene for samisk språk er nødvendig. I 2009 kom selveste statsminister Jens Stoltenberg til Karasjok for å presentere regjeringens handlingsplan for samiske språk. Å gjøre noe med situasjonen når det gjelder de som har samisk som 2.språk (samisk 2 og samisk 3) må være det aller beste man kan gjøre for samisk språk i skrivende stund.

I behandlingen av Sametingets opplærings- og utdanningsmelding var diskusjonene om heldagsskolen drøftet som en mulighet i komiteen for å kunne gjøre noe for å sikre bedre tilpasning for elevene som har samisk 2 og samisk 3. Heldagsskolen vil kunne sikre alle barn tilgang til kulturskole, SFO og leksehjelp innenfor en utvidet skoledag - på en måte som gjør at ikke foreldrenes økonomiske situasjon avgjør om elevene får slike tilbud. Også mer timeressurser til de som har samisk 2 og 3 vil kunne realiseres innenfor en heldagsskole. Opplæring etter en sterk språkmodell blir også mulig, gjennom at elevene vil kunne få følge opplæring i andre emner på samisk enn kun samisktimene. Også faglig permisjoner, for eksempel i forbindelse med primærnæringene blir enklere fordi det er flere timer til rådighet gjennom året. Dessuten vil leksene kunne utføres innenfor skolens rammer, noe som vil føre til at de få timene etter skoletid kan brukes til andre ting.

Debatten om heldagsskolen er som sagt en nasjonal debatt som også vil kunne gi oss bedre muligheter til å lykkes bedre med opplæringen i samisk språk, mer samiske kulturfag og tradisjonskunnskap innenfor skolens rammer vil også kunne muliggjøres enklere. Heldagsskolen har vært varslet i flere omganger, men har foreløpig ikke blitt noen realitet. Likevel er det sannsynlig at en del av de strukturelle utfordringene for den samiske eleven vil kunne løses bedre innenfor heldagsskolens rammer. Et samisk lærerløft og full dekning av samiske læremidler er de andre byggesteinene innenfor en mer kvalitetsmessig samisk skole.

Det var ett bredt flertall på Sametinget som i forrige ukes debatt pekte på heldagsskolen som en mulighet for bedre tilpasning for samiske elever.

ČSV !....og det i verdens rikeste land

Stadig oftere dukker denne frasen opp i ulike sammenhenger den siste tiden. "... og det i verdens rikeste land!"

Da tenker jeg ikke på de som kanskje oftest og med mest mulig patos fremfører dette i forbindelse med politiske saker, nemlig fra den ytterste blå populistiske fløy - det vil si hvis de da ikke er opptatte med å snakke om nedleggelse av Sametinget, innvandringsstopp eller kultursløseri. 

Nei, det har på sett og vis etablert seg som en slags ironisk sluttkommentar på enhver fille-sak som åpenbarer seg. For eksempel smørkrisen før jul, hvor mange, både innenlands og utenlands småhumret  over den midlertidige mangelen på smør. Til og med rett før jul, ja - nettopp..... og det i verdens rikeste land!

Det er utfordrende å skape stort engasjement omkring politisk arbeid i samfunn hvor veldig mange - det store flertallet - har det nokså godt. Vi har sofavelgeren som jo gir uttrykk for det med sin bevisste, eller ubevisste unnlatelse av å benytte stemmeretten valgdagen. Og valgoppslutningen viser at nettopp hjemmesitterens eller sofavelgerens oppslutning omkring "hjemmesittersofa-partiet" utgjør en betydelig andel av de stemmeberettigede. 

Er sofavelgeren et uttrykk for avmakt, politikerforakt, svakt kunnskapsnivå, politikeres manglende karisma og evne til å engasjere, konfliktfokusering, manglende interesse eller rett og slett et uttrykk for at  folk har det .... nokså bra? Jeg er ikke forsker - så derfor lar jeg det henge i lufta. Historien om Obama er nettopp så interessant fordi hans kandidatur og engasjement evnet å vekke grasrota til engasjement omkring demokratenes kampanje og slagordene "Yes - we can!" og "Change!". Obama-bevegelsen gikk fra hus til hus, skaffet penger gjennom fundraising, brukte sosiale medier, hadde et tydelig budskap og en unik, historisk kandidat. Nå når Obama evt. skal gjenta bedriften ved kommende valg - er det tydelig at han etter sine år som president har havnet inn i et politisk landskap hvor det ikke er enkelt å levere endring eller de store reformer sånn helt uten videre. 

Statsminister Jens Stoltenberg og hans støttespillere opplever samme vanskeligheter i møtet med FrP-retorikken. Magnus Marsdal skriver godt om dette i "FrP-koden" og tildels i artikkelsamlingen "Mannen uten egenskaper". Det er ikke lett å skape engasjement og gode, gamle bevegelser hos et folk hvis fremste utfordring kanskje er lavkarbodietten vi følger eller luksushuset vi ikke har råd til å skaffe oss. 

"Velstands klage og fornem nød" pleide min áhkku å si. Jeg pleier av og til å låne det uttrykket der det måtte passe. I samepolitikken er det også sånn at det er vanskelig å berøre hjerter og skape slike folkebevegelser i 2012. 

I samebevegelsens vugge har behovet for en ny ČSV-bevegelse blitt satt på dagsordenen. Jeg syns det er fantastisk at det var så mange som har møtt på møtet i Tana . Det er et kraftig signal til oss alle om at vi trenger mobilisering, felles saker, felles målsetninger i en positiv samisk ånd. Vi har også sett eksempler på at mange har engasjert seg på facebook i ulike grupper, for eksempel gruppa "Advokat for sjøsamene" hvor det settes fokus på sjøsamenes situasjon. 

Kan dette behovet for samiske folkebevegelser, oppmaning til bredere folkelig engasjementet tolkes som en misnøye med de bestående organisasjoner, partier, kanaler og talspersoner? Til dels er det jo et faktum at en del av de som her tar tak i sakene kanskje ikke ser eksisterende kanaler som gode nok eller effektive nok for å få frem de sakene som de engasjerte viser oppmerksomhet omkring i denne mobiliseringen.

Vi samepolitikere bør se de gryende folkebevegelsene som en gylden anledning - vi bør aktivt oppsøke disse arenaene for å lytte, delta og sammen skape ny etterlengtet og virkningsfull politikk. Bevegelsene vil ganske sikkert skape nye politikere og vitalisere de mer erfarne politikere, rive folk opp av sofaen og ut av gammene til viktig fellesarbeid for samfunnsutviklingen.

ČSV !

Atomsikkerhet - kun for de spesielt interesserte?

Den rolige julefreden ble smått forstyrret, kan man kanskje si, av nyheten om en atom ubåt i full brann i Murmansk. Nyheten ble ikke akkurat bedre av at fem russiske offiserer ble narkotatt på samme båten. Slå dette sammen med den informasjonssituasjonen som befolkningen opplever når det gjelder slike saker, så har du deg en skikkelig julegrøsser.

Jeg spurte noen av de andre jeg hadde rundt meg som vandret intetanende rundt i en hyggelig julestemning om de visste noe om ulykken da jeg ble klar over det hele. -Næi? var svaret, og så var det frem med mobiltelefonene for å sjekke det litt ustabile nettet etter noen nyheter. Absolutt ingen ble beroliget av den russiske informasjonsansvarlige i familien, noe som viser at tilliten til korrekt og tydelig informasjon om dette fra russisk side var mildest talt svak. Det er et stort paradoks i forhold til kunnskap og informasjon som er så livsviktig er så lite prioritert på mange vis. NRK hadde intervjuet folk på gata i Sør-Varanger som ikke visste om hele ulykken dagen etter.

Nesseby ligger bare 350 km unna Murmansk, det vil si rundt fire og en halv times kjøring. Om du syns det høres langt ut, så er det kanskje fordi du bor i en annen del av landet enn Finnmark. Til sammenligning så er det 406 km til Alta hvor vi bor, og vi hadde altså kjørt de fem og en halv timene til Nesseby i romjula hvor vi har mye slekt og venner. Radioaktivt utslipp fra Murmansk kan potensielt nå frem til Øst Finnmark på rundt to - tre timer gitt vindretningen.

Slikt radioaktivt utslipp kan ha mange konsekvenser. Blant annet kan det føre til skader på cellene, og dermed også DNA-skader samt andre alvorlige sykdommer.

Faktum er at Andrejevabukta har verdens største konsentrasjon av atomubåter og atomvåpen. Andrejevabukta ligger 55 kilometer fra norskegrensa, og jeg har fått anledning til å høre dyktige redaktøren for BarentsObserver Thomas Nilsen fra Barentssekretariatet foredra om dette ved to ulike anledninger. Her er høyradioaktivt atombrensel fra mer enn 100 russiske ubåter lagret i tillegg til store mengder flytende radioaktivt avfall. Kola atomkraftverk i Poljarnyj Zori er i drift med reaktorer som er 36 og 34 år gamle.

Norge har i 2010 kommet med en stortingsmelding om Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene . En viktig melding som etter min kunnskap har fått lite oppmerksomhet. Er det ikke påfallende at vi på Sametinget ikke har behandlet denne for eksempel? Jeg syns dette er en svært viktig sak, og det også fordi vi vet at diskusjonene om å etablere kjernekraftverk i Nord-Finland også er aktuell stadig vekk.

Vi vet hva Tsjernobyl-ulykken handlet om. Det radioaktive nedfallet ble ført inn over Norge fordi vindretningen stod i vår retning dagene rundt 26.april 1986. Regnvannet med de radioaktive isotopene ble tatt opp av gress og planter, og kom dermed inn i næringskjeden. Sauer og reinsdyr som beitet i de berørte områdene, fikk isotopene inn i kroppen. Cs-137, som har halveringstid på 30 år, finnes fortsatt i næringskjeden. Det er anslått at ulykken har kostet Norge om lag 650 millioner kroner inntil 2009. Sovjetiske myndigheter meldte ikke om ulykken før man i Sverige kunne registrere forhøyede stråleverdier i nærheten av ett av sine atomkraftverk.

Statens strålevern har hatt et eget overvåkingsprogram av utsatte befolkningsgrupper i forhold til radioaktive isotoper. Ja, du gjetter riktig, samene er blant disse gruppene, og det måles fortsatt den dag for å overvåke det radioaktive nivået hos den sørsamiske befolkningen. Rein spiser nemlig lav, og lav vokser sakte. Radioaktivt nedfall er derfor tilstede og omsettes i næringskjeden "saktere" for oss, slik at om man spiser mye reinkjøtt er man altså i en utsatt befolkningsgruppe. Det gjelder sikkert vilt generelt og annet som vi spiser og får inn i næringskjeden.

Sametinget har likevel ikke særlig til fokus på disse spørsmålene, i allefall ikke siden jeg ble valgt inn i 2009. Hvorfor ikke, kan man kanskje spørre seg. Jeg mistenker dessverre at dette er høyst tilfeldig. Man kan alltids argumentere omkring at Sametinget ikke har beslutningsmuligheter i slike saker, eller utenrikspolitisk påvirkningskraft nok. Da må man etter min mening også spørre seg om hva Sametinget i alle dager gjør i internasjonale miljøkonferanser som den i for eksempel Durban sist. Noen syns sikkert at Sametinget absolutt ikke har noe der heller å gjøre, men jeg er helt grunnleggende uenig i det. Urfolk er blant de som opplever utfordringene knyttet til global oppvarming, forurensing og miljøgifter bokstavelig talt sterkest på kroppen. Vi har en rett og en plikt til å delta i disse foraene. Jeg syns at både stortingsmeldingen om atomsikkerhet, atomsikkerhet og beredskap, informasjon til befolkningen og sikkerhet for oss som bebor disse nærområdene er avgjørende viktig.

Julekosen i Nesseby fortsatte tilnærmet ufortrødent selv om en gigantisk sikkerhetsrisiko for både oss, den oppvoksende generasjonen og generasjoner som ennå ikke er født faktisk utfoldet seg på andre siden av grensen. Sametingspresidenten rakk ikke å få inn en bitteliten appell om behovet for styrket atomsikkerhet i nyttårstalen sin heller. Noen som nevnte nordområdepolitikk? Ja, det ja. Den blir vel neppe behandlet i Sametingets plenum den heller, annet enn at sametingsrådet fremmer en uttalelse som er passelig rund nok.

Stod det noe om scooterkjøring der forresten?

Buorit juovllat ja ráfálaš ođđajagi

Juletiden er en fin tid, det er gode dager sammen med familie og nære. Selv om det ikke har vært så mye sne hittil, så er julestemningen like god. Vi i vårt hus har både bakt, koset oss, hatt fine, gode dager sammen. Jeg håper det er sånn for dere som leser blogg også.

Samtidig er jula en tid for ettertanke. Ensomhet og sorg, slike følelser hører også hjemme i juletiden. Det er som om alle følelser forsterkes, og det gjelder også de triste tingene i livet. Selv husker jeg godt en jul hvor jeg var på en juleavslutning på jobben. Under salmen "deilig er jorden" strevde jeg med å holde tårene tilbake. Jeg sørget - og ordene fikk plutselig et helt annet innhold enn jeg tidligere hadde tenkt over. Da jeg kikket opp så jeg en nær kollega som hadde det på samme vis på andre siden av bordet. Jeg visste at hun sørget over en veldig kjær savnet en, det var også den første jula for henne uten den som hun savnet sånn.

Selv i lykkelige stunder - er det mange som har tanker for noen som er borte i livet deres. Det hører også med i disse dagene. En klem til deg om du har mistet noen som du var glad i året som gikk. En tanke til deg om du kjenner deg ekstra ensom i juletiden.

Sender et håp om at det nye året bringer nye muligheter for gode dager for oss alle.

Og det er ikke for seint for noen av oss å ta den telefonen, dra på det besøket eller sende en gammeldags "snail-mail" (altså - brevpost - det er veldig koselig - det syns jeg når jeg ser julekortene vi har hengt på pynt i gangen vår). Selv om dagene ubønnhørlig veksler fra julehøytid og over i ett nytt år med blanke ark og fargestifter til. 

Presidentens kommunikasjonsferdigheter

I morges på NRK Troms og Finnmarks radiosending hørte jeg at det var reist spørsmål omkring den neste presidentens språkferdigheter. I saken var gruppeleder Willy Ørnebakk (AP) intervjuet og han ble fremstilt som en av de mest aktuelle til å bli sametingspresident etter Egil Olli (AP).

Saken omhandlet altså det forhold at en eventuell sametingspresident bør beherske ett av de samiske språkene. Tidligere president Ole Henrik Magga (NSR) var intervjuet i sakens anledning, og han pekte på at Sametinget som er et organ for folket, måtte sikre at presidenten kunne kommunisere med folket (på folkets premisser). Også tidligere president Sven-Roald Nystø (NSR) uttalte seg, og han sa at det ville utvilsomt være en stor fordel om presidenten behersket samisk, men at han ikke hadde noen merknader til dette ut over denne betraktningen. Dr. juris Ánde Somby fremhevet at alle i Sametingets valgmanntall i utgangspunktet kunne være å betrakte som en mulig kandidat til presidentvervet.

Dette er et interessant spørsmål. Man kan si det som Somby - at alle i utgangspunktet er kandidater, men det stemmer kanskje ikke helt i den praktiske versjonen. I alle de grupper som stiller til valg foregår det et arbeid i forkant av nominasjonene. Den prosessen er dels bundet opp i formelle strukturer, men det er også en del uformelle forhold som griper sterkt inn i dette.

Valget av presidentkandidaten er et helt sentralt grep i forhold til resten av valget. Dette skjer kanskje også før nominasjonene har kommet igang i organisasjonen eller partiet også. Og det innebærer at det skjer en durabelig "siling" av kandidater veldig tidlig i valgprosessene, selv om dette skjer på forskjellig måte i de ulike grupperingene. Å velge en "feil" kandidat vil kunne være en betydelig risiko i forhold til selve valget, og også etter valget når man skal sikre at man oppnår innflytelse i samarbeid med øvrige grupperinger. Derfor er det viktig at alle grupperinger har en kvalitetssikring av egen kandidat i forhold til å nominere vedkommende som presidentkandidat.

Forskerne Eva Josefsen og Jo Saglie har vært redaktører for en ny bok som heter: Sametingsvalg. Velgere, partier, medier. Jeg har ikke fått lest boka, så det må jeg bare si - at dette er en forhåndsomtale uten å ha gått gjennom grunnmaterialet. Jeg var tilstede ved lanseringen av boka, og fikk da et inntrykk av emnene som forskerne hadde sett på i boka. Ett av temaene i boka var nominasjonsprosessene, og studien var en studie av nominasjonene i NSR og AP i enkelte kretser i forkant av sametingsvalget 2009. Denne artikkelen om nominasjonene av Eva Josefsen skal jeg lese grundig i jula, og jeg ser frem til det.

Kvalitetssikringen av presidentkandidaten skjer også på basis av mer uformelle prosesser, det organisasjonsinterne eller partiets indre liv har ulike praksiser og ulike verdier og egenskaper som de søker etter i valget av sine ledere. Likevel må man ikke utelukke at organisasjonene og partiene med tiden bør vektlegge denne delen av valgprosessen enda mer i de formelle prosessene. Begrunnelsen for dette kan hentes ut fra eksempler i andre valg, den siste tiden har vi særlig sett slike eksempler i kjølvannet av kommunevalget. Om kandidaten skulle ha forhold knyttet til sin person som kan bli en problemstilling etter valget, må organisasjonene og partiene være kjent med dette på forhånd. Om det er ukjent og kommer opp etter valget, vil det kunne resultere i politisk avgang for den enkelte - uansett hvor høgt i det politiske hierarkiet vedkommende sitter.

I slike presidentkandidatkåringer er det kanskje mer vanlig med fokus på det man har av kunnskaper om kandidaten på forhånd. Det kan handle om kandidatens tidligere politikergjerning, erfaring, kommunikasjonsferdigheter og språkferdigheter, utdanning og ikke minst kandidatens oppslutning i egne rekker og vedkommendes potensiale for oppslutning utenfor egne rekker. Mange ting vil kunne danne grunnlag for vurderingene som gjøres. Sist men ikke minst er det heller ikke urelevant hvilke andre kandidater som evt. stiller opp internt. Det vil kunne være en viktig faktor i slike prosesser.

Jeg syns Sven-Roald Nystø har en god tilnærming til spørsmålet om samisk språkbeherskelse. Det er utvilsomt en stor fordel om en evt. presidentkandidat behersker samisk. Om vedkommende ikke behersker samisk, så har forhåpentligvis vedkommende andre veldig gode egenskaper som gjorde det aktuelt å nominere personen som presidentkandidat.

Den siste tiden har vi jo ved selvsyn fått innblikk i at kommunikasjonsferdighetene ikke nødvendigvis er den viktigste faktoren for en sametingspresident. Og personlig må jeg si at det å annonsere sin avgang to år før neste valg er tidlig. En merkelig situasjon også for oss i opposisjonen. Skal vi måtte ta på silkehanskene og la presidenten regjere i stillhet frem mot neste valg - "fordi han fortjener det" etter over tyve års innsats for samesaken? En valgkamp uten ytringer omkring sittende posisjon, fordi det er upassende, han skal jo tross alt snart gå av?

Jeg vet ikke, men jeg syns tiden for å nyte sitt otium for fullt først inntrer etter at den politiske karrieren er et avsluttet kapittel. Det heter jo fint på latin: otium cum dignitate. "Hvile med verdighet", det var det de sa i gamle Rom hvor man betraktet arbeid som et nødvendig onde. Det å ha frihet for alle slags bindinger og fri fra plikter gjorde det mulig å nyte en idealtilstand hvor både dannelse, kunstneriske aktiviteter og nytelse kunne settes i fokus. Min mening er at når man er i ringen - så er man i ringen. Vår fremste samiske toppleder er dessverre (eller heldigvis?) ikke fredet vilt for noen. Vedkommende skal ut på barrikadene for oss - og målbære vår politikk ovenfor omverdenen hver eneste dag. Det er min oppfatning.

Sametingspresidentens handlinger både skal og vil vurderes, av den enkelte velger, sine samhandlingspartnere, opposisjonen og av storsamfunnet kontinuerlig. Det hører med i byggingen av det samiske demokratiet.