DagaJuoga

ČSV !....og det i verdens rikeste land

2012-01-07T14:24:00.003+01:00

Stadig oftere dukker denne frasen opp i ulike sammenhenger den siste tiden. "... og det i verdens rikeste land!"

Da tenker jeg ikke på de som kanskje oftest og med mest mulig patos fremfører dette i forbindelse med politiske saker, nemlig fra den ytterste blå populistiske fløy - det vil si hvis de da ikke er opptatte med å snakke om nedleggelse av Sametinget, innvandringsstopp eller kultursløseri.

Nei, det har på sett og vis etablert seg som en slags ironisk sluttkommentar på enhver fille-sak som åpenbarer seg. For eksempel smørkrisen før jul, hvor mange, både innenlands og utenlands småhumret over den midlertidige mangelen på smør. Til og med rett før jul, ja - nettopp..... og det i verdens rikeste land!

Det er utfordrende å skape stort engasjement omkring politisk arbeid i samfunn hvor veldig mange - det store flertallet - har det nokså godt. Vi har sofavelgeren som jo gir uttrykk for det med sin bevisste, eller ubevisste unnlatelse av å benytte stemmeretten valgdagen. Og valgoppslutningen viser at nettopp hjemmesitterens eller sofavelgerens oppslutning omkring "hjemmesittersofa-partiet" utgjør en betydelig andel av de stemmeberettigede.

Er sofavelgeren et uttrykk for avmakt, politikerforakt, svakt kunnskapsnivå, politikeres manglende karisma og evne til å engasjere, konfliktfokusering, manglende interesse eller rett og slett et uttrykk for at folk har det .... nokså bra? Jeg er ikke forsker - så derfor lar jeg det henge i lufta. Historien om Obama er nettopp så interessant fordi hans kandidatur og engasjement evnet å vekke grasrota til engasjement omkring demokratenes kampanje og slagordene "Yes - we can!" og "Change!". Obama-bevegelsen gikk fra hus til hus, skaffet penger gjennom fundraising, brukte sosiale medier, hadde et tydelig budskap og en unik, historisk kandidat. Nå når Obama evt. skal gjenta bedriften ved kommende valg - er det tydelig at han etter sine år som president har havnet inn i et politisk landskap hvor det ikke er enkelt å levere endring eller de store reformer sånn helt uten videre.

Statsminister Jens Stoltenberg og hans støttespillere opplever samme vanskeligheter i møtet med FrP-retorikken. Magnus Marsdal skriver godt om dette i "FrP-koden" og tildels i artikkelsamlingen "Mannen uten egenskaper". Det er ikke lett å skape engasjement og gode, gamle bevegelser hos et folk hvis fremste utfordring kanskje er lavkarbodietten vi følger eller luksushuset vi ikke har råd til å skaffe oss.

"Velstands klage og fornem nød" pleide min áhkku å si. Jeg pleier av og til å låne det uttrykket der det måtte passe. I samepolitikken er det også sånn at det er vanskelig å berøre hjerter og skape slike folkebevegelser i 2012.

I samebevegelsens vugge har behovet for en ny ČSV-bevegelse blitt satt på dagsordenen. Jeg syns det er fantastisk at det var så mange som har møtt på møtet i Tana . Det er et kraftig signal til oss alle om at vi trenger mobilisering, felles saker, felles målsetninger i en positiv samisk ånd. Vi har også sett eksempler på at mange har engasjert seg på facebook i ulike grupper, for eksempel gruppa "Advokat for sjøsamene" hvor det settes fokus på sjøsamenes situasjon.

Kan dette behovet for samiske folkebevegelser, oppmaning til bredere folkelig engasjementet tolkes som en misnøye med de bestående organisasjoner, partier, kanaler og talspersoner? Til dels er det jo et faktum at en del av de som her tar tak i sakene kanskje ikke ser eksisterende kanaler som gode nok eller effektive nok for å få frem de sakene som de engasjerte viser oppmerksomhet omkring i denne mobiliseringen.

Vi samepolitikere bør se de gryende folkebevegelsene som en gylden anledning - vi bør aktivt oppsøke disse arenaene for å lytte, delta og sammen skape ny etterlengtet og virkningsfull politikk. Bevegelsene vil ganske sikkert skape nye politikere og vitalisere de mer erfarne politikere, rive folk opp av sofaen og ut av gammene til viktig fellesarbeid for samfunnsutviklingen.

ČSV !

Atomsikkerhet - kun for de spesielt interesserte?

2012-01-02T14:41:00.084+01:00

Den rolige julefreden ble smått forstyrret, kan man kanskje si, av nyheten om en atom ubåt i full brann i Murmansk. Nyheten ble ikke akkurat bedre av at fem russiske offiserer ble narkotatt på samme båten. Slå dette sammen med den informasjonssituasjonen som befolkningen opplever når det gjelder slike saker, så har du deg en skikkelig julegrøsser.

Jeg spurte noen av de andre jeg hadde rundt meg som vandret intetanende rundt i en hyggelig julestemning om de visste noe om ulykken da jeg ble klar over det hele. -Næi? var svaret, og så var det frem med mobiltelefonene for å sjekke det litt ustabile nettet etter noen nyheter. Absolutt ingen ble beroliget av den russiske informasjonsansvarlige i familien, noe som viser at tilliten til korrekt og tydelig informasjon om dette fra russisk side var mildest talt svak. Det er et stort paradoks i forhold til kunnskap og informasjon som er så livsviktig er så lite prioritert på mange vis. NRK hadde intervjuet folk på gata i Sør-Varanger som ikke visste om hele ulykken dagen etter.

Nesseby ligger bare 350 km unna Murmansk, det vil si rundt fire og en halv times kjøring. Om du syns det høres langt ut, så er det kanskje fordi du bor i en annen del av landet enn Finnmark. Til sammenligning så er det 406 km til Alta hvor vi bor, og vi hadde altså kjørt de fem og en halv timene til Nesseby i romjula hvor vi har mye slekt og venner. Radioaktivt utslipp fra Murmansk kan potensielt nå frem til Øst Finnmark på rundt to - tre timer gitt vindretningen.

Slikt radioaktivt utslipp kan ha mange konsekvenser. Blant annet kan det føre til skader på cellene, og dermed også DNA-skader samt andre alvorlige sykdommer.

Faktum er at Andrejevabukta har verdens største konsentrasjon av atomubåter og atomvåpen. Andrejevabukta ligger 55 kilometer fra norskegrensa, og jeg har fått anledning til å høre dyktige redaktøren for BarentsObserver Thomas Nilsen fra Barentssekretariatet foredra om dette ved to ulike anledninger. Her er høyradioaktivt atombrensel fra mer enn 100 russiske ubåter lagret i tillegg til store mengder flytende radioaktivt avfall. Kola atomkraftverk i Poljarnyj Zori er i drift med reaktorer som er 36 og 34 år gamle.

Norge har i 2010 kommet med en stortingsmelding om Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene . En viktig melding som etter min kunnskap har fått lite oppmerksomhet. Er det ikke påfallende at vi på Sametinget ikke har behandlet denne for eksempel? Jeg syns dette er en svært viktig sak, og det også fordi vi vet at diskusjonene om å etablere kjernekraftverk i Nord-Finland også er aktuell stadig vekk.

Vi vet hva Tsjernobyl-ulykken handlet om. Det radioaktive nedfallet ble ført inn over Norge fordi vindretningen stod i vår retning dagene rundt 26.april 1986. Regnvannet med de radioaktive isotopene ble tatt opp av gress og planter, og kom dermed inn i næringskjeden. Sauer og reinsdyr som beitet i de berørte områdene, fikk isotopene inn i kroppen. Cs-137, som har halveringstid på 30 år, finnes fortsatt i næringskjeden. Det er anslått at ulykken har kostet Norge om lag 650 millioner kroner inntil 2009. Sovjetiske myndigheter meldte ikke om ulykken før man i Sverige kunne registrere forhøyede stråleverdier i nærheten av ett av sine atomkraftverk.

Statens strålevern har hatt et eget overvåkingsprogram av utsatte befolkningsgrupper i forhold til radioaktive isotoper. Ja, du gjetter riktig, samene er blant disse gruppene, og det måles fortsatt den dag for å overvåke det radioaktive nivået hos den sørsamiske befolkningen. Rein spiser nemlig lav, og lav vokser sakte. Radioaktivt nedfall er derfor tilstede og omsettes i næringskjeden "saktere" for oss, slik at om man spiser mye reinkjøtt er man altså i en utsatt befolkningsgruppe. Det gjelder sikkert vilt generelt og annet som vi spiser og får inn i næringskjeden.

Sametinget har likevel ikke særlig til fokus på disse spørsmålene, i allefall ikke siden jeg ble valgt inn i 2009. Hvorfor ikke, kan man kanskje spørre seg. Jeg mistenker dessverre at dette er høyst tilfeldig. Man kan alltids argumentere omkring at Sametinget ikke har beslutningsmuligheter i slike saker, eller utenrikspolitisk påvirkningskraft nok. Da må man etter min mening også spørre seg om hva Sametinget i alle dager gjør i internasjonale miljøkonferanser som den i for eksempel Durban sist. Noen syns sikkert at Sametinget absolutt ikke har noe der heller å gjøre, men jeg er helt grunnleggende uenig i det. Urfolk er blant de som opplever utfordringene knyttet til global oppvarming, forurensing og miljøgifter bokstavelig talt sterkest på kroppen. Vi har en rett og en plikt til å delta i disse foraene. Jeg syns at både stortingsmeldingen om atomsikkerhet, atomsikkerhet og beredskap, informasjon til befolkningen og sikkerhet for oss som bebor disse nærområdene er avgjørende viktig.

Julekosen i Nesseby fortsatte tilnærmet ufortrødent selv om en gigantisk sikkerhetsrisiko for både oss, den oppvoksende generasjonen og generasjoner som ennå ikke er født faktisk utfoldet seg på andre siden av grensen. Sametingspresidenten rakk ikke å få inn en bitteliten appell om behovet for styrket atomsikkerhet i nyttårstalen sin heller. Noen som nevnte nordområdepolitikk? Ja, det ja. Den blir vel neppe behandlet i Sametingets plenum den heller, annet enn at sametingsrådet fremmer en uttalelse som er passelig rund nok.

Stod det noe om scooterkjøring der forresten?

Buorit juovllat ja ráfálaš ođđajagi

2011-12-28T00:06:00.000+01:00

Juletiden er en fin tid, det er gode dager sammen med familie og nære. Selv om det ikke har vært så mye sne hittil, så er julestemningen like god. Vi i vårt hus har både bakt, koset oss, hatt fine, gode dager sammen. Jeg håper det er sånn for dere som leser blogg også.

Samtidig er jula en tid for ettertanke. Ensomhet og sorg, slike følelser hører også hjemme i juletiden. Det er som om alle følelser forsterkes, og det gjelder også de triste tingene i livet. Selv husker jeg godt en jul hvor jeg var på en juleavslutning på jobben. Under salmen "deilig er jorden" strevde jeg med å holde tårene tilbake. Jeg sørget - og ordene fikk plutselig et helt annet innhold enn jeg tidligere hadde tenkt over. Da jeg kikket opp så jeg en nær kollega som hadde det på samme vis på andre siden av bordet. Jeg visste at hun sørget over en veldig kjær savnet en, det var også den første jula for henne uten den som hun savnet sånn.

Selv i lykkelige stunder - er det mange som har tanker for noen som er borte i livet deres. Det hører også med i disse dagene. En klem til deg om du har mistet noen som du var glad i året som gikk. En tanke til deg om du kjenner deg ekstra ensom i juletiden.

Sender et håp om at det nye året bringer nye muligheter for gode dager for oss alle.

Og det er ikke for seint for noen av oss å ta den telefonen, dra på det besøket eller sende en gammeldags "snail-mail" (altså - brevpost - det er veldig koselig - det syns jeg når jeg ser julekortene vi har hengt på pynt i gangen vår). Selv om dagene ubønnhørlig veksler fra julehøytid og over i ett nytt år med blanke ark og fargestifter til.

Presidentens kommunikasjonsferdigheter

2011-12-09T11:31:00.004+01:00

I morges på NRK Troms og Finnmarks radiosending hørte jeg at det var reist spørsmål omkring den neste presidentens språkferdigheter. I saken var gruppeleder Willy Ørnebakk (AP) intervjuet og han ble fremstilt som en av de mest aktuelle til å bli sametingspresident etter Egil Olli (AP).

Saken omhandlet altså det forhold at en eventuell sametingspresident bør beherske ett av de samiske språkene. Tidligere president Ole Henrik Magga (NSR) var intervjuet i sakens anledning, og han pekte på at Sametinget som er et organ for folket, måtte sikre at presidenten kunne kommunisere med folket (på folkets premisser). Også tidligere president Sven-Roald Nystø (NSR) uttalte seg, og han sa at det ville utvilsomt være en stor fordel om presidenten behersket samisk, men at han ikke hadde noen merknader til dette ut over denne betraktningen. Dr. juris Ánde Somby fremhevet at alle i Sametingets valgmanntall i utgangspunktet kunne være å betrakte som en mulig kandidat til presidentvervet.

Dette er et interessant spørsmål. Man kan si det som Somby - at alle i utgangspunktet er kandidater, men det stemmer kanskje ikke helt i den praktiske versjonen. I alle de grupper som stiller til valg foregår det et arbeid i forkant av nominasjonene. Den prosessen er dels bundet opp i formelle strukturer, men det er også en del uformelle forhold som griper sterkt inn i dette.

Valget av presidentkandidaten er et helt sentralt grep i forhold til resten av valget. Dette skjer kanskje også før nominasjonene har kommet igang i organisasjonen eller partiet også. Og det innebærer at det skjer en durabelig "siling" av kandidater veldig tidlig i valgprosessene, selv om dette skjer på forskjellig måte i de ulike grupperingene. Å velge en "feil" kandidat vil kunne være en betydelig risiko i forhold til selve valget, og også etter valget når man skal sikre at man oppnår innflytelse i samarbeid med øvrige grupperinger. Derfor er det viktig at alle grupperinger har en kvalitetssikring av egen kandidat i forhold til å nominere vedkommende som presidentkandidat.

Forskerne Eva Josefsen og Jo Saglie har vært redaktører for en ny bok som heter: Sametingsvalg. Velgere, partier, medier. Jeg har ikke fått lest boka, så det må jeg bare si - at dette er en forhåndsomtale uten å ha gått gjennom grunnmaterialet. Jeg var tilstede ved lanseringen av boka, og fikk da et inntrykk av emnene som forskerne hadde sett på i boka. Ett av temaene i boka var nominasjonsprosessene, og studien var en studie av nominasjonene i NSR og AP i enkelte kretser i forkant av sametingsvalget 2009. Denne artikkelen om nominasjonene av Eva Josefsen skal jeg lese grundig i jula, og jeg ser frem til det.

Kvalitetssikringen av presidentkandidaten skjer også på basis av mer uformelle prosesser, det organisasjonsinterne eller partiets indre liv har ulike praksiser og ulike verdier og egenskaper som de søker etter i valget av sine ledere. Likevel må man ikke utelukke at organisasjonene og partiene med tiden bør vektlegge denne delen av valgprosessen enda mer i de formelle prosessene. Begrunnelsen for dette kan hentes ut fra eksempler i andre valg, den siste tiden har vi særlig sett slike eksempler i kjølvannet av kommunevalget. Om kandidaten skulle ha forhold knyttet til sin person som kan bli en problemstilling etter valget, må organisasjonene og partiene være kjent med dette på forhånd. Om det er ukjent og kommer opp etter valget, vil det kunne resultere i politisk avgang for den enkelte - uansett hvor høgt i det politiske hierarkiet vedkommende sitter.

I slike presidentkandidatkåringer er det kanskje mer vanlig med fokus på det man har av kunnskaper om kandidaten på forhånd. Det kan handle om kandidatens tidligere politikergjerning, erfaring, kommunikasjonsferdigheter og språkferdigheter, utdanning og ikke minst kandidatens oppslutning i egne rekker og vedkommendes potensiale for oppslutning utenfor egne rekker. Mange ting vil kunne danne grunnlag for vurderingene som gjøres. Sist men ikke minst er det heller ikke urelevant hvilke andre kandidater som evt. stiller opp internt. Det vil kunne være en viktig faktor i slike prosesser.

Jeg syns Sven-Roald Nystø har en god tilnærming til spørsmålet om samisk språkbeherskelse. Det er utvilsomt en stor fordel om en evt. presidentkandidat behersker samisk. Om vedkommende ikke behersker samisk, så har forhåpentligvis vedkommende andre veldig gode egenskaper som gjorde det aktuelt å nominere personen som presidentkandidat.

Den siste tiden har vi jo ved selvsyn fått innblikk i at kommunikasjonsferdighetene ikke nødvendigvis er den viktigste faktoren for en sametingspresident. Og personlig må jeg si at det å annonsere sin avgang to år før neste valg er tidlig. En merkelig situasjon også for oss i opposisjonen. Skal vi måtte ta på silkehanskene og la presidenten regjere i stillhet frem mot neste valg - "fordi han fortjener det" etter over tyve års innsats for samesaken? En valgkamp uten ytringer omkring sittende posisjon, fordi det er upassende, han skal jo tross alt snart gå av?

Jeg vet ikke, men jeg syns tiden for å nyte sitt otium for fullt først inntrer etter at den politiske karrieren er et avsluttet kapittel. Det heter jo fint på latin: otium cum dignitate. "Hvile med verdighet", det var det de sa i gamle Rom hvor man betraktet arbeid som et nødvendig onde. Det å ha frihet for alle slags bindinger og fri fra plikter gjorde det mulig å nyte en idealtilstand hvor både dannelse, kunstneriske aktiviteter og nytelse kunne settes i fokus. Min mening er at når man er i ringen - så er man i ringen. Vår fremste samiske toppleder er dessverre (eller heldigvis?) ikke fredet vilt for noen. Vedkommende skal ut på barrikadene for oss - og målbære vår politikk ovenfor omverdenen hver eneste dag. Det er min oppfatning.

Sametingspresidentens handlinger både skal og vil vurderes, av den enkelte velger, sine samhandlingspartnere, opposisjonen og av storsamfunnet kontinuerlig. Det hører med i byggingen av det samiske demokratiet.

Ikke ta skolene våre!

2011-11-25T14:44:00.001+01:00

I Porsanger kommune foregår den lokale årlige budsjett-øvelsen. Det er nok lite lystelig sett fra et kommunalpolitisk ståsted. Likevel syns jeg det er meget alvorlig at kommunen igjen vurderer å legge ned både Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter og Børselv oppvekstsenter hvor det er mest kvenske, men også noen samiske elever.

Oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen på Sametinget har vært på besøk hos disse to skolene nylig i forbindelse med behandlingen av Sametingets opplæringsmelding . Jeg reflekterte mye i løpet av denne reisen, og særlig fordi vi så og erfarte at begge disse skolene er så sentrale i forhold til ivaretakelsen av både samisk og kvensk kultur i kommunen.

La meg starte med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter. Der fikk vi treffe engasjerte lærere som har stått på over lang tid med å revitalisere samisk språk, og det å ta vare på og å støtte opp om sjøsamisk kultur. Etter min mening er disse lærerne ekte hverdagshelter. Og vi traff elever som var flinke, ansvarsfulle og veldig trygge på sin egen identitet. Det var godt å komme dit, og veldig godt å oppleve et miljø der det sjøsamiske var så naturlig ivaretatt.

I Børselv fikk vi se en godt drevet skole hvor det er et flertall av kvenske elever. Vi traff skolelederen som tok veldig godt imot oss. Veggene var fulle av spennende elevarbeider, og det var også en skole hvor man hadde satset på skolemåltidet - noe vi husker at ble lovet av regjeringspartier før forrige stortingsvalg, men som denne skolen hadde greid å virkeliggjøre, selv med trange budsjetter.

Vi, sametingspolitikere, fikk virkelig kjenne på de lange avstandene som små barn helt ned i førsteklasse skal måtte reise hver dag til og fra skolen hvis kommunen virkelig legger ned disse skolene fordi de må spare penger.

Og det bringer meg over på sametingsrepresentanten fra Høyre, Knut Roger Hanssen. Hanssen er nå nyvalgt ordfører i kommunen - og det er han og hans flertall som kommer til å avgjøre budsjettforslaget som rådmannen har lagt frem. Det betyr at hans to politikerroller - på den ene siden sametingsrepresentant - på den andre siden ordfører - må forenes i en tanke og samme gjerning.

Dessverre er jeg usikker på om akkurat det er særskilt vanskelig for Hanssen. Kanskje skal man være glad for at politikere er konsekvente, men jeg håper faktisk fortsatt på at samepolitikeren i ham vinner frem med fornuft om hva som her er rett å gjøre, selv om det er slik at kommunens pengekasse er tom i Porsanger. Han burde ha gjort flere gode allianser med andre politiske miljøer i kampen for den flerkulturelle bygda si. Ikke minst for å berge skolene, siden det også foregår hard omstilling som følge av at forsvaret fortsatt bygges kraftig ned i Porsanger.

Foreldrerepresentanter fra disse to skolemiljøene har virkelig stått på for å forsøke å berge hjertet i bygda si, skolen. De er slitne av å ha kjempet denne kampen mange ganger før. Den sjøsamiske kulturen er under stort press, og har vært dette over lang tid. Saken om kystfiskeutvalget har heller ikke snudd denne situasjonen, og det er helt sant at Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter er en viktig kjerne for sjøsamisk kulturs fremtid. Foreldrene har iherdig tatt opp denne saken lokalt, til Sametinget og til nasjonale myndigheter og politisk nivå. De har blitt møtt med skuldertrekk hele veien sier de.

Saken om det kommunale selvstyret og bygdeskolenes nedbyggingstakt har vært på tapeten lenge. For meg som er politiker på Sametinget føles det som om man raser hodet inn i steinveggen som heter kommunalt selvstyre. Det kan vi likevel ikke la oss stoppe av. Jeg føler stort ansvar ovenfor de kommunale skolene det her er snakk om.

Det er viktig at Sametinget stiller opp for disse lokalsamfunnene, det handler om legitimitet og hva vi som parlament bør og skal være opptatt av. Neste uke når vi treffes i Karasjok til komite- og plenumsmøter vet jeg at det er mange som følger forhandlingene våre.

De tror på at Sametinget faktisk kan gjøre en forskjell, også når det er snakk om at skolene trues av nedleggelse.

Brennpunkt og programmet Førsteretten

2011-11-20T23:50:00.014+01:00

Denne uken viste NRK brennpunktprogrammet "Førsteretten". I den sammenheng ønsker jeg å komme med noen kommentarer.

1. Finnmarkskommisjonen har følgende mandat: Finnmarkskommisjonen skal på grunnlag av gjeldende rett kartlegge innholdet i og omfanget av gruppers og enkeltpersoners eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser i Finnmark. Det innebærer at kommisjonen skal kartlegge både nordmenns, sjøsamers, reindriftssamers og andre gruppers eksisterende rettigheter. Det skal ikke konstrueres "nye" rettigheter og kartleggingen skal heller ikke ta utgangspunkt i noens DNA-profil. Slike utmarkskommisjoner har forøvrig virket i både Troms og Nordland tidligere.

2. Sjøsamer er likeverdige alle andre samer og alle andre mennesker. Det skal sies at sjøsamene har opplevd hardere fornorsking, mer systematisk rettighetsfrarøving og sist men ikke minst så har Sametinget sviktet sjøsamene fullstendig i forhold til Kystfiskeutvalgets forslag. Dette beklager jeg sterkt, og jeg skulle ønske at Sametinget hadde sikret at sjøsamenes historiske rett til fiske ble anerkjent.

3. Kvenene er samenes broderfolk, og det er regjeringen som har utformet den politikk som føres ovenfor kvenene. Sametinget har ikke besluttet hvilken status kvenene som folk har, og vi samer burde vite bedre enn mange andre hvor viktig språk og kultur er for folk. I mange saker burde og kunne vi med stor fordel gjort felles arbeid. Det er synd at Sametinget ikke fremstår som en støttespiller for kvenenes arbeid for å ivareta sitt språk og sin kultur.

4. Etter min kunnskap har ikke Sametinget utarbeidet noen overordnet prinsipiell holdning til DNA-basert forsking. Det er mye som skjer på feltet i dag, og Sametinget må fokusere på de prosesser som er knyttet til arbeidet med ny bioteknologilovgivning. DNA-basert forsking er hovedsaklig interessant i medisinsk sammenheng, selv om det sikkert kan ha stor interesse i forhold til arkeologi og historie også. Derfor imøteser jeg gjerne en sak med dette som utgangspunkt til Sametingets plenum.

5. Det stilles ingen krav om "riktig" DNA-profil for å skrive seg inn i sametingets valgmanntall. Det som kreves er en språklig tilknytning i form av at du, dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre må ha hatt samisk som hjemmespråk. Det andre kriteriet er jfr. loven at du selv erklærer at du oppfatter deg som en same.

6. Det er ikke sant at Sametinget konsekvent nekter forsking på blant annet de skoltesamiske levningene som ble gjenbegravet i Neiden tidligere i år. Disse levningene var for det første røvet ut av gravene, og lå i universitetsmagasinet tilgjengelig for allverdens forsking i 100 år. Ingen kan klage på at ikke forskingsinteressene har vært ivaretatt i denne sak. Gjenbegravingen var en viktig sak, og berører et felt som handler om etikk og moral. Det er tatt prøver av alle de 94 som ble gjenbegravet, slik at forskingsformål fortsatt kan ivaretas for de gode forskingsprosjektene. Det er ingen forskingsprosjekter som har søkt om tilgang til dette materialet foreløpig. Man må påpeke at raseforsking har foregått på samer i lang tid. Disse forskingserfaringene har muligens hatt sin skadevirkning i forhold til å se nytten eller behovet for forsking. Sametinget har en viktig jobb å gjøre ved å etablere nasjonale urfolksstandarder for forskingsprosjekter.

7. Når det gjelder næringskonflikter eller rettighetskonflikter i det norske samfunnet, så ville ingen ha tenkt tanken at DNA skulle ha noe som helst med det å gjøre. Hvilken relevans har det i forhold til Finnmarkskommisjonens arbeid? Dette er en gedigen feilaktig slutning å trekke frem DNA i en sånn sammenheng. Språk og kultur trenger ikke ha med DNA å gjøre.

Programmet reiste mange spørsmål, men var skjemmet av en uryddig tilnærming til det som må anses for folkeopplysningsdelen. Man hadde ikke gjort det nødvendige grunnarbeid med å presentere mange av disse sakene på et korrekt grunnlag. Dette skjemmet ellers et program som lett hadde kunnet blitt stående som "samepolitisk ABC". Med det mener jeg at enhver samepolitiker bør kunne svare godt på spørsmålene som programmet reiser. Dessverre var det også eksempel på samiske talspersoner i programmet som etter min mening strøk i den samepolitiske ABC eksamenen.

Det er kanskje det aller mest problematiske i kjølvannet av programmet.

Urfolksbyen Tromsø ble ikke Romsa fullt ut

2011-10-26T14:27:00.011+02:00

Det nye byrådet i Tromsø vedtar ventelig i dag å trekke søknaden om å bli innlemmet i samisk språkforvaltningsområde. Jeg blir opprørt over det, selv om det er både varslet og ventet. Den opplevelsen deler jeg med flere dyktige bloggere/skribenter, som for eksempel Pål Hivand og Siri K. Gaski. Javisst gjør det vondt når man opplever seg avvist og overkjørt på denne måten. Jeg er gruelig skuffet over studentbyen min, over stedet der jeg har tilbragt store deler av voksenlivet, født mine tre barn og hvor vi har vårt lille hjerte begravet på Elverhøy.

Tromsø som internasjonal urfolksby er et konsept som det har vært jobbet mye med. Ideen om et vibrerende sted hvor pulsen omfatter og inkluderer alle som bor i byen som ekte Tromsø-folk, hvor lokale og internasjonale kapasiteter utveksler ideer og bryner seg intellektuelt på hverandre mens natta er lang og innholdsrik. Det gikk et kollektivt og sukk av selvtilfreds bekreftelse gjennom oss alle når selveste Mandela-konserten i 2005 tonet ut vår felles magiske opplevelse med ordene fra Nelson Mandela om at vi er alle afrikanere (noe som jo reint faktisk er objektivt sant).

Så var det OL i Tromsø da. Der var det ikke måte på hvor inkludert det samiske Tromsø/Romsa var i planene. Dessverre endte den saken i et gedigent felles mageplask. Skuffelse.

Ideen om Tromsø inn i forvaltningsområdet for samisk språk er en sak som har vokst frem over tid. Saken var kanskje ett uttrykk for en sak hvor forankringen og oppslutningen omkring arbeidet ikke var så utbredt som det måtte være, selv hos de samiske interessentene som er direkte berørt av saken.

Her i Alta har temaet også kommet opp. Det avgåtte kommunestyret har vedtatt at saken om Alta inn i forvaltningsområdet for samisk språk skulle utredes. Altas nye flertall har gitt uttrykk for at de skal se på saken, men at de ikke regner med at de vil gå for det ved denne korsveien. Det som skiller Alta og Tromsø er kanskje sjokket over negativt oppgulp i forbindelse med saken. I Alta diskuteres samesaker hele tiden i lokale medier. Det er krasse fronter og mye som kommer til uttrykk på godt og vondt. Derfor blir kanskje ikke akkurat denne språkforvaltningssaken så fremtredende heller. Dessuten druknet den i andre saker som sykehus og bompenger i kommunevalgkampen. I Tromsø hvor ideen om dette pulserende mangfoldet har en viss kollektiv bevissthet, så er kanskje sjokket over at grumset finnes der - like under overflaten - mye større. Slik sett er et vedtak om å trekke søknaden om å bli innlemmet i samisk språkforvaltningsområde direkte i motsetning til denne kollektive Tromsø-identiteten, og det er merkfundig å se såkalte liberale partier gå i bresjen for å si nei takk til ordninger som bedre ivaretar ulike folks ulike behov.

Sist ble ordningen med samelovens språkregler evaluert i 2007. Mange spørsmål bør belyses videre i den sammenhengen. Hva får befolkningen av tjenester innen forvaltningsområdet og hva får man ikke? Hva får den samiske befolkningen av tjenester utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og hva får de ikke? Det var grunnen til at jeg foreslo en samisk brukerundersøkelse som ny sak i Sametinget. La gå at posisjonen tolket dette til å være en språkundersøkelse som de har varslet at de setter igang, for det trenger vi også. Nå er det også varslet en revisjon av sameloven. I den sammenhengen borger det for å tenke gjennom ordningen som helhet for å tilpasse ordningen slik at flest mulig samer kan få et bedre tjenestetilbud.

Jeg funderer på om det ikke er mer formålstjenlig å finne en egen løsning for de større samiske byene. Vi i NSR har jo hatt samisk bypolitikk på agendaen lenge (først med egen plan i 1998, deretter denne nye som vi vedtok i 2007). Nå har tilogmed AP også dukket opp på arenaen. Vi må nå spørre oss selv om vi kan oppnå mye av det som har stor betydning for samer i større byer gjennom andre strategier? En egen ordning for store byer med større andel samisk befolkning er kanskje en mer konstruktiv tilnærming. Det er mulig å oppnå, og først og fremst om byenes samer går sammen om å definere hvilke samfunnsområder hvor man ønsker bedre løsninger enn i dag. Deretter må man jobbe med å få dette forankret i kommunen. I Tromsø har Tromsø sameforening i ti år arbeidet med å få forankret konseptet urfolksbyen Tromsø. Det har resultert i språksenter og samisk uke blant annet. Denne strategien bør man ikke forlate i besvikelsen over dagens vedtak. Man bør heller børste støv av den - og kreve inn konkret samisk byutvikling som et plaster på såret fra dette nye byrådet som har klappa igjen døra for samene for fullsatt publikum.

Så syns jeg dessverre også at jeg har registrert at de sentrale myndighetene på snedig vis benytter seg av å definere snevrere med tanke på samiske behov rent allment i forhold til disse forvaltningsområdene, slik at de som er bosatt utenfor - de blir heller ikke inkludert i reformer og ordninger der språkforvaltningsområdet slett ikke burde være fremtredende. Ett eksempel er samhandlingsreformen hvor både HOD og stortingskomiteen var veldig opptatt av innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, noe som slett ikke var relevant etter mitt syn når det kommer til en felles ambisjon om en likeverdig helsetjeneste.

I morgen er det dagen derpå - og Tromsø ble ikke Romsa slik vi kunne tenke oss. Vi må starte med en gransking i speilet og spørre oss om hva vi ville med dette, og hvordan vi likevel kan oppnå det selv om symbolsaken Tromsø ble til Romsa har gått på et stort hvileskjær.

Og det fineste med dagen derpå er at det gjerne kommer mange flere nye dager deretter - og med det mange nye sjanser til å finne gode løsninger.

Vi må sikre den samiske dimensjonen i barnevernsløftet!

2011-10-19T21:02:00.004+02:00

Disse siste to dagene har jeg vært på konferansen "Et barnevern til det beste for samiske barn" som vi har hatt her i Alta. Konferansen var både tankevekkende og lærerik. Hovedfokuset var på barnevernsarbeidet og behovene og rettighetene som de samiske barn og unge har. Det er et fokus som vi må holde fast på, fordi de barn og unge som er i kontakt med barnevernet er utsatt og sårbare.

En refleksjon jeg satt med var at det skjer mye bra og positivt i forhold til utviklingsarbeid og faglig innsats på flere nivåer når det gjelder dette temaet. Jeg vil fremheve at det arbeidet som har skjedd, blant annet på Høgskolen i Finnmark når det gjelder utdanningene som sosionom og barnevernspedagog i 25 år nå, har vært et veldig viktig arbeid. Det er stort behov for samiske barnevernsarbeidere og sosionomer, og det er viktig at man fortsatt arbeider med å sikre denne kompetansen. Så gledet det meg ekstra at rektoren ved Høgskolen i Finnmark Sveinung Eikeland gikk langt i å love en masterutdanning i sosialt arbeid med samisk språk som et satsningsområde.

Jeg må også berømme forskerne Merete Saus og Else Boine som arbeider ved RKBU (Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge - Nord) for det pionerarbeidet de har stått i bresjen for. I mange år har de jobbet for å sikre enda mer kunnskap om samiske barn og unge samt de tilpasninger som må skje for at disse skal få et best mulig tilbud under krevende omstendigheter.

Et annet område jeg ønsker å fremheve som veldig bra, er Bufetats arbeid hvor de har etablert kompetansesenter for den samiske befolkningen, lokalisert ved familievernskontoret i Karasjok. Der arbeider også en virkelig ressursperson i forhold til temaene, Eilif Nordvang også. Nordvang minnet klokelig om at vi må holde fokus på innsatsen som kan gjøres FØR det blir nødvendig med omsorgsovertakelse i det hele tatt. Og det har han helt rett i.

På SANKS har det skjedd masse banebrytende arbeid, og forsker Cecilie Jávo holdt et spennende innlegg om kultur, oppdragelse og adferdsproblemer. Hun er også en riktig samisk fagpioner. Vi fikk også høre om det forebyggende perspektivet fra familiebehandlingsenheten ved SANKS.

Det skjer veldig mye innenfor feltet for tiden. Barnevernpanelet har akkurat levert sin rapport hvor det blant annet fremkommer at panelet har noen gode forslag:
1. Barnevernpanelet vil at alle barn på norsk jord skal sikres likt rettsvern og en kompetent barnevernstjeneste uavhengig av bosted.
2. Det blir utarbeidet forskrifter som sørger for at det er en tydelig kommunisert forpliktelse mellom lov og konvensjon, slik at praksisfeltet faktisk lever opp til det konvensjonen sier.
3. Sametinget, som er et parlamentarisk folkevalgt organ med konsultasjonsavtaler med departementene, konsulteres om eventuelle endringer i Barnevernloven, nødvendig utarbeiding av nye forskrifter eller endring av eksisterende forskrifter for at samiske barn og andre minoritetsbarn får et kulturelt treffsikkert barnevern.
4. Representanter for ulike etniske minoriteter i Norge konsulteres og trekkes inn som høringsinstanser i forbindelse med eventuelle endringer i Barnevernloven og ved utarbeiding av nye forskrifter som sikrer at deres kulturelle, språklige og religiøse tilhørigheter blir tatt hensyn til.
5. Barnevernet må forpliktes til kultursensitive praksiser; herunder å tilpasse tiltak barnets kulturelle tilhørighet og å sørge for tolk der dette er nødvendig.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) har også varslet et Barnevernløft. Det er viktig, og for å sikre at Sametinget prioriterer denne saken, ønsker jeg at det samiske innholdet i Barnevernløftet blir behandlet av Sametingets plenum. Det er viktig at vi samepolitikere får anledning til å gi innhold til løftet for å sikre at vi dekker brede felter av de behov som samiske barn og unge har.

Det er noen områder som jeg mener er viktige fremover:
- vi arbeider for å rekruttere flere samiske fosterhjem i alle områder
- ordningen med Barnehus sikres et samisk innhold
- avklaringer av ansvarsforhold når det gjelder Bufetats arbeid med samiske barn, unge og familier - har region Nord et regionalt eller et nasjonalt ansvar?
- sikre samisk innhold og språk i barnevernsfaglige og sosialfaglige utdanninger
- mer utviklingsarbeid når det gjelder metoder, praksiser og tiltak for samiske barn og unge
- at kommunale barnevernstjenester rustes opp
- at det forskes enda mer i forhold til kvantitative områder - og langtidsforsking hva angår konsekvenser for samiske barn og unge som har vært fulgt opp av barnevernet
- sikre samisk kompetanse i barnevernsnemnder og i forhold til sakkyndige i slike saker

Avslutningsvis skal jeg si at Sametingets jurist Ingeborg Larssen gjorde en flott innsats på konferansen i forhold til et tema det var tydelig at hennes hjerte brant for. Hun tok opp og klargjorde samiske barns selvstendige rettigheter i forhold til samisk språk og kultur når de er på sitt svakeste: nemlig når de trenger omsorg fordi det svikter rundt dem. Det tror jeg mange la godt merke til i salen.

Skulle ønske denne saken ble like godt besøkt som den forrige bloggsaken jeg skrev. Det tror jeg dessverre ikke, men det hadde kanskje gjort veldig mye mer forskjell for mange om fokuset hadde vært like stort på dette området som på visse andre.

Kampen for retten til å vise ræva

2011-10-15T15:09:00.006+02:00

I den senere tid har det vakt oppsikt at en representant på Sametinget har funnet sin kampsak i forhold til å stille opp i truse, hofteholdere og høyhæla sko på Tanabru som reklamefigur for en hårfrisør. Márjá Therese Nordsletta Aslaksen er nestleder i Sametingets møtelederskap og leder for Sametingets plan- og finanskomite og representerer lista Samer bosatt i Sør på Sametinget.

Det er jo i og for seg bra at man finner seg en sak som man mener det er verdt å kjempe for, og representanten påstår selv at dette er et tiltak for å vise at man ikke trenger å være syltynn for å stille opp i hofteholdere på Tanabru. Videre sier hun at dette er et slag for næringslivet.

Jeg for min del tenker at det er merkelig at en ledende samepolitiker som dette ikke har benyttet Sametingets arenaer for å ta opp disse viktige sakene. Etter det jeg vet har hun som representant denne perioden fra vi ble konstituert i september 2009 ikke tatt opp en eneste gang hva man skal gjøre for å få fokus på sunnere idealer eller hva man skal gjøre for det samiske næringslivet for øvrig. Representanten har denne perioden fremmet forslag om en eneste ny sak, og det omhandlet skyssordninger i Oslo.

Så da er det vel kanskje slik at Sametingets formelle fora ikke er så virkningsfulle med tanke på oppmerksomhet som hvis man rett og slett viser frem ræva si.

Jeg blir en smule oppgitt av denne 2011-varianten av samisk kvinnefrigjøring. Strategien hvor folkevalgte heller velger å eksponere seg i dette formatet fremfor å jobbe gjennom de ordinære politiske kanalene er mildest talt en flau falitterklæring. Jeg tror egentlig at dette er et utslag av reinhekla ekshibisjonisme skal jeg være helt ærlig.

Så husker jeg godt at det ble skikkelig debatt da daværende sametingspresident Aili Keskitalo var med på legge ned grunnsteinen for det som i dag er Thon-hotellet i Kautokeino. Og vi glemmer vel heller ikke det enorme oppstyret da hun i forbindelse med valgkampen gikk på en catwalk for å vise frem samisk design i ett arrangement som Oslo Sámiid Searvi hadde organisert. Nåværende sametingsråd Marianne Balto hadde følgende kraftsalve som hun fyrte av dengang da: "Aili Keskitalo viser uansvarlighet. Samepolitikken degraderes til moteshow." Hvor blir det av den harmdirrende Balto denne gangen? Nei, det har nok mye godt noe å si hvem det er som gjør hva tror jeg.

På Facebook raser debatten for og mot rompa - kanskje særlig for rompa, spesielt etter at Samisk KvinneForum(SNF) nå har tatt opp saken. SNF har skrevet brev til Sametingets møteleder og Sametingets president om blant annet Sametingets likestillingspolitikk. I brevet stilles det en del relevante spørsmål etter mitt syn, så det skal bli interessant å se svaret fra møteleder og president.

For mange inngår dette i en serie av idiotiske saker som kommer fra Sametingets representanter. Enten det er snakk om å anmelde seg selv, lage egne leiebilselskaper for så å leie egen bil, Playboy-bunny etterpåfester i Karasjok eller mindre lovovertredelser så må vi erkjenne at det nok i samlet sum også har effekt på Sametingets omdømme og gjennomslagskraft på lengre sikt. Nå er det jo slik at Sametingets politikere ikke er alene om negative oppslag i verden. Hoksrud-saken, Birkedal-saken, Berlusconi sine Bunga Bunga partyer og Storbritannias forsvarsminister Liam Fox som måtte gå av i går er eksempler som viser at privatlivets utfoldelser har sin pris i form av saftige medieoppslag. En viss forskjell er det selvsagt, men Sametinget er en institusjon som kanskje ikke har nok oppspart omdømmekapital til å tåle slike ting like godt.

Tilslutt: jeg ble sitert humrende i Ságat, og det har dessverre sammenheng med at jeg ikke var modig nok til å påpeke overnevnte som min personlige mening. Man vet at man vil bli møtt med påstander om sjalusi og referanser til egen kropp om man ytrer seg i slike sammenhenger, og facebook-debatter om SNF viser at det er akkurat det som skjer. Jeg syns det er problematisk at man unngår å kommentere denne saken fordi slike mulige personrettede reaksjoner fungerer som en slags gapestokk om du påpeker keiserens manglende klær i bokstavelig forstand. For å avklare slike ting en gang for alle: jeg er ikke sjalu, ikke særskilt opprørt, men jeg syns hele rompesaken er direkte latterlig og nesten litt ydmykende for en kvinnelig politiker som ser seg nødt å bruke kroppen sin fremfor ord - enda hun som representant, komiteleder og i møtelederskapet kunne ha brukt de politiske kanalene for å gjøre en forskjell. En litt emmen smak er det også over at viktige saker som næringsutvikling og kroppsidealer settes inn i en direkte fordummende kontekst som dette reklamestuntet for en frisør.

Jeg for min del vil jobbe for et samfunn der jentungen min eller andre oppvoksende jenter ikke trenger å trekke i hofteholder for å få sagt noe om viktige saker. Og selv om Aslaksen kanskje heller ikke egentlig trenger å trekke i hofteholder, så har hun jo på sett og vis demonstrert at hun får langt mer positiv oppmerksomhet for det enn det politiske arbeid hun ellers besørger.

Utdanningsmelding i komitebehandling

2011-09-30T08:48:00.004+02:00

Forrige uke fikk vi presentert sametingsrådets forslag til utdanningsmelding.

Vi har venta lenge på saken i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen. Endelig en utdanningssak! '

Og det er nok ikke bare vi som har ventet på dette, fordi en av de ting som folk oftest tar kontakt med meg om - er nettopp undervisningstilbudet som barna deres får - eller ikke får.

Mange vet at det er kommunene som har skoleeieransvaret i grunnskolen. Det fører til at det er veldig mange ulike løsninger når det for eksempel gjelder undervisning i faget samisk rundt omkring. En del av utfordringen med å høre til et permanent mindretall, som vi samer gjør, er at man lett blir saldert bort fordi det angår så få. Det er et stort problem, fordi det er snakk om helt grunnleggende rettigheter for vår del: retten til eget språk og undervisning om tema som er viktig for oss.

Riktig mange av våre samepolitikere går på barrikadene for bygdeskolene, men alle som en har hittil måttet knele for det kommunale selvstyret. Og kommunalt selvstyre skal man ikke spøke med her til lands, selv ikke om det skulle handle om samiske barns rettigheter til å få undervisning i sitt eget språk. Det hjelper ikke med allverdens gode internasjonale konvensjoner og hjemlige lover og forskrifter som gir uttrykk for at ungene har rett til undervisning i eget språk.

Og er det så omkostningsfullt for kommunen og kommunens politikere å se litt gjennom fingrene med det egentlig? Med et skuldertrekk viser de til utsultet kommuneøkonomi og mangel på lærere. Og uansett påpeker de at de heller ikke får fullrefundert utgifter til denne undervisningen. Så da så!

Sametinget har diskutert skoleeeierskap for de samiske statlige videregående skolene i flere omganger. Det blir tema også denne gangen i komiteen. I utdanningsmeldingen vi har fått til behandling er det tydelig formulert: mange er skjønt enige om at staten bare skal fortsette å ta ansvar for de samiske videregående skolene, selv om signalene har vært tydelige om hva utsiktene for dette vil være mange ganger. Det er stemmer som tar til ordet for at staten kan overta eierskap for flere kommunale grunnskoler som er nedleggingstruet. Det avvises bestemt av statssekretær Lisbeth Rugtvet i Kunnskapsdepartementet.
Spørsmålet om bygdeskolene, de videregående skolene og andre viktige skoleutfordringer vil nok Oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen diskutere heftig frem mot neste plenum.

Tema som meldingen berører (i ulik grad) i sin nåværende form:
- Sametingets rolle i skolesammenheng (premissleverandør, ombud, forvalter eller tilsynsfører)
- Situasjonen i forhold til opplæring i og på samisk
- Fag- og timefordeling
- Innhold, verdier og kvaliteten i opplæringen
- Læremidler
- Samiske læreres arbeidsvilkår
- Rekruttering og kvalifisering av lærere
- Voksenopplæring
- Mobbing
- De statlige samiske videregående skolene

Hvis du har innspill eller synspunkter, så tar vi i komiteen mer enn gjerne mot disse. Jeg er saksordfører for saken, og Geir Johnsen (AP) er skyggesaksordfører.

Valgets kvaler og andre valgløfter

2011-09-05T12:10:00.000+02:00

En kort og annerledes valgkamp går mot slutten.

Vår lokale liste for SáB/SfP har hatt stands, deltatt i debatter, skrevet leserinnlegg og vært i media. Jeg håper at vi får inn minst en representant. Det vil isåfall være første gang vi er representert i kommunestyret i Alta. John Harald Skum er en sindig og erfaren mann som kan gjøre mye bra i kommunestyret.

Våre hjertesaker handler blant annet om god undervisning i samisk i Alta. Den samiskundervisningen vi fører i kommunen skal være av de beste på feltet. Det innebærer at vi må gjennomføre et samisk skoleløft i kommunen. Forresten syns vi at det er viktig at ungene får mulighet til å lære både kvensk/finsk og russisk i større grad enn nå. Språkkunnskapene er viktig i nord, og kanskje ett av de beste bidragene til fremtiden i nordområdene er enda bedre kommunikasjonsmuligheter.

Vi skal også jobbe for mer kulturtilbud i Alta. Det betyr styrking av Bossekopmarkedet, Samisk vinterfestival, Rairufestivalen og Sjøsamiske dager. Kulturskolen bør ha et innhold hvor samisk, finsk og russisk kultur også vektlegges. Dessuten mener vi at kommunen bør støtte opp om Samisk språksenter i større grad enn i dag. Språksenteret er en sentral instans i å utvikle og sikre samisk språk for fremtiden her i Alta.

SfP mener at helse- og omsorgstilbudene er sentrale i ulike faser av menneskers liv. Vi ønsker å arbeide for å sikre akuttfunksjoner og styrket fødetilbud i Alta. Samhandlingsreformen skal føre til et bedre og mer likeverdig helsetilbud til alle, og vi vil gjennom arbeidet i kommunepolitikken sikre at det legges vekt på samiske forhold i tilretteleggingen av tilbudene.

Når det gjelder næringsutvikling, ønsker vi Alta inn under Sametingets virkemiddelordninger for næringsutvikling. De samiske perspektivene må innarbeides i samfunnsdelen av arealplansarbeidet i Alta kommune. Vi ønsker at det reetableres fiskemottak i Altafjorden, og at det satses på å ruste opp havnene. Det skal etableres flere lukkede oppdrettsanlegg og næringen skal bidra med arealavgift til kommunen for arealer som utnyttes til oppdrettsvirksomhet.

Vi ønsker at det samiske Alta skal synliggjøres gjennom at det offisielle Alta også har et samisk innhold. SfP vil at Alta skal komme inn under forvaltningsområdet for samisk språk.

Dette er noen av sakene vi er opptatt av. Vi vet at det ikke kommer på plass av seg selv. SfP kan puffe de andre gruppene i riktig retning for å få et mer mangfoldig og moderne Altasamfunn.

Valgdagen kommer svaret på om velgerne ønsker at vi skal være med på å påvirke Alta kommune gjennom arbeid i kommunestyret.

Spennende er det! Godt valg!

Fashionblog

2011-08-14T11:19:00.004+02:00

Jeg har jo lenge lovt en glidning over mot fashionblog:) Så siden det verste som fins er politikere som ikke innfrir løftene sine, så slår jeg til med bilde av kofta som jeg har sydd til åtteåringen i sommer. Jeg har som alle andre i denne "performance-tiden" hvor vi gjerne blogger om den danderte talgelysoppsats som vi har på toalettet, eller poster bilde av vår vellykkede bakst på facebook og generelt iscenesetter oss selv på så mange ulike vis via sosiale medier - allerede hatt skrytebildet ute på facebook.

Noen sier at de mest vellykkede brukere av sosiale medier får mye respons på innleggene sine. Som oftest får jeg oppmuntrende "liker" fra mamma og pappa og noen til som jeg er glade i. Skrytebildet av åtteåringen i Alta/Kvalsundkofte skapte imidlertid en spennende debatt om bruken av kofta. Er det familietilhørigheten som skal avspeiles i koftebruken eller kan også stedsidentiteten være viktig?

Noen mente at det helt klart er familietilhørigheten som avgjør hvilken kofte man kan bruke. Andre mente at man også kan bruke "stedets" kofte om man bor der. Datteren min på åtte har selv klare meninger om dette, og har allerede stilt meg mange spørsmål om det hele. Hun sier at hun er fra Alta, og at hun gjerne ville ha en Altakofte. Hun har jo bodd her siden hun var året gammel, så det kan jeg forstå. Med mor fra Nesseby og far fra Nesseby/Tana, så har hun gått hele livet i Nessebykofte.

Alta/Kvalsundkofta er ei nydelig kofte som er rekonstruert på basis av eldre bilder og gamle plagg. Noen mener kanskje at sånne kofter - hvor bruken ikke har vært kontinuerlig - ikke er en helt "ekte" kofte. Jeg er helt uenig i det. Da jeg tok Alta/Kvalsund kofta som jeg har sydd på SOL-kurs med til en lokal gáktečeahppi (for godkjenning, selvsagt) så nevnte hun for meg en episode fra tiden etter at kofta var rekonstruert og tatt i bruk igjen. Da var det en kjent samfunnsaktør (faktisk fra Nesseby) som hadde påpekt at "dere har jo ikke tradisjon for å bruke kofte her i området". Da hadde min venninne svart at: "jaja - da får vi se til å gjøre tradisjon av å bruke kofta igjen her...for hvordan tror du egentlig at tradisjoner oppstår?" Det er et godt spørsmål.

I dag er Alta/Kvalsundkofta i stadig større bruk. Det er flott. Det er ei nydelig sjøsamisk kofte, og det er viktig at stedets kofte er i bruk her i Alta. Det er ett uttrykk for stedets samiske historie, som jo er både sterk og ubrutt.

Min facebook-debatt? Joda, jeg kunne endatil slå i bordet med forfedre fra Alta-området på farssiden min. Så da så. Åtteåringen danser rundt i sin nyervervede kofte, og mor fikk ta enda et steg i retning av fashionblogger. Det er jo også en bonus at jeg bidrar til kurstimer for SOL, kanskje overføring av tradisjonskunnskap (syr i hjemmet, noe som sikkert bidrar til at åtteåringens tydelighet på at hun også skal sy - og at hun skal sy samiske klær) samt at jeg med å skryte på facebook kanskje får peke litt nese til de politikermannfolkene som foraktelig har omtalt oss kvinnelige samepolitikere som "kvinner som må kjøpe sine egne kofter". (Jeg for min del mener at det er viktig for duodji-næringen at noen kjøper duodji hos de som har dette som profesjon. Det er selvsagt også viktig kulturelt at vi engasjerer oss i å bruke tradisjonskunnskapen i et moderne samfunn. Begge deler er viktig og riktig.)

Spennende og hverdagslige tema. Det er skikkelig morsomt når folk engasjerer seg i spørsmål som er så nære for oss.

Bekjennelser om min egen og mitt folks funksjonelle analfabetisme

2011-08-01T18:52:00.004+02:00

Sametingsdebatten i juni-plenum i den spennende saken enda-et "forsøk på ny organisering av komite- og plenumsmøtene" tok en litt annen retning enn man kanskje tenkte på forhånd. Ikke bare fordi vi omtrent siden dette Sametinget ble konstituert har drøftet vår interne organisering i en eller annen form til hvert eneste plenum, men også fordi vi fikk en språkdebatt midt i disse mange effektiviserings- og omorganiseringstiltakene.

NRK Sápmi rapporterer om "Norske" tinget (overskriften ble endret underveis), som er ett av mange lignende oppslag - og det er ikke bare denne perioden det er laget slike saker. Det er bra at det er fokus på at vi sametingsrepresentanter må anstenge oss fordi vi er såkalte språkforbilder. Det er også bra at vi som så ofte snakker varmt om samisk språk og viktigheten av dette må gjøre kritisk selvrefleksjon og fundere over hvorfor vi selv velger å snakke norsk fremfor samisk.

Ett tema i debatten var at sør- og lulesamisk er et område hvor Sametinget som organ dessverre ikke har særlig til språklig tilrettelegging. Gammelt nytt for de lule- og sørsamiske representantene, og ikke minst de sør- og lulesamer som forsøker å lese eget språk på Sametingets nettsider. Man kan godt spørre seg om hvorfor man mangler sør- og lulesamisk tolk, oversetting og tilrettelegging av sakspapirer på sør- og lulesamisk og ikke minst nettsider på sør- og lulesamisk. Jeg tror man må kalle en spade for en spade og erkjenne at det er skrikende mangel på folk med denne språkkompetansen og at Sametinget hittil ikke har villet bruke så mye økonomiske ressurser på det.

Debatten om samisk språkbruk i Sametinget er en god og viktig sak. Det varmet derfor språkhjertet når noen av de sørsamiske representantene tok ordet på sørsamisk. Mer av det, fordi gullspråket er det godt å høre! Det gir oss alle både inspirasjon og motivasjon til å kjempe vår helt personlige kamp for det samiske språket. Dessuten tror jeg dessverre ikke at Sametinget vil endre sin tilnærming til sør- og lulesamiske språkspørsmål uten at det finnes "gnagsår" i systemet. Dette må etterspørres og folk må øve påtrykk for å få dette på plass. Vi politikere må stå på for å ordne på plass sør- og lulesamisk språklig tilrettelegging. Jeg mener det er viktig - både for å vise Sametinget som et organ for hele den samiske befolkningen - og hvis man fra Sametingets side forventer at andre organer og institusjoner skal ta tak i samiske språkutfordringer.

Når språkspørsmålet i Sametinget kommer opp i media med vinklingen "hvorfor snakker representantene norsk på Sametinget" har jeg ett (kanskje feilaktig?) inntrykk av at det oftest er slik at media fokuserer på NSRs representanter. Det er helt tydelig at det er vi som forventes å snakke mer samisk fra talerstolen, og det tolker jeg som ett uttrykk for at man forventer seg mer av oss enn av de andre representantene. Professor Helander sier jo forsonlig det at det kun er de som KAN samisk som forventes å snakke samisk fra talerstolen. Dermed har ikke de andre representantene særlig til ansvar kanskje?

Jeg for min del snakker samisk til samisk media - ofte. Det er en språkseier for meg hver gang. Min målsetning er å snakke samisk i anledning komitemøter og plenumsmøter minst et par ganger pr. sesjon. Også en seier i å ta tilbake språket. Viktigst av alt for meg er den daglige seieren som ligger i å snakke samisk hjemme hver dag med mine egne barn. Den seieren er en daglig språkglede.

Noen ganger er det en for vanskelig og komplisert debatt til at jeg syns jeg har god nok kompetanse til å snakke samisk i saken når vi drøfter den i plenum. Dessuten kommer de samiske sakspapirene konsekvent mye senere enn de norske. Det betyr at man begynner å forberede seg til saksbehandlingen på norsk, og at man derfor ikke begynner argumentutviklingen på samisk. Vi har også stramme tidsbegrensinger på taletiden som ikke akkurat inviterer til å bruke samisk - med fare for både nøling og litt stotring...

Sametingsråd Láilá Susanne Vars sier at hun snakker enkel samisk for at folk skal skjønne. Det høres forbilledlig ut. Min egen språkreise har vært en reise i egenalfabetisering, men jeg er underveis i denne prosessen og det er en reise som kommer til å vare lenge enda - sikkert livet ut. Vi samer er i 2011 et folk med stor andel funksjonell analfabetisme i eget språk både på muntlig og skriftlig side, så jeg er jo ikke et unikt tilfelle. Noen ganske få har vært så heldige at de har hatt en situasjon hvor de har hatt grunnopplæring på samisk, men det er ikke mange sett i forhold til antallet samer totalt.

I det politiske ordskiftet og gjennom medieoppslag som ligner det ovenfor så forventes det at jeg som har hatt samisk på c-språks nivå på videregående skal debattere konsekvent på samisk, og det mot enkelte meningsmotstandere som antakelig har språklige ferdigheter som tilsier at de kan bruke samisk som forskningsspråk. I tillegg har sametingsrådet et politisk sekretariat på rundt 120 ansatte som kan støtte dem i å tilpasse innhold i de fremførelser de har. Det kunne vært en svært så effektiv munnkurv for min del.

Øvelse gjør mester sies det. Sametingsplenum er ikke en arena for hyggelig småprat, det er tunge debatter med mange vanskelige ord og termer, selv om jeg også ønsker å snakke enkelt og folkelig. I debatten er retorikk viktig, og man både kan og vil bli utfordret på det man sier. Det betyr dessverre for min del at jeg ikke lykkes godt nok i å bruke samisk alltid. Jeg får snakke med det nebbet jeg har, og streve videre for å kunne bruke samisk enda mer i likhet med mange andre representanter og andre samiske språkreisende.

Jeg tror likevel det er mulig å finne løsninger for å øke bruken av samisk språk i plenum, og en ting er kanskje å øke taletiden for samisktalende (man får flere minutter om man snakker samisk) og at man fra Sametinget konsekvent sender ut samiskspråklige versjoner av sakspapirene en uke før de norske papirene i stedet for motsatt.

Når det gjelder lule- og sørsamisk, så er tiden kommet for å gjøre - daga juoga - og det betyr at man får både nettsider og tolk på plass.

Frå sekstan til tjuge spinn vi draumar av gull

2011-07-28T10:03:00.002+02:00

I ungdommen hviler kraften til å endre både nåtiden og fremtiden. Hans Henrik Holm sa det godt da han sa at "frå sekstan til tjuge spinn vi draumar av gull". Det er en fantastisk ting å diskutere med engasjerte ungdommer. De har gode argumenter, stiller spørsmålstegn ved det bestående og mest av alt har de et flammende engasjement. Man blir inspirert og ikke minst utfordret på en positiv måte av de unge.

Fredag den 22.juli 2011 er en dag som nasjonen Norge vil bruke lang tid på å bearbeide. En ishånd grep hjertet ettersom nyhetene om terrorangrepet tikket inn, både via sosiale medier og i øvrig media ellers. Virkeligheten overgikk enhver skrekkvisjon. Dette angrepet var et angrep på det åpne, frie og tillitsfulle norske demokratiet. Det var ett angrep på oss alle, selv om Arbeiderpartiet ble satt i skuddlinjen.

Ungdommene er vår fremtid og de målbærer håp og tro. Jeg er så heldig at jeg ofte har diskutert med AUF-ungdom og andre engasjerte unge mennesker fra ulike grupperinger. Det er av de beste tingene ved å være politiker. Slike diskusjoner gir ofte helt andre impulser enn de drøftingene man fører med andre representanter for hovedpartiene. På Utøya samles unge sosialister til dugnad for å gjøre samfunnet og verden bedre. De diskuterer og lærer - og engasjeres til videre arbeid.

Ungdomsengasjementet er det aller fineste og beste vi har og det er grufullt at så mange unge ble revet vekk av en bestialsk drapsmann. Tankene går til de nærmeste som har mistet sine kjære, og til de som overlevde marerittet. Det er tunge dager av sorg som venter.

Jeg må rose statsminister Jens Stoltenberg. Det står enorm respekt av måten han har ledet landet midt i denne katastrofen hvor han personlig har hatt så mange direkte berørte. Hans erklæring om at vi skal besvare dette angrepet med mer demokrati og mer åpenhet snakker rett til hjertet. Hans erklæring ønsker vi å være med på å kjempe videre for.

Midt i mørket tenner ungdommene også selv sterke flammer av håp. Kjærlighetsbudskapet som Stine Renate Håheim (AUF) gav uttrykk for berører oss alle: "Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen."

Det er ord som står i gullskrift for fremtiden. Ordene trøster selv i den verste stund. De bærer bud om fortsatt engasjement og arbeid for en bedre fremtid.

Og budskapet om kjærlighet skal vi alle omfavne. Vi skal fortsette å spinne våre drømmer av gull - og bruke våre visjoner i engasjementet for å skape endringer på demokratisk måte.

Dagen for Rage against the machine

2011-06-11T23:52:00.000+02:00

Da har jeg kommet tilbake til Alta etter det jeg vil kalle en skikkelig dårlig uke på Sametinget. Regjeringens kofter stemte gjennom en fiskeriavtale som jeg kaller en fornærmelse mot min sjøsamiske bakgrunn. Etter 40 års rettighetskamp for å få anerkjent de sjøsamiske fiskerettighetene, så glapp taket i hele saken med at sametingsflertallet stemte for det de selv kaller en dårlig avtale.

Jeg har forsøkt å forstå hva som ligger til grunn for denne fremgangsmåten. Jeg har funnet ut at sametingsrådet er desperat etter å få til noe - og det etter en periode i norsk samepolitikk hvor lite annet enn sametingsinternt intrigemakeri har funnet sted. Regjeringen har rett og slett satt foten ned for samepolitiske saker. Jeg syns det sier litt når det fra sametingsrådet fremføres om og om igjen at det største som har skjedd på utdanningsfronten siden valget i 2009 er at man fikk et medlem i det nasjonale utvalget for barnehager. Det er vel og bra det altså, men det er virkelig i kategorien rypefremskritt.

Men la oss nå ta en liten tur ned memory lane for å friske opp hukommelsen:
- Regjeringen vedtok en minerallov som Sametinget ikke gav sin tilslutning til
- Verneplansakene har vært "bortkastet arbeid" fra de lokale arbeidsgruppene og Sametingets side (sier presidenten)
- Man får ikke på plass budsjettkonsultasjonsordninger med Regjeringen
- Handlingsplanen for de samiske språkene drives nokså ensidig og tilfeldig frem fra regjeringshold
- Landbruks- og matdepartementet har valset over hele Sametinget og reindrifta med å annonsere fullstendig omorganisering av reindriftsforvaltningen i en pressemelding av 05.04.2011
- De samiske pasientene er nærmest konsekvent utelatt i samhandlingsreformen som kommer
- Da Regjeringen oppnevnte et utvalg for å arbeide med kulturpolitikken etter 2014 ble Sametinget ikke informert om opprettelsen av utvalget og dets mandat (og ble heller ikke bedt om å foreslå utvalgsmedlemmer)
- Den samiske delen av museumsreformen er fortsatt sørgelig underfinansiert sammenlignet med den norske delen av reformen
- Arbeidet med nordisk samekonvensjon snegler seg fremover - med vekt på ordet snegler
- Sjølaksefiskerne sliter fortsatt under sterkt nedregulert fisketid

De godt markedsførte prestige prosjektene til sametingsrådet ser heller ikke til å gå fremover med annet enn rypeskritt. Verdde-prosjektet stod i rådets beretning med kroner 0 i forbruk. Det skulle være Árja sitt store anti-mobbe, tradisjonsoverførings- og ekskursjonsprosjekt for Alta og Kautokeino. To år etter bevilgningen er det ingen bevegelse i tiltaket. Det samme gjelder prosjektet "leker og pedagogisk materiell til barnehager hvor det er kroner 0 brukt. I forhold til oppfølgingen av institusjonsmeldingen som vi husker at presidenten omtrent stilte kabinettspørsmål på er det registrert et forbruk på kroner 25000 i forhold til en budsjettramme på 350000.

Hvordan det enn er - så har posisjonen med å akseptere denne avtalen også åpnet for at sentrale myndigheter nå får en gylden anledning til å legge de samiske fiskerirettslige spørsmålene som kystfiskeutvalget foreslo løsninger for - i en skuff. Det er en helt uakseptabel risiko etter mitt syn. Denne avtalen minner om en almisse som ytes til sjøsamene - ikke fordi vi har rettigheter, men fordi det står så elendig til med oss. Den situasjonen er den norske fiskeripolitikken som skiftende statsråder har ført ansvarlig for. Politikken som føres skaper nemlig nye værkonger hver dag, mens lysene fortsatt slukkes langs kysten og ved fjordene.

Vi sjøsamer fortjener anerkjennelse og oppreisning. Det får vi først når norske myndigheter aksepterer vår historiske rett.

Vi er absolutt ikke ferdig med denne saken, og et splittet Sameting var det beste resultatet som vi fra NSR, NSR/SáB og FSL kunne oppnå. Da er det tydeliggjort at det ikke var enighet om hvordan denne saken skulle føres videre.

Skuffelsen brenner i hjertet og i kinnene, og det eneste man kan gjøre er å sette på Rage Against the Machine. Take the power back!

Kommunevalgkamp og fylkesvalgkamp

2011-04-10T20:25:00.003+02:00

Nå er det straks kommune- og fylkesvalg - og det blir spennende.

Jeg stiller på SáB liste i Áltá og til fylkesvalget for samme gruppe i Finnmark. Det virker kanskje rart. Mange vet vel at jeg stiller til sametingsvalg for Norske Samers Riksforbund (NSR), men hvordan kan jeg så stille opp for Samefolkets parti (SáB) i disse andre valgene?

Alle som har prøvd på historiegjenfortelling vet at det ofte er ulike oppfatninger omkring hva som egentlig har skjedd tidligere. Så jeg starter bare med det seneste, nemlig at NSR og SáB hadde en intensjonsavtale før sametingsvalget 2009, og i avtalen står det blant annet:

3. Lokalt listesamarbeid:
- Partene er innstilt på at lokale valgstyrer kan beslutte å stille samarbeidslister til sametingsvalget og evt. i forhold til fylkestingsvalg og stortingsvalg.

I Áltá har vi besluttet at vi ville stille SáB liste til kommunevalget dette året. Vi har forsøkt to ganger tidligere, men dessverre har vi ikke fått inn noen i kommunestyret før. Alle gode ting er tre sies det, og det får vi endelig håpe når det gjelder kommunevalget her. Vi trenger å få inn en stemme i kommunestyret, vi har mange saker og synspunkter som kan være bra for å få frem det mangfoldet som finnes lokalt. Topplassen på lista har tidligere sametingsrepresentant John Harald Skum. Skum leder Álttá sámiid searvi og det lokale SáB laget. Han er en sindig og rolig Alta-mann som jeg tror kan gjøre en kjempejobb i kommunestyret i Áltá. Selv er jeg nummer to på lista. Det er mildest talt en usikker plass, så vi satser alt på å få inn en representant ved dette valget. Om jeg kommer inn skal jeg imidlertid ta mot vervet med stor innsatsvilje og entusiasme. Det vil tiden vise.

SáB har tidligere vært representert i Finnmark på fylkestinget, for to perioder siden var det to inne på fylkestinget for SáB og denne perioden er det en representant inne. Det var derfor ingen overraskelse at SáB stiller liste til fylkestinget igjen. På toppen av fylkestingslista troner en kjent person, nemlig samepolitisk pioner og tidligere visepresident i Sametinget Ragnhild Lydia Nystad. Det er flott at hun tropper på i politikken igjen, hun som kalles for sametingsbygningens mor. På andre plass har vi ordføreren i Kautokeino Klemet Erland Hætta. Han er en politisk slugger med mye erfaring og positiv holdning. Det blir spennende å se om SáB velgerne fra Kautokeino stemmer med ekstra vekting på Hætta, da kan han nemlig gjøre ett hopp opp på lista etter valget. SáB har nemlig tradisjonelt fått mange stemmer fra Kautokeino ved fylkestingsvalget. Likevel viser oversikten fra forrige valg at Karasjok-stemmene er i flertall. De velger kanskje å kumulere Ragnhild. Det blir uansett en thriller. På tredjeplassen på denne lista stiller også jeg. Det er en usikker plass, men vi får se hva velgerne vil. Jeg skal iallefall gladelig gjøre en jobb på fylkestinget også om jeg får mandat til det.

Vi måtte samle inn underskrifter for å få lov til å stille listene, nærmere 300 i Áltá og 500 på fylkesbasis. Vi ble tatt mot med velvilje hos folk, og det var en positiv opplevelse å samle underskrifter.

Nå er det bare å håpe at fylkesvalgsstyret i Finnmark og kommunevalgstyret i Áltá godkjenner listeforslagene, så er det å legge opp en god valgkamp.

Jeg gleder meg:)

Kjærlighet utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt

2011-03-17T20:14:00.013+01:00

I kjærlighetens høysang i Paulus første brev til korinterne står det følgende: kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Vakkert skrevet om noe av det viktigste av alt.

Med dette som utgangspunkt kunne man kanskje vente at Den Norske Kirke var de aller fremste i forhold til å fremme toleransen for kjærligheten mellom to personer av samme kjønn på lik linje med kjærligheten mellom mann og kvinne. Slik er det ikke ennå, men jeg mener at den nestekjærligheten som er ett grunnleggende fundament i kristentroen må være et overordnet prinsipp i tilnærmingen til spørsmålet. Homofili er kjærlighet, som uttrykkes på en litt annen måte - men på en likeverdig og grunnleggende god måte som flertallet. Etter min oppfatning kan ikke kjærligheten mellom mennesker være noe som Gud avviser. Jeg forstår ikke at ikke dette i 2011 er et felt hvor man har kommet lengre i å modernisere kirken.

En rapport gjort at forskerne Arne Backer Grønningssæter og Bjørn Richard Nuland bekrefter at mange informanter sier at det er vanskeligere å stå frem som homofil i samiske samfunn enn i norske samfunn. I FaFo rapporten fremkommer blant annet fire problemstillinger som er gjennomgående. Disse problemstillingene handler om følgende:

- taushet om homoseksualitet i de samiske samfunnene, manglende språk om emnet og rykter
- religiøse problemstillinger hvor religiøs fordømmelse og hinder for frigjøring er problematisk
- identitetsutfordringer, man hører til flere minoriteter som homofil same
- utstøting og sosial ekskludering

I undersøkelsen er et funn at homoseksualiteten ser ut til å ha påvirket vanlige levekårsindikatorer, det fortelles om psykiske vansker, påvirkning på arbeids- og utdanningsmuligheter, selvmordstanker, redusert fysisk helse og opplevelser av å bli avvist i fasene hvor man kommer "ut av skapet".

Rapporten kommer også med anbefalinger om tiltak som bør gjennomføres. Ett av forslagene er å etablere en informasjonsportal på internett med informasjon på samisk, ett annet forslag er å sikre en støttetelefon for de som velger å komme "sent ut av skapet". Viktigst av alt er likeverdspolitikk, og at synliggjøring av temaet skjer blant annet i samiske myndigheter og i organisasjoner og ikke minst promotering av gode rollemodeller som er homofile.

Jeg husker at NSRs ungdomsutvalg i samarbeid med SUPU og Skeiv ungdom gjennomførte kampanjen Iešgudetlágan – Seammalágan for noen år tilbake. Det var en virkelig flott kampanje, og jeg tror at det er viktig at vi vurderer en tilsvarende kampanje om ikke lenge. Ungdommene var synlige og tilstede på arenaer hvor det samles mange mennesker, og jeg syns det var et utrolig godt tiltak.

Men også andre seksuelle minoriteter i det samiske samfunnet kan oppleve vanskeligheter. Dette er det lite kunnskap om foreløpig. Da jeg var i Canada på studieopphold fikk jeg høre om hvordan enkelte First Nations så på det å være bifil. -Det betyr at man har anlegg for å finne kjærlighet blant dobbelt så mange sa noen til meg. -Vi kaller det two-spirit people sa vedkommende. Det var en betraktning som åpnet mine øyne. Spesielle mennesker med flere talenter, flere muligheter - et helt annet innhold og tilnærming enn det som jeg var oppvokst med. Like vakkert som i kjærlighetens høysang. I Nepal har man offisielt innført det tredje kjønn. Politisk milevis foran oss, uvant som vi er med å håndtere spørsmålene.

Det litterære prosjektet til Sigbjørn Skåden "Ihpil - láhppon mánáid bestejeaddji" var noe så sjeldent som et samisk litterært prosjekt som er delvis omdiskutert. Forfatteren laget en blogg hvor han beskrev livet til en ung samisk lesbisk kvinne i Tromsø. Han stod først senere frem med at han var forfatteren. Jeg syns det var et interessant prosjekt, og leste bloggen lenge før Skåden stod frem, eller "kom ut av litteraturskapet". Hadde omtrent spekulert meg ut på hvem det kunne være som stod bak før avsløringen, for Sápmi er ikke stort.

Politisk sett har vi i det samiske samfunnet imidlertid kanskje ikke kommet så mye lengre enn for noen år tilbake hvor en representant i kommunestyret kalte homofile for "sleikere" fra talerstolen. Det er en stor jobb som skal gjøres på feltet. Min kollega på Sametinget, Kirsti Guvsám var den første som talte transkjønnedes sak på Sametinget 2007. Jeg er glad for det, men nå er tiden kommet for at vi tar opp tråden igjen i forhold til de gruppene som lever med særskilte utfordringer som både tilhører en seksuell minoritet og urfolksminoriteten. FaFo-rapporten fra 2009 anslår at det kan være et sted rundt 1000 samer som er homoseksuelle.

Et liv litt på siden i forhold til andre - med dårligere levekårsindikatorer fordi man er slik som man er - det er ikke akseptabelt at det skal være sånn.

Mer toleranse og åpenhet må derfor til, og vi må gå opp stien for kommende generasjoner.

Vinterens vakreste eventyr

2011-03-14T12:08:00.001+01:00

Jeg er så heldig at jeg får lov til å være med gjennom hele året for å planlegge Finnmarksløpet som styremedlem i løpet. Det er en kilde til stadig glede å se at løpet vokser seg større og større, og det ligger masse jobb bak arrangementet. Når jeg kom inn i styret, så sa jeg ja til arbeidet fordi det er et arrangement som bringer glede, spenning og at løpet går gjennom Finnmark sånn at stedene bindes sammen. 1000 hunder, over hundre deltakere, 12 veterinærer og 400 frivillige er ute i løypene i skrivende stund.

Diskusjonene om OL er smått igang igjen etter et vellykka VM i Oslo nylig. Jeg vet ikke hva VM kostet, men siden det er budsjettert med 80 millioner bare i billettinntekter snakker vi nok om et hundretalls millioner. Både OL og VM er flotte arenaer som gir mulighet for en positiv idrettsopplevelse og folkelig, positiv nasjonalglede. Veldig bra.

Likevel tenker jeg selvsagt på hva en liten brøkdel av økonomisk innsats kunne gjort med Finnmarksløpet som er Nord-Europas lengste sledehundløp. Vi snakker om en ekstrem utfordring i et nydelig, men krevende landskap. Iditarod kjenner alle. Men styrket innsats på Finnmarksløpet vil vi kunne konkurrere med Iditarod som det viktigste hundeløpet av alle, vi kan ta teten som det ledende hundeløpet i verden.

Javel, så er hundekjøring kanskje en smal idrett. Fortellingene om samhold mellom mennesker og hunden er likevel en historie som rører ved noe inne i oss. Jack Londons Ulvehunden var en historie som jeg leste med tårevåte øyne da jeg var tenåring. Leseropplevelsen var så sterk at jeg kan fornemme følelsene den dag i dag. Samuel Balto var en av de store samiske eventyrerne, og han gav navnet til det som er en av verdens mest kjente hunder, nemlig Balto som bidro til å redde menneskene i Nome, Alaska fra difteridøden. Hundekjøring er en sirkumpolar urfolkstradisjon, og en viktig del av polarhistorien om de norske oppdagerne. Det er all grunn til å satse enda mer på Finnmarksløpet fremover.

I hundekjøringens verden er det flotte profiler som sammen med hundene strever etter å bli den aller beste gjennom å vinne Finnmarksløpet. Kvinner og menn kjemper skulder ved skulder om å ha det beste spannet med hunder, legge opp en god taktikk, kjøre godt og viktigst av alt: ta vare på hundene.

Hver dag kommer det innslag på TV fra Finnmarksløpet. Du kan følge med utviklingen på Finnmarksløpets nettside.

Siden Finnmarksløpet er en spennende arena for kultur også, så anbefaler jeg en titt på Elin Kåvens spesialvideo for Finnmarksløpet 2011.

Holocaust fornektelser og eksklusjon

2011-03-13T20:10:00.102+01:00

Sametingsrepresentant Anders Mathisen har virkelig fått sine 15 minutter med oppmerksomhet etter at han skrev på sin Facebook side at holocaust ikke fant sted. Disse uttalelsene er kunnskapsløse, dypt respektløse og krenkende. Mathisens eget parti, AP, rykket snarlig ut med dementi - og varslet at Mathisen ikke var medlem, at han ikke kunne bli medlem og ikke minst at AP tar fullstendig avstand fra Mathisens uttalelser. Det var effektiv reaksjon fra partiets side.

Det er bare dager siden sameminister Rigmor Aasrud tok avstand fra samehets etter oppfordring fra sametingspresident Egil Olli. Det har vært mye debatt om samiske saker i det siste, godt hjulpet av EDL og FRP, blant annet med påstander om at samisk statsdannelse er en masterplan for samiske politikere. Sameflagget er problemet sier FrPs Per Willy Amundsen forklarende for de som måtte lure, mens hans partikollega Jan Henrik Fredriksen viser til at sametingspresident Egil Olli har vist frem et kart som beviser at planen er samisk verdensherredømme.

Jeg får si det sånn at dumskapen antakeligvis er jevnt fordelt i denne verden, den finner du uttrykk for hos alle grupper, det være seg samer eller nordmenn.

Jeg har kjent Anders fra han var bitteliten gutt, og når jeg traff han på Sametinget for noen måneder siden var det år siden jeg hadde sett ham sist. Vi snakket om forskjellige saker, jeg tenkte at det var spennende at han tok opp tråden etter hans mor Magnhild Mathisen som har vært veteran på Sametinget for AP over mange år.

Så til hans holocaust-fornektelse. Holocaust har funnet sted. Det er en sak som alle må være klar over, for det er av Europas svarteste historiske faktum. Davidsstjerna, forfølgelsene og skrekken i konsentrasjonsleirene er et traume som vi alle må ta med oss videre og huske for fremtiden. Jeg tar derfor sterk avstand fra hans konklusjoner på alle vis. Jeg anbefaler Anders å ta ut sin historieinteresse gjennom å ta seg minst en årsenhet i historie ved et universitet, men viktigst av alt - at han tar ex.phil for å lære mer om kildekritikk og etikk. Ikke det at det nødvendigvis hjelper så mye, man kan selvsagt være forutinntatt og dårlig med både kildekritikk og etikk selv som universitetsstudent. Det er likevel viktig å drøfte disse forestillingene i faglig sammenheng, og jeg tror kanskje Anders ville lært mye om hvorfor man ikke bare kan bruke en hvilken som helst kilde til hva som helst.

Jeg noterer meg i mitt stille sinn at når det gjelder de meget aktive APerne i EDL, så er ikke reaksjonene fra moderpartiet like kontante som ovenfor Anders Mathisen. Det til tross for at organisasjonen sprer om seg med usanne og fryktskapende påstander om samestaten og ikke minst muligheten for etnisk rensing av nordmenn.

Det syns jeg er veldig rart, men det viser vel kanskje det som gikk som ett munnhell i de "gode gamle fornorskingsdagene", nemlig at det er forskjell på folk og finn.

Etnisk og demokratisk forvirring

2011-03-03T20:15:00.040+01:00

Sist jeg hørte fra dem fremhevet de hvor redde folk var for at sameaktivister skulle fyre på hyttene deres, og dette førte til at folk ikke turte å være medlemmer i Etnisk og demokratisk likeverd. Jeg må si at det var vanskelig å tro at denne redselen skulle være så veldig utbredt, blant annet fordi jeg ikke har hørt om ett eneste tilfelle av "aksjons-ildpåsettelse av hytter".

Nå har organisasjonen tydeligvis videreutviklet konseptet og redselsvisjonen noe videre til at samene planlegger en etnisk rensing av nordmenn. Det er også et konsept som man skal ha rimelig mye fantasi for å få til å stemme overens med virkeligheten, sett fra mitt ståsted.

Jeg har ingen ønsker om å bagatellisere andres redsel, den kan være reell nok for de som plages av frykt. Likevel får jeg liksom følelsen av at ingenting stemmer når jeg forsøker å forstå dette fenomenet. Det som slår meg etter en stund med vantro hoderysting er at det er trist at det tydeligvis er noen som har en så grunnleggende skepsis til "de andre" at det omsettes i redsel for noe forferdelig som man bare kan tenke seg i den villeste fantasi. Det er bare å konstatere at det fortsatt er en lang vei å gå.

Det er sånn at mange samer har forståelse av og innsikt i norsk kultur. Mange opplever seg som både samisk og norsk av opprinnelse. Vi jubler sammen med resten av Norge når vi tar VM-gull. Ekstra stas er det om noen av våre har vært med på laget. Når jeg leser om EDL så tenker jeg at det tydelig ikke er særlig til kunnskap eller følelse av tilhørighet med det samiske der i gården. Kunnskap om og tilhørighet til "nabokulturen" er ikke unaturlig etter sameksistens over lang tid. Det er jo et eksempel godt som noe at behovet for kunnskap om samiske forhold er stort i blant den norske befolkningen også. Om ikke annet fordi det vil virke sterkt fryktdempende. Registrerer også at FRPs stortingsrepresentant tar EDL påstandene videre - og det er etter mitt syn oppsiktsvekkende. Her har tydelig FRPs gruppeleder på Sametinget et enorm jobb å gjøre i egne rekker.

Mange ganger så er det også spesielt å merke seg hvor enormt solidariske samme folk kan være i forhold til urfolk andre steder i verden, det være seg sympati opparbeidet gjennom massiv lesning av Sølvpilen i oppveksten eller utslag av den typisk norske hjelpeviljen som årlig kommer til uttrykk i form av innsamlingsaksjoner eller lignende. Samene - de er jo ikke "ordentlige" urfolk, ikke som indianerne eller som inuittene eller andre. Den manglende anerkjennelsen av samene som ett folk med egen kultur er etter mitt syn en videreføring av fornorskingen på mange vis. Usynliggjøring skal fungere slik at sameproblemet forsvinner - fordi vi er "jo alle like".

Slik er likeverdstanken mistolket og fungerer som undertrykking ved at likhetstanken brukes for å rettferdiggjøre kultur-og språkutryddelse.

Samepolitisk sett må vi derfor ta tilbake likeverdsbegrepet og sette samepolitikken inn i denne rammen. Likeverd handler ikke om å utslette forskjeller, det handler om å tilrettelegge for ulike forutsetninger.

Tospråklighetsmidler for åpen dør

2011-02-25T21:53:00.038+01:00

Vi har hatt komiteuke på Sametinget.

I oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen hadde vi en sak til behandling som handler om tospråklighetsmidlene til kommunene. Sametingsrådet foreslår at vi endrer på modell for tildeling av tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner. Begrunnelsen for å endre tildelingskriteriene er at man skal innføre målstyring istedet for kostnadsstyring som prinsipp.

Debatten som samisk forvaltningsområde raser i flere områder for tiden. I både Romsa - Tromsø og Áltá - Alta hvor det diskuteres innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde.

I komiteuka fikk vi flere kommuner på besøk, og det var mange engasjerte ordførere innenfor forvaltningsområdet som tok kontakt på både telefon og e-post. De var bekymret for både omfordeling av penger mellom kommunene, for strenge rapporteringskrav, manglende forutsigelighet og ikke minst at tospråklighetsmidlene ikke strekker til for å kunne sikre reell tospråklig forvaltning. I løpet av komiteuka fikk vi også dokumenter som jeg mener burde ligget med saken og innkallingen.

Jeg er opptatt av situasjonen for brukere av samiske kommunale tjenester både innenfor og utenfor forvaltningsområdet. Så jeg spurte sametingsrådet om det fantes en oppdatert beskrivelse av hvordan situasjonen var for brukerne av de kommunale tjenestene. Det var ikke noen god oversikt over dette, etter det jeg forstod. Vi trenger kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer om vi skal greie å sikre forbedring av situasjonen. Det bør gjennomføres en større brukerundersøkelse i forhold til den hverdagen som samer har i møtet med forvaltningen.

Det har versert saker i mediene om bruk av tospråklighetsmidler til å betale renter og avdrag på bygg og ikke minst bygging av grillhytter og andre mer eller mindre kuriøse varianter. Det vi vet, er at det ikke er mange av de ni kommunene innenfor forvaltningsområdet som oppfyller alle krav til en kommune innenfor språkforvaltningsområde som lov og forskrifter angir. Kommunene er forresten så forskjellige, at sametingsrådet skriver i forslag til Sametingets årsmelding om forvaltningskommunene at: "I noen kommuner er det høy frekvens for betjening på samisk til befolkningen. Samtidig er det for andre kommuner nødvendig å bygge opp en samiskspråklig kompetanse og ansatte for å få en etterspørsel for å betjene på samisk".

Det er Stortinget som har innstiftet ordningen med tospråklighetsmidler, men ordningen er overført til Sametingets forvaltning. Opprinnelig var foreslo samerettsutvalget å lovfeste at kommuner skulle pålegges å gjennomføre samiske tiltak, som for eksempel å sikre likestilling mellom samisk og norsk språk. Regjering og storting ønsket ikke å gripe inn i det kommunale selvstyret, og la opp til en gulrot strategi hvor kommunene skulle søke om innlemmelse i forvaltningsområdet selv. Det man har sett etterhvert er at det i tillegg til gulrot - tenkning kan være greit å ha både en pisk og mer styring i forhold til bruken av midlene i kommunal sammenheng. Sametinget har forøvrig fått tilbakemeldinger om at kommunene ikke får klar melding i tildelingsbrevene om hva tospråklighetsmidlene skal brukes til, og at rapporteringen også viser at det er svært ulik tilnærming til bruken av disse midlene.

Formålet med tospråklighetsmidlene er å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning i forvaltningsområdet for samisk språk. Midlene skal kompensere for merkostnader som oppstår hos kommunen i forbindelse med å gi publikum et tospråklig tilbud om offentlige tjenester. Målsetningen er at kommuneforvaltningene fullt ut skal bli tospråklige, slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting. Tospråklighetstilskuddet skal også sikre enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler.

I komiteen kom det flere nye forslag på bordet som avviker fra sametingsrådets forslag. Fra opposisjonen ønsket vi å holde behandlingen av saken åpen så lenge som mulig fordi det var så stor pågang fra kommunene. Min bekymring er at vi ikke hadde pågang fra brukerne av tjenestene, og brukerperspektivet mener jeg hører til i behandlingen. Jeg har fått kritikk på det at vi ikke leverte innstillingen i saken før vi dro fra Karasjok. Etter vår tenkning er det snarere slik at vi holder døra både for brukere, kommuner og språkengasjerte åpen litt lengre for å finne de beste løsningene i denne saken. Så jeg lever godt med den kritikken.

Noen tema som er til diskusjon:

- når kommunene er så ulike, og språksituasjonen så ulik, hvordan bør da virkemiddelordningen som kalles for tospråklighetsmidler se ut?

- hvilken type rapportering bør kommunene belastes med og hvordan sikrer vi brukerne bedre tjenester?

- hva koster tospråklighet i offentlig forvaltning?
- hvorfor inviteres det til radikal omfordeling av ressurser mellom kommunene i forbindelse med innføring av en målstyringsmodell?
- behovet for å sikre at tospråklighetsmidlene reelt dekker merutgiftene til en tospråklig forvaltning

Vi kommer til å ha neste komitemøte mandag 7.mars, og levere innstilling i saken innenfor fristen som er 40 timer før saken skal behandles den torsdag den 10. mars.

Du kan lese sakspapirene her hvis du er interessert.

Bakgrunnstoff:
- Evaluering av tospråklighetsmidlene Finnut consult 2009
- KRD: Rapport fra arbeidsgruppe: Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene
- Sámi instituhtta: Evaluering av samelovens språkregler

Den farlige selvbestemmelsen

2011-02-19T14:53:00.004+01:00

Sametingsrådet har bevilget penger til å konkretisere innholdet i den samiske selvbestemmelsen i 2010. Det kan nok trenges, for som vi husker ble ikke sametingspresident Egil Olli særlig godt mottatt i egne rekker når han tok opp temaet i AP. Et prosjekt kan kanskje gi sametingspresidenten den oppbackingen han trenger, blant annet i AP. La nå presidenten ha sine interne utfordringer for seg selv, vi aner nok at spørsmålene om den samiske selvbestemmelsen ikke løses av eksterne prosjekter der i gården uansett.

At selvbestemmelse er et tema i samepolitikken er til tider en kilde til frustrasjon for mange, men tjener sin funksjon slik at en god del misnøyeprofitører får frem kreativiteten for å male den berømte fanden på veggen i anledning saken - og det med med bred pensel.

Selvsagt burde det være ett tankekors for sametingsrådet at den nye parlamentarismen ikke foreløpig ser ut til å styrke den sammenhengende samfunnsdebatten i Sápmi. Grunnen er at den nye parlamentarismen foreløpig kun er utviklet med ensidig vekt på sametingsrådets rolle og ansvar. Opposisjonens rolle i parlamentet slik det nå fungerer er svakt ivaretatt. I tillegg trenger det samiske sivilsamfunnet å styrkes for å fungere som premissleverandører i den samiske samfunnsdebatten. For eksempel er ikke de samiske hovedorganisasjonene utrustet med kapasitet i sekretariatene til annet enn å føre sitt regnskap, holde drifta noenlunde i gang og gjennomføre årsmøter. De norske partiene som stiller til valg på Sametinget har i liten grad opparbeidet solide systemer i partiorganisasjonene til å ivareta de samiske sakene på en fullgod måte. Problemet i Sápmi er ikke manglende organisasjonsvilje, det er omtrent en situasjon med hver person - sin organisasjon, men problemet er at det ofte ikke blir særlig til slagkraft eller utviklingsevne i organisasjonene da. Vi må tørre å styrke dette leddet, ellers vil vår politiske saksbehandling lide av betydelige mangler.

Problemet med akkurat temaet samisk selvbestemmelse er uansett at det er komplisert å gjøre en stor folkelig bevegelse av saken. Da ser jeg bort fra de krefter som umiddelbart føler at den norske identiteten og suvereniteten trues av slike opportunistiske tanker, det er vel kanskje der folkebevegelsen har potensiale. Det skal jammen godt gjøres om selve Gáldu-prosjektet evner å skape den store folkelige debatten, når ikke media er interessert i å få frem andre perspektiver enn "frykten for samestaten" som er passelig tabloid.

Det er jo fiffig nok å outsource slikt kontroversielt arbeid for pressede samepolitikere generelt. Når sant skal sies er det vel vi folkevalgte som burde evnet å eksemplifisere og engasjere omkring temaet. Tilnærmingen til saken i mine egne rekker er egentlig et godt eksempel på hvorfor det er langt fra folk til temaet samisk selvbestemmelse.

NSR har formålsfestet at man arbeider for samisk selvråderett. I § 2 i vedtektene står det:

Formål

NSR vil fremme likeverd, solidaritet, fredelig sameksistens mellom folk og folkegrupperog respekt for menneskers avhengighet av naturen.

* NSR vil virkeliggjøre samisk selvråderett og sikre en samisk fremtid som ett folk i egne områder

NSR har etterhvert en lang historie i å arbeide i forhold til både selvråderett og selvbestemmelse som begreper. Det slås blant annet fast i FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 1 at alle folk har rett til selvbestemmelse. Videre FNs urfolksdeklarasjon i artikkel 3 hvor det fremgår: All peoples have the rights of self-determination. By virtue of that right they freely determine their political status and freely pursue their economic, social and cultural development.

Det første spørsmålet som oppstår handler om konsekvensene av denne selvråderetten og selvbestemmelsen i forhold til alle andre. Er det snakk om utilbørlig forskjellsbehandling, utestengelse, proteksjonisme eller løsrivelse? NSR hatt mange drivende gode debatter om temaet. En ting er vi enige i: det er i allefall sikkert at vi mener at det IKKE handler om en egen stat, og det har også mange av NSRs talspersoner klargjort gang på gang i offentligheten.

På NSRs 40. landsmøte i Kautokeino i 2008 så begynte vi arbeidet med å ta debatten videre med å forsøke å konkretisere hva den samiske selvråderetten eller selvbestemmelsen skal innebære. Landsmøtet slo fast at vi har en udiskutabel rett til vår fortid, nåtid og rett til en fremtid som ett folk. Det fremkommer klart at vi ønsker intern selvbestemmelse og det innebærer en selvbestemmelsesrett som omhandler interne anliggender for det samiske folket. Landsmøtet poengterte at det ikke er snakk om ambisjoner om egen statsdannelse, "men et rettferdig krav og ønske om å bli respektert og behandlet som et likeverdig folk."

På landsmøtet ble følgende øvrige momenter vektlagt som gode uttrykk for den interne formen for samisk selvbestemmelse som NSR ser for seg:

- Nordisk samekonvensjon ratifiseres
- Sametinget sikres grunnlovbeskyttelse og etableres som en selvstendig juridisk enhet
- Det økonomiske fundamentet for selvbestemmelse for Sametinget sikres slik at Sametinget kan prioritere formål i henhold til de samiske folkevalgtes beslutninger
- Reelle forhandlinger med myndighetene i saker av avgjørende betydning for det samiske folket
- Sikre samene rett til å gi forhåndssamtykke på fritt og informert grunnlag i saker av avgjørende betydning for det samiske folket
- Videreutvikling av Sametingets rolle og ansvarsområder gjennom en nødvendig revisjon av sameloven

- Anerkjennelse av samiske rettigheter og ordninger for ivaretakelse av rettsvernet

- Sikre forsvarlige forvaltningsordninger av arealer og ressurser slik at samene kan øve reell påvirkning og medbestemmelse i slike saker

- Sikre at man gjennom Sametinget selv kan beslutte saker som angår utdanning, innhold og organisering av denne

- Arbeide for et felles Sameting for samene i de ulike nasjonalstatene og for å etablere en samisk samhandlingsregion ala Barentsregionen for å styrke folk til folk samarbeidet over grensene

- Sikre at samiske lokalsamfunns selvbestemmelse ivaretas i forhold til både Sametinget og øvrige myndigheter for å sikre lokal forankring i saker som har stor betydning for folk

Som jeg skrev - det er langt fra selvbestemmelsen som begrep til det brede folkelige engasjementet. Det får være min utfordring for meg selv og øvrige politikerkolleger på Sametinget for 2011:)

Uten fiskemottak

2011-02-18T10:26:00.018+01:00

Alta mister sitt siste fiskemottak i Kvalfjord. Det landes for lite fisk, og det kompliserer mulighetene til å få store nok kvanta ut fersk nok. Rundt regnet fem-ti båter leverer til mottaket, og disse står uten annen mulighet enn å gå ut mot Sørøya og det er både mer værhårdt og langt for småbåtene.

I seks år har Synnøve Nuth Pedersen drevet fiskemottaket. Det har vært utfordringer underveis, det kan man lese i Fiskeribladet Fiskaren i 2009. Da var det fylkeskommunen som ikke ville betale kaileie på rundt regnet 80.000 i året. Det løste seg dengang da, men nå er det kroken på døra og leieavtalen med eierne av bruket er sagt opp og avtalen med Aker Hammerfest fornyes ikke.

Vi står midt i det som dr.juris Carsten Smith karakteriserte som fem på tolv for den sjøsamiske kulturen. APs nestleder og parlamentariske leder Helga Pedersen avanserte fra smilende dyktig fylkesordfører med positive saker som Fiskeripolitikk med Finnmarksvri og forsøk på å sikre lokal verdiskapning gjennom å forhandle med Aker og Kjell Inge Røkke i Vardø hele veien til topps i det politiske systemet. Valgspråket vi alle husker handler om "at fisk skulle få lys i husan". Det var symboltungt i Pedersens hjembygd da hun mottok Smith-utvalgets anbefalinger på grendehuset i Vestertana. Det var kanskje enda mer symboltungt at hun forlot fiskeridepartementet med uforutrettet sak, eller på en måte som tydeliggjorde for alle hennes evne og vilje til å ta på seg enda større politiske verv. Ett sted på veien ble det slutt på snakk om lys i husan om det ikke da er snakk om 420 kv linja som SKAL bygges.

På Sametinget kappes vi om å snakke varmt for småbåter og tradisjonelt fiske. Det er klart at landbaserte anlegg er sentrale i verdiskapningen, og viktige for at vi skal sikre god distribusjon og ferske råvarer til et krevende marked. NSR foreslo i revidert budsjettbehandling at vi skulle gi føringstilskudd fra Sametinget, men det ble vi nedstemt på.

I mellomtiden er det bare å slå av lyset i fiskemottaket i Kvalfjord. Vi politikere snakker og snakker, men det som skjer daglig bærer vitne om at det er langt fra ord til handling.

Hverdagsmirakel

2011-02-11T20:59:00.004+01:00

Ja, bloggen har vært "dau" lenge. Men ett nytt år gir nye muligheter. Og det betyr også mer blogg håper jeg:) Må vel korte ned på innleggene også, så jeg greier å leve opp til de nye mulighetene. Det blir kanskje lettere å lese også?

Jeg er veldig glad for tiden. Glad for at det virker som om at kommunepolitikerne ønsker å utrede å melde Alta inn i forvaltningsområdet for samisk språk. Det har vi jobbet for utrolig lenge fra sameforeningens side.

Det er selvsagt langt frem til den dagen da Álttá - Alta er en del av språkforvaltningsområdet. Nå må vi jobbe videre for å forklare, avklare og betrygge. Ett mål burde være å minske usikkerhet og bekymring hos folk. Det er en viktig jobb å gjøre dette til en positiv og trygg prosess.

Når kommunen innlemmes i språkforvaltningsområdet vil vi kunne ringe kommunen å spørre på samisk og få svar på samisk. De kommuneansatte kan få flere tilbud om å lære mer samisk. Kanskje får vi flere SFO ansatte som kan samisk, flere ansatte i omsorgsinstitusjoner som kan samisk og kanskje også flere lærere som vi jo ønsker oss hele tiden. Ungene, de eldre og vi andre får bruke samisk i møtet med vår kommune. Informasjon på nettsidene til kommunen er kanskje på samisk. Det er språkkonsulent i kommunen. Lokale læreplaner med mer samisk innhold. Mye bra.

Dagdrøm i dag - hverdagsmirakel i morgen?

Den sterkestes rett

2010-08-09T10:46:00.014+02:00

Du skal være godt utrustet for å bli hørt. Stadig sendes det ut vernesaker på høring fra fylkesmannen, noe som har engasjert mange i de områder der vernet skal iverksettes. Høringene har også blitt supplert med en del folkemøter. Problemet er bare at det kan virke som om folkemøtene er en pliktøvelse uten noe særlig vilje til å høre på folk som saken angår.

Ivaretakelsen av natur og miljø samt biologisk mangfold er en av hovedgrunnene til den nasjonale verneiveren. Hva et ytterligere vern av arealene i områdene våre faktisk innebærer er spørsmål som folk er opptatt av. Det hersker stor usikkerhet med tanke på dette. Kan man fortsatt bruke utmarka som før, plukke multer og jakte som man tidligere har gjort? Ikke rart at man undrer seg når man blant annet leser at bruk av sykkel og hest/kjerre er blant de ting som ikke kan gjennomføres i enkelte av disse verneområdene.

Skal vi fortsatt ha inn- og utmark som produksjonslandskap eller skal vi verne for å sikre opplevelses- og rekreasjonslandskap er en spørsmålsstilling som kanskje summerer opp en del av den debatten som foregår. Jeg mener at vår holdning til utmarka som produksjonsområde er en viktig del av lokalbefolkningens rett til bruk av egne områder. Vi har rett og slett tradisjoner for å bruke og å produsere verdier i disse områdene. Rett nok er det ikke snakk om storproduksjon nødvendigvis. Det er snakk om å hente materialer til duodji, sanking, jakt og fiske.

I denne saken så mener jeg at det er svært vanskelig å forstå og forsvare nasjonale målsetninger om naturmiljø og biologisk mangfold når man ser på hva som faktisk talt foregår i våre nærområder. De naturmiljøtiltak og tiltak for sikring av det biologiske mangfoldet som virkelig monner er tiltak som er langt større og mer omfattende enn de eventuelle gevinster som måtte finnes ved å begrense lokalbefolkningens bruk av nærområdene.

Hva innebærer vernestatusen egentlig? Ett eksempel er holdningen til Bøkfjorden og statusen som "nasjonal laksefjord". Med denne statusen skal det blant annet ikke etableres matfiskanlegg i slike fjorder. Hovedmålsetningen med å klassifisere fjorder og vassdrag på denne måten er å styrke vernet for villaksen. Når det kommer til å slippe ut avfall fra AS sydvaranger - så er det tydeligvis likevel ikke så fryktelig viktig med hele statusen som nasjonal laksefjord, og glemt er alle tanker om villaksbestanden. Man må jo har arbeidsplasser må vite, og bilder av prominenser som både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre går Norge rundt når de besøker anleggene med hjelm på hodet for anledningen. Noen som nevnte merkevarebygging? For meg virker det som om vernet hovedsaklig er en pliktøvelse for å oppfylle nasjonale vernekvoter. Det letteste er jo å verne større arealer i Finnmark hvor det er relativt lite folk og dermed så er det ikke så belastende å innføre vern i disse områdene.

Ett annet eksempel er mineralleting og iveren for å etablere mineralvirksomhet i områdene generelt. Hvem bryr seg for eksempel om noen skarve fjellrev eller våtmarksområder da? Både nasjonalt og kommunale myndigheter er meget offensive i slike saker. Man hoster opp kommunale kroner til anleggsveier og annen lokal infrastruktur for disse næringsinteressene som ingen ville ha hørt om hvis det var snakk om sykehjemsplasser eller tiltak for å utbedre den lokale skolen. Alt for å sikre de mange arbeidsplasser.

Og utenfor kysten, der vi har fiskebestandene våre, der setter vi opp olje- og gass installasjoner for å realisere verdiene på havbunnen. Co2-utslippene som tilsvarer utslipp fra 375000 biler i Hammerfest må man nesten bare leve med om man skal leke med de store. Og husk på arbeidsplassene, dere. Mexico-uhellet får man bare slå en strek over som et ulykkelig engangstilfelle - mens man ruster seg mot morgendagens økte ferdsel gjennom Nordvestpassasjen med både planer om nye kaier og flere veier. Det blir en smule pussig at begrensing av lokalbefolkningens bruk er mer problematisk for miljøet og det biologiske mangfoldet enn disse massive utslippene. Tiltak burde iverksettes i forhold til de virkelig store miljøutfordringene først og fremst, ikke ved at lokalbefolkningen skal bære en urimelig stor byrde i forhold til at lokal bruk skal innskrenkes.

Finnmarksløpet er et arrangement som binder sammen Finnmark og som har foregått i 30 år. I den sammenhengen trengs både dispensasjon for motorferdsel og trafikk vinterstid med hundekjøring. Det planlagte vernet av våtmarksområder kan by på problemer for å gjennomføre Finnmarksløpet som tidligere. Det er også et eksempel på at man ignorerer den lokale bruk av områdene for å sikre nasjonale vernemålsetninger.

Folk i Goahteluoppal og andre områder fortviler over alle disse vernesakene, og det vil vel ikke være å ta for hardt i når man konstaterer at det er problemer med tilliten i forhold til myndighetenes agering og motiver. Fra Sametinget er det relativt stille, dessverre er det begynt å bli en vanlig tilstand. Man forstår jo at AP på Sametinget trenger å støtte opp om egen regjering sin verneiver, i noen saker må man tross alt enes med sine egne partifeller muligens.

Sist men ikke minst er saken om 420 KW linja som i første omgang skal gå fra Balsfjord til Hammerfest og deretter videre mot øst Finnmark. I den saken spiller tydeligvis heller ikke vernestatusen noen nevneverdig ulempe. Forstå meg rett. Jeg mener vi trenger tilgang til bedre forsyningssikkerhet og at dette er nødvendig for dagens samfunnsutvikling. Paradokset er bare at den lokale bruken er det som er i hovedsetet for verneiveren, ikke disse store naturinngrepene som nevnt over.

I lys av alt dette blir det uforståelig og rett ut sagt ubegripelig at den bruk folk har stått for i generasjoner skal betraktes som trusler mot naturmiljøet og det biologiske mangfoldet.

Hjelp vi mangler lærer!

2010-07-29T22:36:00.012+02:00

Vi trenger klasseforstander og kontaktlærer som er samiskspråklig til samiskklassen i Alta. Det er ikke lenge til skolestart og andreklassingen min er så spent på å starte opp skoleåret til høsten igjen ved Komsa skole i Alta. Hvem som blir klasseforstander vet vi ennå ikke, men vi satser på at det blir klart før skolestart. Vi skal ta veldig godt imot læreren vår - det er sikkert, for det er en viktig person for oss.

En god lærer er gull verdt.

Lærermangel er et problem som mange samiske elever og foreldre har erfaring med. At det eksisterer rekrutteringsproblemer innenfor ulike fagområder i skolen er ikke en ukjent problemstilling som kun handler som samiskfaget. Blant annet er det mangel på realfagslærere, noe som har medført at det har vært satset på realfag både nasjonalt og lokalt.

En viss forskjell er det kanskje likevel. Arbeidet for å sikre samiske lærerkrefter ofte et problem som foreldrene selv blir ansvarlig for, kanskje i større grad enn innenfor andre fag. Skoleeiere sier ofte at "de har prøvd, men ikke fått tak i lærer". Behovet for samisklærer kan være knyttet til noen ganske få elever - sånn sett ut fra antallet elever totalt. Med det privatiseres ansvaret for å finne lærekrefter mer enn i andre tilfeller. Foreldrene er kanskje heller ikke så mange eller organisert slik at de utgjør en tung nok "pressgruppe" eller interessegruppe for at spørsmålet om lærermangel blir prioritert.

Jeg er klar over at vi foreldre har ansvar i forhold til grunnopplæringen. Når det gjelder rekrutteringen av lærer, så er det likevel arbeidsgiver og skoleeier som må stå fremst i rekken når det gjelder å sikre lærekreftene. Foreldre kan ikke forhandle om lønn eller gå gjennom kvalifikasjonene til den enkelte. Vi kan ikke iverksette videre- eller etterutdanningstiltak eller prioritere stipender for lærere. Vi kan tipse, spre ryktet og oppfordre folk til å søke, og det gjør vi.

Det skjer faktisk mange bra ting på feltet. Arbeidet med å rekruttere nye lærerstudenter gjennom kampanjen Gollevirgi/Drømmejobben er et godt tiltak som fylkesmannen, Sametinget, Høgskolen i Finnmark, Sámi Allaskuvla og KS har gjennomført to år. Søkningen til studiene øker, og det trengs. Videre er et av ytterst få konkrete tiltak i kjølvannet av den mye omtalte handlingsplanen for samisk språk som regjeringen la frem i mai 2009 at lærerstudenter med samisk i fagkretsen kan søke om å få ekstra stipend. Dette er viktige og gode tiltak som jeg støtter fullt ut. Andre, mer etablerte ordninger, er ordningen med studiehjemmel for lærere i samisk språk hvor lærere etter søknad kan få full lønn for å lese samisk. Et annet godt tiltak er også at samisk er prioritert i forhold til den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet .

Problemet med den gode viljen er likevel det som skjer lokalt der vi brukere befinner oss. Det handler både om hva den enkelte lærer ønsker selv, og om det som arbeidsgiveren uttrykker at er verdifull kompetanse. Det er dessverre ikke alltid at det er sammenheng mellom disse forholdene og all den godviljen som ellers måtte forefinnes. For eksempel lages det endel lokale/regionale strategier for innsats og prioritering når det gjelder emner innenfor videre- og etterutdanning. Om samisk ikke er høyt oppe blant emnene i den sammenhengen, så vil det medføre at lærerne heller ikke prioriterer egeninnsats i form av krevende studier. En annen faktor er selvsagt også om kompetansen verdsettes i form av lønn og ressurser til faget generelt i skolen.

Hva bør vi gjøre videre?

Et tiltak som kommunene selv ofte trekker frem er den godt etablerte refusjonsordningen for årstimer/fjernundervisningstilbud i samisk (ved lærermangel). Skoleeiere påpeker at satsene her er alt for lave, og at disse burde økes. Nå skal ikke jeg være den som pirker i at det å få refusjon for kostnadene til samiskfaget er veldig bra (blant annet siden slike refusjonsordninger ikke finnes for alle fagene i skolen) og at kommunene med det får et bidrag til kostnader som de uansett har forpliktelser til å dekke. Jeg ønsker å være en støttespiller for å sikre høyere sats for refusjonen til samisktimer og fjernundervisning i samisk til kommunene. Det kan være et godt og riktig tiltak det også.

Samiske foreldres spede organisering i samisk foreldrenettverk må det satses mye mer på. Det har vært altfor lite oppmerksomhet omkring det at det nasjonale styret for samisk foreldrenettverk nylig ble lagt ned på grunn av mangel på styremedlemmer og dårlig økonomi. Samisk foreldrenettverk har fortsatt lokallag, men det er svært beklagelig at det ikke finnes et sentralledd som kan koordinere den viktige innsatsen mot det nasjonale nivået og Sametinget. Vi trenger et velfungerende brukernettverk som kan være en partner for både skoleeiere, skoler og Sametinget samt andre myndigheter når det gjelder samiske opplæringsspørsmål. Jeg lurer forøvrig på hvorfor det generelt er så dårlig prioritert å støtte opp om brukerorganisering i det samiske samfunnet? Jeg mener at vi trenger langt flere velfungerende brukerorganisasjoner som er såpass profesjonelle at de har noen ansatte i det sivile samiske samfunnet. Vi tjener alle på det at brukernes stemme høres og at de settes istand til å være en stabil dialogpartner for både byråkrater og politikere.

Det trengs i forlengelsen av dette samiske representanter inn i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Samisk foreldrenettverk er en utmerket rekrutteringsarena i så måte. Sametinget bør derfor sikre både brukerorganisering og representasjon i FUG som er en viktig dialogpartner for sentrale skolemyndigheter.

Vi trenger mer kunnskap om dekningsgraden når det gjelder lærere i samiskfaget og når det gjelder antallet samiske allmennlærere sett opp mot behovene i dag og fremover. Det er kunnskap som er helt sentral om man skal iverksette tiltak på feltet. Hvor mange samiske elever er det eventuelt som ikke får god nok opplæring på grunn av lærermangel? Hvor mange lærere trenger vi? Hvor blir det av de samiske lærerne vi utdanner? Hvordan kan vi samordne videre- og etterutdanningstiltakene slik at de blir så effektive som mulig? Slike debatter må på dagsordenen på Sametinget og da trenger vi å vite mer om den faktiske situasjonen.

I sommerens hete agurktid kom nyheten om at 70% av lærerstudentene ved Sámi Allaskuvla fikk karakteren E eller stryk i faget matematikk. Jeg håper inderlig at det iverksettes ytterligere tiltak fra høgskolens side i saken, vi har rett og slett ikke råd til å miste en eneste lærerspire. Det er mye som taler for at økt innsats fra høgskolen når det gjelder studentrelaterte ressurser i forhold til matematikken er nødvendig.

Kvalitet er helt avgjørende for å sikre samiske elevers og foresattes tiltro til den samiske skolen.

SOL kurs er kinderegg

2010-07-10T21:43:00.019+02:00

Det var et vanlig styremøte i Álttá sámiid searvi her om dagen. Lederen John Harald Skum kikket på oss styremedlemmene over brillekanten mens han snakket om rapportering til sentralleddet. Kort oppsummert: hvorfor, hvem, hvordan. Lederen gikk ut av møterommet for å kopiere noe til styret, og siden blant annet SOL-styret hadde møte i byen snakket vi om det.

Noen fortalte om at det var igangsatt koftekurs. Jeg skjøt inn mitt mer eller mindre vanlige hjertesukk om at jeg så veldig gjerne skulle gått på kurs, men at det var vanskelig å få det til med kalenderen. Plutselig sier ett av de andre styremedlemmene til meg at vi kunne starte et nytt SOL-kurs i neste uke, for det var under planlegging. Da var det ikke annet enn å benytte sjansen. Det var nært ferie og selv ikke den mest travle Tårnfrid kan nekte for at man faktisk har litt tid til overs. Og endelig kom jeg meg på kurs!

Jeg har sydd noen kofter før. Tre kanskje. Ingen av dem har vært noe særskilt flott etter min mening. Jeg har jo vært rett ut sagt bortskjemt med mange flotte kofter sydd av erfarne duojárer, så klart at mine egne stakkars forsøk faller gjennom. Jeg er misfornøyd med holbien - eller kanskje blir soadját ikke som tenkt. For lang/for kort eller feil stoff. De blir hengende innerst i skapet.

Tidligere sametingsrepresentant og AP-veteran Magnhild Mathisen var min duodji-lærer i ungdomsskolen. Hun ymtet i den sammenheng frem et ektefølt lite hjertesukk i timen en gang at sømmen min var en smule skjev. Selv liker jeg å tenke på at jeg er utålmodig etter resultater og vil ha fortgang, men det er en liten stemme som hvisker at det antakelig er langt mer lettvinte grunner til å slurve seg gjennom. Vel vel, mot normalt skulle jeg altså absolutt ikke klandre AP i dette blogginnlegget, langt mindre Magnhild Mathisen, som tross alt gjorde gode forsøk på å få meg på rett kjøl. Man må bare innse at det krever sin kvinne å få sydd en ordentlig kofte.

Nå når jeg skulle på koftekurs så fikk jeg det skikkelig travelt med å få tak i stoffer, vurdere farger og kontrastfarger og kvaliteter. Konsulterte nettverket på Facebook om fargevalg og fikk respons...Fikk hjelp sørfra med stoff, fant noe lokalt. Bestilte noe østfra. Fikk tak i boka Unjárgga-gákti som jeg hadde lånt bort til en venninne. Og alt måtte klaffe så jeg var klar til kursstart. Måtte bruke en lunsjpause på jobb for å rekke en butikk som fører nødvendigheter.

Så kom dagen. Kurset startet og vi benyttet gode lokaler i Álttá siida. Vi bar inn utstyr av en annen dimensjon. Symaskiner, strykeutstyr, kasser, poser og kofter. Jeg merket at jeg kanskje ikke akkurat hadde siste skrik i symaskin med den billige jeg kjøpte en gang i studietiden med fem ulike sømmer og motorkraft som en trekkoppbil. De andre deltakerne seilte inn med noe som minnet om symaskin-Mercedeser. Jaja. De lo ikke åpenlyst iallefall. På sedvanlig praktisk vis var vi enige om at selv min maskin - av ukjent merke og kapasitet - holder vel noenlunde. Gal dat measta dohkke. Jeg vet jo selv at den nok ikke holder til holbien, men den tid den sorg.

Instruktøren Berit Anne Andersdatter Bals Hætta veiledet dyktig og erfarent som vitner om et omfangsrikt antall kofter i fingrene. Elegant var det, på en ubeskrivelig måte. Kurset er en opplevelse i bruk av metoder og tips som dreier seg om koftas balanse. Alt foregår på samisk, så ord og uttrykk følger med. Mange uttrykk kan jeg heldigvis fra før, men noen er helt nye for meg. Vadjat gákti, bálttabihttá, sealggiguovddáš, ceakkodearis osv.

Et samisk ordtak lyder som følger: uten komager er det vanskelig å komme seg frem, og Harald Gaski forklarer at det betyr at det ikke er lett å klare seg her i verden uten tilstrekkelig kunnskap (Tiden er et skip som ikke kaster anker - samiske ordtak). Det er ikke vanskelig å være enig i det.

SOL-kurs er som et kinderegg. Man får gjort noe nyttig, lært noe og man får være sammen med andre hyggelige mennesker som holder på med samme sak.

Anbefales på det varmeste!

Skolesmerte på annet vis

2010-07-07T12:00:00.004+02:00

Jeg antar at vi nå ser slutten for Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole og jeg er ikke en som liker å kaste inn håndkleet. Veldig mye blir borte når skolen legges ned. Det er en av tre videregående skoler i Troms hvor det samiske samfunnet lokalt, lærerne og Sametinget har lagt inn mye ressurser. Man har satset på videre- og etterutdanning, læremiddelutvikling og samisk språk. Det var en visjon for mange at vi skulle få et sterkt samisk kunnskaps-fyrtårn med denne satsningen. Derfor er det et slag at skolen nå legges ned.

Innsatsen og kunnskapsutviklingen har hatt stor betydning for mange, men kanskje ikke så stor direkte betydning for de beslutningstakerne som sitter i Troms fylkesting. Man skulle kanskje trodd at APs parlamentariske leder på Sametinget som også er fylkespolitiker, Willy Ørnebakk, ville ha brukt sin stemmerett i denne saken da den var oppe til behandling i fylkestinget når han visste at han var i vippeposisjon stemmetallsmessig. Det valgte han ikke å gjøre da han meldte forfall til møtet. Det er også et valg. Og valget har konsekvenser.

Det jeg likevel tenker aller mest på, er at våre ungdommer drar ut tidligere enn de trenger, og ikke minst om de kommer tilbake etter at de har dratt. Lokalsamfunnene trenger sine ungdommer, de representerer fremtidshåp og endringskraft som trengs lokalt. De unge er sentrale i å gjennomføre og å sikre en fremtid for Márkomeannu, og de driver barne- og ungdomstilbud i form av Nuoraidsiida blant annet. Når denne ungdomskraften sendes ut og vekk - så blir så mye borte fra bygdene. I større byer er det heller ikke sikkert at ungdommene når frem med samiske perspektiver i det arbeidet de engasjerer seg i på samme vis.

Til historien hører det at man har gjort en viss innsats for å påvirke resultatet politisk både fra oss i opposisjon og enkelte politikere i posisjonen på Sametinget. Det blir etter min mening ganske tydelig at det er et stort gap mellom liv og lære når man lover at man skal redde bygdeskoler i sametingsvalgkampen for så å lide et kraftig nedelag i praksis når det gjelder saken om Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole. Mye av den stråmannskritikken som deler av posisjonen på Sametinget har drevet gjennom hele valgkampen ramler da fullstendig sammen. Problemet med nedlegging av bygdeskoler er faktisk ikke det at ikke tidligere politikere på Sametinget har gjort "noe" eller nok. Problemet er at dette er andre folkevalgte nivåer sitt beslutningsområde det er snakk om. Kall det gjerne (fylkes)kommunalt selvstyre.

Strategiene og argumentasjonen i saken fra posisjonen lukter imidlertid av omkamp i forbindelse med Sametingets forrige vedtak når det gjelder forvalteransvaret for de statlige samiske videregående skolene. Når velgerløftet fra deler i posisjonen var kamp for bygdeskolene er det merkelig å se denne politiske dobbeltheten i utfoldelse. Og enda mer påfallende er det at AP her ikke er det samme som AP der. Da hjelper det heller ikke at rådsmedlem Vars profilerte seg mye i saken. AP ville det ikke nok.

Jeg tror nemlig denne merkverdigheten kan henge tett sammen med det overordnede spørsmålet om Sametinget kan og bør være skoleeier. Er det på grunn av dette at sametingsrådets politiske strategi i saken om Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole var å legge seg på heftig - men ikke forpliktende - møtevirksomhet? Sametingsrådet snakket som kjent mye og vel med flere lokal- og fylkespolitikere, men kunne selv ikke love hverken penger eller nærmere involvering fra Sametinget. Det er de to statlige samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino som er årsaken til at debatten om eierskap for skolene jevnlig reises. Staten vil ikke være skoleeier og da er det to løsninger, fylket eller Sametinget. Man kan derfor si at posisjonens redsel for økt ansvar for våre utdanningsinsitusjoner førte til en distansert strategi i saken om Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole enda dette var en sak det var fullt mulig å påvirke gjennom å forplikte seg.

Historien om Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole blir på mange måter derfor et varsel om hva som kan skje hvis Sametinget ikke tar ansvar for de statlige samiske videregående skolene. Da blir det igjen opp til fylkets politikere å beslutte hva som skal skje med de samiske videregående skolene. Og der i gården teller kjøttvekta mest for flertallet. Heller ikke disse beslutningstakerne behøver å innse hvilken enorm betydning samiske kunnskapsfyrtårn i form av våre videregående skoler har for fremtiden når det gjelder samisk språk og kultur. Selv om det eventuelt er AP som sitter med flertall både her og der. Vi vet jo veldig godt at AP på Sametinget ikke er det samme AP som sitter på fylkestinget eller i regjering. De har mange nok til å snakke med mange nok tunger.

Det svir kraftig å tenke på den viktige, men gruslagte visjonen om det samiske fyrtårnet i form av Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole. Ungdommene, arbeidsplassene, språket, lokal historie, identitet og kultur.

Javisst gjør det vondt når bygdeskolene legges ned.

Det er vi kanskje enige om på Sametinget der vi sitter langt fra de ubehagelige spørsmålene om å prioritere penger - til for eksempel skoler.

Helse må prioriteres

2010-07-07T08:00:00.000+02:00

NRK sámi radio melder at samisktalende samekvinner blir syke av diskrimineringen de opplever, særlig utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. I publikasjonen "Samiske tall forteller II" er det offentliggjort data som peker i retning av at samisktalende pasienter oppgir at de er mer misfornøyd med helsetjenestene enn andre. Tidligere hørte vi at samiske slagpasienter måtte bruke kroppsspråk for å bli forstått. Det er bare noen av historiene vi har fra samiske pasienters møte med helsevesenet.

Med rette foregår det stadig debatter om sykehusstrukuren, kvalitet på fødestuer og sentralisering av fødetilbudet - og ikke minst den store samhandlingsreformen. I forhold til sistnevnte må jeg si at jeg syns avisa Ságát sin lederartikkel om temaet bærer preg av en viss sammenblanding. Det blir neppe et tryggere eller bedre fødetilbud eller akutttjenester av samhandlingsreformen i seg selv. En argumentasjon om at vi ikke skal binde opp midler til lokalsykehus - men vente på samhandlingsreformen - blir en smule merkelig når vi vet at det skal investeres for rundt 2,5 milliarder i forhold til sykehusene i Finnmark. Jeg fremmet derfor forslag om sak på forrige plenum om at Sametinget skulle ta opp sykehusstrukturen for å nå målet om "et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud til det samiske folk, på linje med den øvrige befolkningen" (et hovedmål for Sametingets helse- og sosialsatsning som fortsatt gjelder, fra da NSR ledet sametingsrådet).

Når tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen presenterte samhandlingsreformen på en folkelig vekkelsesreise, blant annet i Alta, var et av hans budskap blant annet at det er langt dyrere å ha liggedøgn på sykehuset, og billigere å sende pasientene tilbake til kommunehelsetjenesten. Vi vet fra før at finansieringssystemet i helsesektoren kan bidra til at pasienter blir kasteballer mellom sykehusene og kommunalt helsevesen. I lys av det, og daværende ministers entusiastiske sparefunn, så skjønner jeg godt de som hevder at samhandlingsreformen er enda en stor fordekt spare- og effektiviseringsreform. En ting er jeg enig med både posisjonspolitiker Ronny Wilhelmsen (AP) og Ságát om - og det er at vi burde diskutere samhandlingsreformen, også på Sametinget, men så langt har vi dessverre ikke sett noe til den saken eller andre helsepolitiske saker i komiteen eller i plenum.

Det er uholdbart at samisktalende kvinner ikke får et helsetilbud som er tilpasset godt nok, og det er uakseptabelt at strukturell skjevhet fører til at noen pasientgrupper kommer dårligere ut. Kommunikasjon, kompetanse og tillit er avgjørende for det helsetilbudet som den enkelte pasienten opplever. Rapporterte problemer med både tolkingen, bestilling av pasientreiser og nødmeldetjenesten for samiske brukere må ordnes opp i. Et likeverdig helsetilbud krever at det må finnes grunnleggende kompetanse i og om samiske forhold og språkkunnskaper i både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og det har NSR tatt til orde for ved utallige anledninger.

Sametinget må nå sikre at sentrale myndigheter setter samisk helse på plakaten igjen. Videre må det jobbes mot høgere utdanningsinstitusjoner gjennom at det gis relevante videre- og etterutdanningstilbud for helsepersonell. Fra Sametingets side må det gis tydelig uttrykk for våre forventninger til høgere utdanningsinstitusjoner når det gjelder det samiske innholdet i profesjonsutdanningene slik at denne kompetansen er med fra begynnelsen hos nye helsearbeidere.

Ett konkret tiltak er for eksempel at vi trenger samisk sykepleierutdanning slik vi hadde tidligere. Samisk sykepleieutdanning bør gis gjennom et samarbeid mellom Samisk Høgskole og andre høgere utdanningsinstitusjoner og en slik utdanning bør iverksettes i flere av de samiske områdene. Vi må sørge for å bygge på de helsefaglige kompetansemiljøene vi har både i sørsamisk område, lulesamisk og nordsamisk område.

Heldigvis er samisk helsepolitikk en av hovedsakene på landsmøtet til Norske Samers Riksforbund (NSR) den 3.-5.september i Narvik. Regner med at det blir gode debatter og spennende fremtidsrettet resultat av de politiske forhandlingene som landsmøtet skal til med.

Kom gjerne med innspill til saken om du brenner for noe:)

Samiske barnehageplasser vokser ikke på trær

2010-07-06T19:33:00.011+02:00

NRK sámeradio tar opp at det mangler samiske barnehageplasser i Tromsø. I Alta er det et tilbakevendende fenomen at foreldre står frem i lokalavisa i fortvilelse over mangel på samiske barnehageplasser. Vi har sett at fortvilelsen rammer når det ikke er plasser nok i både Kautokeino og i Bodø. Dagens samfunn er på mange vis innrettet slik at man er avhengig av barnehagene.

Tidlig i 2009 trådte ny barnehagelov i kraft hvor barna får rett til barnehageplass. Det er en viktig sak for mange. Samiske barn har også rett til en barnehageplass med dette, men som jeg har blogget om før; det er en ganske annen "individuell tilpasning" av tilbudet for et samisk barn å få et norsk barnehageplass enn en samisk barnehageplass.

Lovteksten er etter min mening for uklar med tanke på hvor langt ansvaret for barnehageeier strekker seg, særlig utenfor det samiske språkforvaltningsområdet. Vi har heller ikke godt kjente eksempler eller praksis som belyser hvor langt kravene i barnehageloven strekker seg når det gjelder følgende to paragrafer:

Barnehageloven §2, 4.ledd: Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnehageloven §8, 3.ledd: Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

Samer flytter som andre folk, det innebærer at vi også har bosetningsmønster i bevegelse. Behovene for samiske barnehageplasser er dermed i endring også. Som sametingspolitikere trenger vi en helhetlig oversikt over situasjonen for å vurdere hvilken politisk strategi vi skal følge for å sikre at utbyggingen av samiske barnehageplasser står i samsvar med behovene for barnehageplass.

Dertil kommer det faktum at mange av dagens samiske barnehager er etablert av NSR og lokale ildsjeler fordi det ikke har vært andre aktører som har tatt ansvar for samiske barnehageplasser. Jeg mener at Sametinget ikke kan annet enn å akseptere og støtte opp omkring både private og kommunale kvalitetsmessige samiske barnehagetilbud, for vi har ikke så mange av dem at vi har råd til å kaste vrak på noen barnehager grunnet eierstrukturen. Historien har vist at privat initiativ når det gjelder barnehageplasser har vært grunnleggende nødvendig for store deler av fremveksten av samiske barnehager. Det er rett ut sagt historieløst om man ikke erkjenner dette. Dessuten erkjenner selv norske politikere at de private barnehager er viktig i forhold til å sikre alle barn barnehageplass, og i samisk sammenheng blir dette enda viktigere når det offentlige svikter.

Vi har dessverre tidligere sett at flertallets samepolitikere ved flere tilfeller har kritisert de barnehagetilbud som faktisk finnes fremfor å rette sin kritikk der den hører hjemme, nemlig hos de ansvarlige offentlige myndigheter som ikke tar ansvar for samiske barns situasjon. Jeg tror ikke akkurat denne politiske strategien fra flertallets politikere stimulerer godt til større utbyggingstakt når det gjelder samiske barnehageplasser som vi har sånn behov for.

I Alta har et lokallag i NSR drevet samisk barnehage i 20 år, og med det gitt over 200 samiske barn et samiskspråklig barnehagetilbud. Disse ungene hadde ikke hatt annet tilbud om ikke denne private barnehagen fantes. Jeg vil berømme mine kolleger i sameforeningen og de ansatte gjennom tidene som har tatt ansvar over lang tid for både egne og andres barn i denne private barnehagen. Dette har vært og er et vektig bidrag til å bevare det samiske språket og kulturen i Alta, la ingen få dere til å tro noe annet!

NSR ønsker som sagt en helhetlig behandling av dekningsgrad og oversikt over dagens situasjon når det gjelder utforming av de samiske barnehagetilbudene, og derfor fremmet vi sist plenum (juni 2010) følgende forslag til ny sak:

Forslag 11, representant Miriam Paulsen, NSRs sametingsgruppe

Helhetlig gjennomgang av barnehagetilbudet til samiske barn

Samiske barn skal ha rett til samisk barnehageplass på egne vilkår.

NSRs sametingsgruppe mener det trengs en helhetlig gjennomgang av dekningsgraden av samiske barnehager og utbyggingsgrad i forhold til behovet og den overordnede situasjonen etter at barnehageloven nå er endret flere ganger. De nye målene i barnehageloven må inkluderes når det gjelder tilpasning av barnehagetilbudet for samiske barn.

Hvordan skal Sametinget bidra fremover til å sikre god nok utbygging av samiske barnehager slik at samiske barn får tilbud om samisk barnehageplass og god nok kvalitet i de eksisterende tilbudene. NSR sametingsgruppe ber Sametinget foreta en helhetlig gjennomgang av barnehagetilbudet til samiske barn.

Det er dessverre ikke tilstrekkelig å ha tilfeldige møter med enkelte kommuner for å løse situasjonen med barnehagedekning for samiske barn, man må ha et helhetlig politisk perspektiv for å sikre at samiske barn får barnehageplasser bygget på samisk språk og kultur.

Det beste ville være at barnehageloven slo fast at samiske barn, på individuelt grunnlag, har rett til grunnleggende tilpassing av sitt lovfestede barnehagetilbudet i forhold til barnets forutsetninger når det gjelder samisk språk og kultur.

For å oppnå dette trengs det en helhetlig tilnærming.

Stol på ministeren

2010-02-25T08:00:00.002+01:00

Stol på ministeren het en film som mange sikkert husker. Det nye sametingsrådet har stort sett besvart alle politiske utfordringer siden tiltredelsen med at de skal ha møter med flere ministere. Det bekrefter dokumentene vi har til behandling her på Sametinget dette plenumet, ikke minst rådets beretning. Et møte jeg personlig hadde veldig store forventninger til var det nokså markedsførte møtet sametingsrådet hadde med kunnskapsministeren om bygdeskoler hvor et av målene var mer midler til kommunene. Sametingsrådet hadde i følge samisk media bedt om å få møte flere ministere i saken, men det ser ut til at de traff kunnskapsministeren i første omgang. Selv om sametingsrådet visstnok er positiv etter møtet i følge debatten på Sametinget, så er det relativt vanskelig å oppdrive stor optimisme blant annet fordi det har vært mange totalhavarerte samiske saker de siste par årene. Stortingsvalgkampen gir dessverre heller ikke stor grunn til å tro at samiske utfordringer står særlig høyt på prioriteringslista blant de store norske partiene.

Forstå meg rett: klart sametingsrådet skal møte ministrene, det skulle ellers bare mangle. Det har selvsagt de sametingsråd som har utgått fra NSR og samarbeidspartnere også bedrevet.Til de grader at det også ble kritisert både fra det ene og annet hold. Min bekymring er de utfordringer som oppstår når våre fremste politikere hele tiden besvarer alle politiske utfordringer med å vise til en minister. Det uthuler vår egen tro på at Sametingets politiske beslutninger kan realiseres. Det er jo avmakt satt i system.

Bak større beslutninger i Sametinget kan og bør det ligge et langvarig forarbeid og prosesser som involverer mange. Det er saker som vi har kjempet gjennom i våre organisasjoner og partier, som vi har fremmet som nye saker for parlamentet vårt, som kanskje er utredet, har vært på høring, som vi har argumentert for og mot i Sametingets fagkomiteer og som fremmes for plenum og hvor et vedtak fattes. Slike beslutninger ender altså opp med standardfrasen: vi skal ha (enda et) møte med ministeren...

Marionettsystem? Jeg vet ikke, men det er selvsagt et tankekors at handlingsrommet for den politiske toppledelsen er lite i Sametinget. Det er selvsagt slik at samiske saker - som andre saker - kverner sin saktegående gang gjennom systemet på vanlig vis. Sametingets oppgave er å bidra med rådgivende innspill slik Sametingets rolle er i dag, og på noen områder har man anledning til å fremme egne retningslinjer med hjemmel i lov. Pengene til samiske formål er forresten i stor grad bundet opp i ordninger som sentrale myndigheter selv har innført. Og av 797 mill på statsbudsjettet til samiske formål, så er 351 mill lagt til Sametinget å forvalte.

Debatten om Sametingets rolle og samisk selvbestemmelse er en langvarig affære. Det er så viktig og så sentralt i forhold til det samiske samfunnets fremtid, fordi det faktisk handler om hva vi samer selv kan beslutte og hvilken retning vi vil gå i.

Det er et nokså udiskutabelt faktum at listen over nederlag for sametingsrådet og ikke minst president Egil Olli begynner å bli lang...

- det er vedtatt en minerallov som ikke holder folkerettslig mål

- ideen om urfolksavgift ble ikke realisert

- nedlegging av Skånland vgs er vedtatt

- sjølaksefiske er under knallhard regulering uten at Sametinget evner å bli hørt i Direktoratet for naturforvaltning

- mangel på midler til oppfølging av museumsreformen, de samiske museene får ikke like mye som norske museer som oppfølging av reformen

- sametingsrådet har ikke prioritert tilstrekkelig midler til oppfølging av sin egen institusjonsmelding, enda vi husker at president Egil Olli stilte et slags kabinettspm på å få meldingen gjennom

- Egil Olli er blitt mottatt svært lunkent i forhold til spm om samisk selvbestemmelse i eget parti

Jeg kunne gjort lista lengre, men jeg skal avslutte med noe av det mest foruroligende. Jeg syns det er ubehagelig stille når det gjelder kystfiskeutvalgets forslag, selv om vi vet at det er konsultasjoner nært forestående. Om man stoler på ministeren eller ikke, så er det vanskelig å la være å tenke på hvordan de andre konsultasjonene som er ført har endt opp.

Selv om vi går ut høyt med forventninger til ministrene, så ser det dessverre ut til at det oftest ender opp med avmakt på tomgang.

Sjølaksefiskere i Altafjorden viderefører lokale tradisjoner

2010-02-17T14:33:00.004+01:00

Sjølaksefiske er under sterk regulering og press grunnet bestanden av villaks. Det kommer til uttrykk både når det gjelder stadig nye og strengere forslag fra direktoratet for naturforvaltning angående fangstperioder, og også gjennom at andre interessenter vurderer å kjøpe opp sjølaksefiskerne i sesonger fremover for å sikre nok fisk i elva. Det er stor grunn til å advare mot en slik negativ utvikling.

Sjølaksefiske er viktig som en del av lokale fangstradisjoner og det er også en viktig kulturbærer når det gjelder sjøsamiske fangstmetoder. Fisket utgjør et betydelig bidrag til matauk og selvforsyning for de som er involvert i fisket samtidig som det er en viss lønnsomhet i aktiviteten. Fisket inngår naturlig som en av flere næringsveier som folk i kyst- og fjordstrøkene tradisjonelt har levd av. Sjølaksefisket er en form for fangst hvor det eksisterer rekrutteringsutfordringer. Bare fra 1994 til 2009 sank antallet sjølaksefiskere fra 175 til 129 i Alta kommune. Videre har sjølaksefiskerne i liten grad sterke interesseorganisasjoner bak seg.

En utvikling hvor man regulerer bort lokale tradisjoner og fiskere fremfor større kapitalsterke interessenter i for eksempel oppdrettsnæringen (eller sports/turistfiskere) har langvarige konsekvenser. Folk mister tilgangen til lokale ressurser, og andre interessenter kommer inn i stedet. Det vil i så fall være et stort tap av en kulturell fangstarv og tradisjonell form for ressursutnytting. Sjølaksefiskerne kan levere produkter av høy kvalitet uten at dette transporteres fra andre siden av kloden eller er oppdrettsfisk.

Myndighetene bør kunne dokumentere effekter av de mange reguleringene de allerede har gjennomført å kunne forsvare at et fortsatt strupetak på sjølaksefisket er riktig medisin mot mangfoldige problemstillinger som også handler om rømt oppdrettslaks, beslag på gyteplasser, klimatiske forhold og forurensing samt den totale belastningen av fangsten fra mange interessenter.

NSR har i høringsuttalelse til direktoratet varslet at et absolutt minstekrav er at fiske med kilenot skal kunne foregå fra 15.mai til 4. august og krokgarn fra 1.juni til 15.juli. Vi ønsker fire fiskedager i uka i både Finnmark, Troms og Nordland. Fisketidene må etter vårt syn gi grunnlag for å ta i bruk og å benytte de lakseplassene som finnes også i fremtiden.

Når det gjelder tanken om å kjøpe opp fisken sjølaksefiskerne IKKE fisker opp – som er rundt 40 tonn fisk og representerer en samlet verdi på 2,8 mill fordelt på rundt 100 sjølaksefiskere jfr de siste årenes fangstrapporter – så kan man også se disse planene som en del av det å utarme det tradisjonelle sjølaksefisket.

Jeg vil derfor advare sterkt mot at staten skal gå inn i et spleiselag med ALI om å kjøpe opp sjølaksefiskere og dermed fortsatt bidra til en ytterligere reduksjon av antallet sjølaksefiskere i Altafjorden.

Ikke bare en lokaliseringssak

2010-01-20T08:29:00.015+01:00

Debatten om sykehus i Alta har blusset opp med jevne mellomrom. Nå er den igang igjen - og det skyldes nok at vi står ovenfor store investeringer i sykehusene i Finnmark. Det er en viktig debatt også for samiske pasienter og pårørende, og derfor er det i det hele tatt svært merkelig at sametingspolitikere som ellers mener mye om mangt ikke drøfter sykehusstrukturen, når det angår samer like mye som alle andre folk.

Sametinget oppnevner representanter til både helseforetak og sykehusstyrer samt underutvalg. Vi oppnevner selvsagt ikke representanter fordi de ikke skal mene noe om for eksempel sykehusstruktur eller andre viktige ting, men nettopp fordi samiske perspektiver og hensyn skal være representert der beslutninger fattes. Jeg tror våre representanter i slike fora gjerne vil ha samiske samfunnsdebatter å støtte seg på, selv om de evt. er nominert fra ulike organisasjoner/partier og deretter oppnevnt fra Sametinget. Da kan ikke samiske politikere være som strutsen med hodet i sanden.

NSRs Aili Keskitalo har nylig frontet sitt syn i offentligheten, og det syns jeg var nødvendig og befriende. Jeg syns ikke det er noen grunn til å skrinlegge debatten om sykehusstruktur i den betente skuffa "lokaliseringssaker". Samiske politikere skal delta i debatter som angår oss alle.

Debatten om sykehus i Alta blir dessverre fort like mye en debatt om sykehuset i Hammerfest. Det er i og for seg ikke uvanlig når lokalsykehusfunksjoner er til debatt. Det både mobiliseres og diskuteres heftig - om det er i Oslo som for eksempel den gamle debatten om Aker sykehus og Ullevål - eller her i Finnmark når vi drøfter sykehusstrukturen. Det burde selvsagt ikke handle om "frarøving" av arbeidsplasser og pasienter, men om hva som er et godt nok tjenestetilbud for folk i området. Likevel forstår jeg veldig godt at alle politikere kjemper for å beholde funksjoner og arbeidsplasser lokalt. Jeg er for eksempel valgt inn på Sametinget i en krets som omfatter både Alta og Hammerfest og flere andre kommuner i Vest-Finnmark og Nord-Troms. Både sjøsamer og andre fra for eksempel Kvalsund og kysten ellers både ønsker og trenger tilbud i Hammerfest. Samtidig mener jeg at et sykehus i Alta ville være et meget stort skritt for både Alta, indre-Finnmark og deler av Nord-Troms. Derfor syns jeg at vi må ha en strukturdebatt når det først skal investeres milliardbeløp i sykehusene i Finnmark.

Alle trenger hjelp når ulykke og akutt sykdom rammer. Akuttberedskapen i distriktene er ikke like god overalt, det gir seg selv av det bosettingsmønsteret som vi har i dette landet. Det må derfor fortsatt være gode helsetilbud i både Kirkenes og Hammerfest - blant annet av samfunnsikkerhetsperspektiver. Det foregår svært mye i disse områdene, både av industriell virksomhet, utbyggingsplaner og i forhold til grenseoverganger - og vi kjenner alle flere risikofaktorer som vi må ha med i mente når vi sikrer infrastruktur som helsetjenester i disse områdene. Hvordan vi kan få til dette, samtidig som vi sikrer Alta akuttberedskap og fødetilbud, blir hovedutfordringen i denne debatten.

Jeg syns for eksempel at det er fullstendig uakseptabelt at det er rundt fire timer reisevei for førstegangsfødende fra Kautokeino og Karasjok til Hammerfest. Høyres Anne-Karin Olli sa det godt da hun påpekte at det er forbud mot å transportere drektige kyr to uker før termin. Disse reglene gjelder tydeligvis ikke kvinnene i Finnmark. Ved livets begynnelse er både mor og barn sårbare. Et forsvarlig fødetilbud er selvsagt bare en av flere perspektiver i saken. Slik vi bor til må man reise, det er ikke andre muligheter. Disse fjellovergangene vinterstid og den lange transportveien er uforsvarlig. Når sykehuset er lagt utenfor befolkningssenteret i Finnmark, så er det også sant at for mye penger går til transport og ikke til behandling. Det må vi politikere reflektere over.

Et annet forhold er kultur- og språkkompetanse, noe som er sentralt for samisktalende pasienter og pårørende. Dette er en viktig sak som angår både menneskeverd og muligheten til kommunikasjon i avgjørende faser av livet. Jeg tror det er helt riktig som Jenny Marie Rasmussen(AP) sier at et sykehus i Alta ville rekruttert godt med samisktalende helsepersonell. Blant annet er det samisk barnehage i Alta og det er undervisningstilbud både i og på samisk, noe som antakelig er viktig for samiske helsearbeidere med familie.

Et sykehus eller en kraftig utvidelse av helsetilbudene i Alta ville bety mye - kanskje i særlig grad for samisktalende barn og eldre - som vil kunne ha styrket behov for å uttrykke seg på samisk når man er på sitt aller mest sårbare. Jeg tror at slike muligheter hindrer både feilbehandling og at det sikrer samiske pasientrettigheter. Derfor syns jeg det er viktig at debatten ikke skal være skrinlagt, men at den får foregå i offentligheten.

En oppgradering av tilbudet i Alta når det gjelder føde- og akuttfunksjoner er nødvendig. Kall det gjerne sykehus om du vil.

Blanke ark og fargestifter til

2010-01-07T10:28:00.008+01:00

Godt nyttår!

Jeg innrømmer det, jeg ble for slapp med bloggingen på slutten av året. Lovte meg selv det, at når jeg først hadde startet opp en blogg - så skulle den IKKE havarere rett etter valget.

Vet jo smertelig godt at dette er synd nr. 1 blant mer perfeksjonerte bloggere, nemlig at bloggen ikke blir regelmessig oppdatert. Da følger ikke folk mer med om det skjer noe på bloggen, og de surfer ikke innom lengre. Fordelen min er blant annet at jeg ikke har promotert bloggen min så fryktelig intensivt (for eksempel annonsert nye blogginnlegg på facebook eller twitter). Da er det kanskje ikke så fryktelig mange skuffede følgere der ute heller...

Ellers så synder jeg jo mot bloggetiketten på alle andre vis også, skriver for langt, for politisk og for lite personlig. Da trøster jeg meg videre med at det må finnes en mulighet for forvillede politiske "nerder" som meg selv også. En annen trøst er at min mikroblogging på Twitter har gått mye bedre - det er passelig format mellom møter og amming og julestress mm. Følg meg på Twitter hvis du syns jeg har vært for slapp på bloggen her: www.twitter.com/siljekarine

Nå er det imidlertid klart for 2010 - og jeg har fått en ny sjanse til bot og bedring. Blanke ark og fargestifter til osv. Jeg kaster meg til igjen med bloggingen.

Får starte med det viktigste først. Sametingspresidentens oppfordring til innsats mot mobbing. Det er en viktig sak. Som leder for Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomite er jeg opptatt av at Sametinget skal arbeide med temaet mobbing. Vi får sakslister/saker fra sametingsrådet, blant annet basert på forslag til nye saker som vi representanter fremmer i plenum. I komiteen kan vi også benytte sjansen til å sette opp tema for høring/befaring mv. Der ser jeg for meg at vi i komiteen kan begynne med å ta opp mobbing.

Jeg er klar over at politikerne ikke kan vedta at det ikke skal finnes mobbing. Vi husker at daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KRF) laget et meget omdiskutert manifest mot mobbing. Jeg minnes at media hadde oppslag om at mobbingen ikke gikk tilbake etter at Bondevik erklærte styrket innsats mot mobbing, men at mobbingen faktisk tiltok i de to årene som gikk etter manifestet ble utstedt. Bondevik hadde jo invitert til partnerskap med ansvarlige parter i manifestet. Hvorfor ble ikke innsatsen evt. kronet med ubetinget suksess?

Mobbing er et skummelt fenomen. Når mobbingen begynner, er det kanskje udefinerbart - litt utydelig, det kan være vanskelig å finne årsaken til mobbingen - og det kan være vanskelig å avsløre drivkreftene i mobbeprosessene. I en gruppe er det lett å skjule seg og mange deltar i slike mobbeprosesser på en passiv og aktiv måte uten at man er så bevisst på virkningen av egne handlinger. Likevel har vi alle et ansvar. Sametingspresident Egil Olli har rett når han refererer den gyldne regel at vi skal være mot andre som vi vil at andre skal være mot oss. Andre ganger er mobbingen brutalt tydelig for alle og enhver. Mobbing angår både voksne og barn, både lærere, foreldre, ledere og kolleger. Den finner sted i skolegården, på skoleveien, i fritiden og på arbeidsplasser. Og mobbingen skader folk for livet.

Alle som vokser opp har erfart og registrert mobbing på en eller annen måte. Vi har derfor en kollektiv kompetanse på feltet, enten som mobber, den som blir mobbet eller som passiv/aktiv tilskuer. Et av problemene er at det er store kostnader ved å gripe inn, eller si ifra at dette ikke er riktig. Det er lett å være passiv når det mobbes, men vi har alle ansvar. For en som mobbes er støtte fra en venn eller en kollega viktigere enn alt. Der kan vi alle spille en stor rolle.

Hva kan Sametinget gjøre i forhold til mobbing? Og er det ikke sånn at politikere mobber hverandre jevnlig? Ja, i politikken finnes det mye som ikke er riktig bra. Det er lett å glemme menneskene i politikken, og ikke minst at vi som politikere også er så synlig i samfunnet. Jeg mener at politikere som har diskusjoner og debatter som en del av "yrket" må kunne duellere med ord/argumenter, men man skal ikke trå over grensen. Vi er kolleger også, og det er det viktig å huske. Sametinget bør etter min mening vurdere å lage en anti-mobbeplakat. Det finnes også andre tiltak som Sametinget burde innføre, kanskje du som leser dette har noen tanker om dette temaet?

Vi har som jeg innledet med - ett nytt år fremfor oss - med blanke ark og tegnestifter til. Vi KAN gjøre en forskjell på så mange vis. Vi kan være en enda bedre venn, kollega og medmenneske.

Jeg setter pris på innspill både her i bloggen og på e-post

Sjøsamisk fremtid

2009-10-20T12:14:00.003+02:00

I løpet av plenumsuka tok Fjordfiskernes forening, Bivdi og NSR initiativ til ett fellesmøte for å samle en bred allianse for kystfiskeutvalgets forslag. Bakgrunnen for møtet var de ytterst varierende signalene som kommer når det gjelder kystfiskeutvalgets forslag.

Skal jeg være ærlig - så syns jeg egentlig at signalene er tydelige nok. Selv om kystfiskeutvalget er nevnt i Soria Moria 2 - så tolker jeg det slik at det innebærer at et forslag skal legges frem. Det forslaget kan like gjerne være at det ytes 3000 tonn torskekvote (av en totaløkning av kvotene på rundt 83 tusen tonn) og tillempning av havressursloven på en eller annen måte - som tidligere fiskeriminister Helga Pedersen har foreslått. Det vil etter min mening i store trekk si at det ikke er grunn til å vente noe annet enn det Pedersen har varslet.

Det blir selvsagt meget interessant å se på forslaget til endring av havressursloven. NSRs Berit Ranveig Nilssen satt i havressurslovutvalget hvor hun ble grundig nedstemt ad. samiske fiskerirettigheter. Og hva i alle verdens land og rike prøver Helga å si om eiendomsrett til fisk her? Vi ønsker å få rettighetsfestet tilgangen til ressursen på basis av våre allerede eksisterende fiskerirettigheter. Denne lovfestingen gir rettsikkerhet og sikkerhet for at fremtidens sjøsamer ikke kan kastes på land på en god dag i departementets korridorer som vi opplevde på åttitallet.

Tilbake til møtet i Karasjok som het Kystfiskeutvalgets innstilling - Hva nå? Det var i overkant av 40 deltakere på møtet. Det var et flott møte fordi vi var mange som fornemmet en sterk kampvilje. Arrangørene ønsker å danne en sterk felles allianse i en sak hvor motkreftene dessverre er så betydelige at mang en fiskeriminister har måttet bite i gresset. Skiftende regjeringer har virkeliggjort kvotepolitikk, hvor omsettelige kvoter fører til at fiskerirettighetene samles på færre, kapitalsterke hender. Vi sitter igjen med lua i handa.

Innleggene var gode, men i særklasse inspirerende var etter min mening Arne Pedersen, som talte i egenskap av sin rolle som nestleder i kystfiskarlaget. Han talte både overbevisende og flammende om saken og behovet for at de historiske fiskerettighetene må anerkjennes. Det var godt for såre sjeler. Han har demagogiske evner i særklasse når han henter den siden frem.

Arne Pedersen trakk frem paradokset med spanjolers rettigheter i våre farvann - som myndighetene tydeligvis er veldig klar over - som en kontrast til samme myndigheters forhold til spørsmålene om folkets fiskerirettigheter. Vil vi ha en kyst hvor vi ser en oppblomstring av den såkalte Riston - modellen i Hasvik, hvor eierne av en trålkonsesjon kjøpte seg fri fra leveringsplikten? Det ble dannet et investeringsselskap som leier ut kvote til lokale fiskere. Fiskerne blir etter mitt syn en form for leilendinger på egen mark. Denne modellen snakker man varmt om at kan passe flere fiskeriavhengige samfunn som har opplevd at leveringsplikten er noe man gir seg en god dag i. Som Gamvik kommune erfarte i retten - var det ikke bare trålerne som gav seg en god dag i leveringsplikten. Å få landa fisk har stor betydning for landbasert aktivitet. Det er da det blir lys i husan.

Helga Pedersen sa at folk i Finnmark ikke ville ha Kystfiskeutvalgets forslag. DET er vi slett ikke så sikker på. Smith og kystfiskeutvalget arbeidet MEGET grundig med forslagene, og de gjennomførte massevis av folkemøter i omtrent alle kyst og fjordkommunene i Finnmark. Det enstemmige ekspertutvalget hentet ikke forslagene fra løse lufta. Vi mener at folk faktisk VIL ha kystfiskeutvalgets forslag innført. Derfor må vi nå jobbe sammen for å realisere forslaget.

Jeg håper inderlig at denne alliansen som nå har sett dagens lys bærer frukter. Vi trenger en samlet hånd og en sterk innsats for våre tradisjonelle og historiske rettigheter til fisket. Vi har ikke råd til å tape denne kampen også.

Opposisjonstilværelse

2009-10-18T09:34:00.003+02:00

Vi har denne uken konstituert Sametinget, og Egil Olli ble valgt som president med støtte fra AP, Árja, Nordkalottfolket, ÅSG og Samer Bosatt i Sør. NSR er dermed den største opposisjonsgrupperingen - og det blir spennende og krevende arbeid.

Opposisjonspolitiker - jeg smaker på ordet. Det gir meg assosiasjoner til både kamp og til årvåkenhet. Når man googler ordet finner man treff på lenker hvor det fremgår at det ikke er bare enkelt å være opposisjonspolitiker rundt i verden. Arrestert og forfulgt er en skjebne mange opposisjonelle løper i stater og områder som vi ikke kan sammenligne oss med. I vår rolige del av verden er opposisjonsrollen helt annerledes og vi arbeider under andre kår. Likevel tjener lenkene nevnt ovenfor som en fin påminnelse til oss selv at frihet og trygghet er goder man ikke kan ta for gitt. Demokratiet vårt er avhengig av en god og aktiv opposisjon. Vi kan nok sikkert både være irriterende og påståelige som opposisjonspolitikere, men det er et utvilsomt at vi har frihet i vår opposisjonsrolle. Det er en stor ære å få være opposisjonspolitiker, og vi skal legge vår innsats i å være de aller beste opposisjonspolitikerne Sápmi har sett. Håper jeg:)

Den nye sametingsgruppa til NSR består som jeg tidligere har nevnt av flinke og erfarne folk. Vi som er nye, er ikke så nye likevel. Alle har hatt roller som gir stor erfaring før vi nå er valgt inn som sametingspolitikere. Ett eksempel er politisk nestleder i NSR Trond Are Anti som til daglig er rektor på Tana sameskole. Ett annet eksempel er Rolf Johansen, som har en tyveårig politisk karriere i ryggen, og ikke minst har han vært vararepresentant til Sametinget tidligere. Mathis Nilsen Eira er en erfaren reindriftsutøver. Han er sindig og klok, lar seg ikke stresse opp av ubetydeligheter.

Jeg ble valgt inn i kontrollkomiteen og ble valgt som leder for oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen. Det er arbeid jeg ser frem til. Jeg hadde ønsket meg oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen fordi det er saker som har stor betydning for det enkelte mennesket. Vi har mange viktige saker å arbeide med fremover. Jeg vil forsøke å gjøre mitt beste som komiteleder, slik at både posisjon og opposisjon får ta del i arbeidet med sakene, og jeg vil selvsagt arbeide for at Sametingets plenum kan fatte vedtak på et godt utredet grunnlag.

Jeg gleder meg derfor fortsatt til innsats på Sametinget. Vårt forslag til tiltredelseserklæring var helt og holdent bygget på NSR politikk, og den var veldig bra etter mitt syn. Den var mer spisset og langt tydeligere enn andre tiltredelseserklæringer jeg har sett.

Leste i lederen i avisa Ságat at det visstnok nå hersker store spørsmål om NSRs videre fremtid. Syns avisa virker overmåte ivrig etter gravølet selv om rundt 25% av velgerne faktisk har gitt sin stemme til oss. NSR og NSR/SáB er den nest største gruppa på Sametinget! Jeg tror absolutt ikke at vår tid er over på grunn av at vi sitter i opposisjon i en periode på Sametinget. Vi har stått på i førti år, i både motgang og medgang. NSR har fått sin porsjon med utskjelling i både media og allmennheten gjennom tidene - og vi får fortsatt passet påskrevet. Likevel arbeider vi videre - fremmer våre saker og kjemper for det vi tror på.

Derfor er jeg trygg på at dere skal få høre mye bra og konstruktivt fra oss den kommende perioden på Sametinget. Det skulle bare mangle!

Fiskerirettighetene må anerkjennes

2009-10-07T08:55:00.010+02:00

Jeg satt i Vázaš utenfor bensinstasjonen da jeg fikk høre at avgåtte fiskeriminister Helga Pedersen i overført betydning hadde kastet kystfiskeutvalgets forslag i søpla og uttalt at hun mener at det ikke finnes sjøsamiske fiskerettigheter. Vel- for å være presis - så sier hun jfr. artikkelen "særskilte" rettigheter, ikke sjøsamiske fiskerettigheter.

Der i bilen utenfor bensinstasjonen ble jeg regelrett stum av skam. Inne i meg herjet følelsen av generasjoner med sjøsamisk avmakt. Det er et øyeblikk jeg kommer til å huske lenge.

Arbeidet for å sikre rettsvern for de samiske fiskerirettighetene har vært sentralt i NSRs arbeid siden oppstarten. At en sjøsamisk fiskeriminister skulle være den som parkerte forslagene fra et enstemmig ekspertutvalg er intet mindre enn oppsiktsvekkende, og det svir ekstra. Jeg og mange flere enn meg hadde store forventninger til at Helga Pedersen var den som kunne greie å lose forslagene til kystfiskeutvalget gjennom politisk. At det var grunnen til at hun fortsatte i kyst- og fiskeridepartementet - til tross for at hovedstadsmediene skrek om at hun burde bytte til ett "viktigere" (les: mer synlig) departement. Jeg tenkte at hennes politiske arbeid i denne saken ville kunne skape grunnlag for den sjøsamiske fremtiden. Kanskje trøstet jeg meg med at det var for å sikre sjøsamiske fiskerettigheter hun blant annet tok drittjobben med å torpedere minerallovsaken med tanke på den samiske dimensjonen.

Jeg vet at Helga Pedersen, avgått fiskeriminister og sjøsamekvinne som selv har frontet budskapet om lys i husan, ikke bestemmer alene i denne verden. Hun har hatt mye makt som fiskeriminister og har selvsagt fortsatt mye makt som nestleder i AP og parlamentarisk leder. Likevel har selv hun ikke mer makt enn at hun har strandet på 3000 ekstra tonn kvote, og ett forslag om "tillegg i havressursloven". Dette er APs fiskeri- og samepolitikk - la ingen narre deg til å tro noe annet. Det er nemlig "felleskapet" i AP som beslutter politikken, men det symbolske i at det er en sjøsamekvinne selv som deler ut dette knallharde svingslaget mot sjøsamene gir jo en ekstradimensjon over det hele.

Sametingspresident Egil Olli sier at "vi ikke kan leve med denne uretten" - men det er jo hans eget parti som står i bresjen for uretten?! Hvordan kan han selv da betale medlemskontingent til AP hvis han har så store problemer med dette? Jeg forstår ikke det, denne måten å prate med to tunger på: en fra sentral AP, noe helt annet fra same-AP. Det spiller uansett ingen rolle i den store sammenhengen, for Egil Olli hadde jo samme strategien med mineralloven. Vi så dessverre hvordan den saken endte.

Så fikk jeg sett NRK-brennpunktdokumentaren "Kastet på land". Jeg kjente samme ydmykelse og skam over måten den sjøsamiske fiskeren Jon og kona ble behandlet på Innovasjon Norge kontoret. Reidar Nilsen i Norges Fiskarlag blir på sett og vis skurken i dokumentaren, blant annet siden hans arrogante uttalelser er nedlatende og utrolig provoserende. Likevel er det viktig å fokusere på at det i bunn og grunn er politikken som stinker. Fiskarlaget har ikke vært en aktør for kyst- og fjordfiskerne uansett. I alle fall ikke for sjøsamiske kyst- og fjordfiskere.

Kjøpe kvote for å fiske det som er vår rettighet. Tapet av kvoter og den kollektive utestengelsen av sjøsamene fra de tradisjonelle fiskeriene er et overgrep som savner likestykke. Jeg blir rett og slett rasende av det!

Vi tar selvsagt imot de 3000 ekstra tonn med kvote som avlat, selv om det er snakk om en dråpe i havet i den store sammenhengen. Det skulle ellers bare mangle at vi fikk tilbake noe av det som hører oss til i utgangspunktet. Overføring av mer kvote har nemlig også NSR bedt om ved hver eneste korsvei. Beklageligvis er denne kvotepolitikken alt annet enn varige løsninger for å sikre sjøsamisk kultur for fremtiden. Løsningene man lander på må nemlig være stabile i forhold til neste fiskeriminister og neste regjering om det skal monne. Da er rettighetsfesting i en egen lov den beste løsningen etter mitt syn.

At sjøsamiske fiskerirettigheter eksisterer kan ikke Helga Pedersen eller Arbeiderpartiet vedta seg bort fra.

Sametingsrepresentant

2009-09-30T09:50:00.005+02:00

Jeg er svært glad og stolt for at jeg har fått tillit til å arbeide politisk på Sametinget fra velgerne. Jeg gleder meg både til politisk arbeid på Sametinget og til å lære mye mer om Sametingets arbeidsområder kommende periode.

Blant 55 listekandidater og totalt 634 kandidater til 39 tilgjengelige plasser, så fikk vår liste inn en representant på Sametinget fra Nordre krets og NSR fikk totalt inn 13 representanter. I denne kretsen stilte det hele ni lister i konkurranse om seks plasser, så det var i utgangspunktet klart at ikke alle ni listene ville få inn kandidater på Sametinget.

I NSRs nye sametingsgruppe for perioden 2009-2013 er det mange flinke folk - og det blir spennende å arbeide sammen med dem fremover. Jeg ser også frem til å både samarbeide med og - når det blir nødvendig - å utfordre sametingsrepresentantene fra andre lister. Den eneste måten å takke fullgodt for velgernes tillit - er jo gjennom å jobbe intensivt politisk gjennom de neste fire årene.

Til tross for ny valgordning så tok det sin tid å finne ut hvem som ble valgt til Sametinget likevel. Vi fikk jo en ganske omtrentlig oversikt tidlig, men det er så små marginer i sametingsvalget at ti stemmer her og åtte stemmer der kan ha mye å si.

Opptellingen er en ting, men den saken om FrPs listekandidaten i Østre valgkrets som har meldt seg inn i samemanntallet uten at hun fyller vilkårene, er virkelig et varsel om at man må se nærmere på dette. Systemet er basert på tillit, og når denne tilliten brytes, så er det nokså åpenbart for meg at det må reageres, ellers vil en praksis befeste seg som vil undergrave hele dagens ordning med sametingsvalg.

For å ikke bli "paranoaidi" som en venninne av meg pleier å si, så kan vi jo "trøste oss" med at det har vært valgrot i Rogaland også i forbindelse med stortingsvalget. Jeg er likevel enig med lederen i den samiske avisen Ávvir fra mandag 21.09.09 om at rot i forbindelse med valget kan føre til nedsatt tiltro til at valgordningen fungerer riktig. Det er vi ikke tjent med, og derfor borger det for en større gjennomgang av hva som skjedde omkring dette valget.

Ett er sikkert: både NSR og AP gikk endel tilbake i dette valget. Det er selvsagt skuffende for oss - og da selvsagt særlig vår egen tilbakegang. Nykommere som Árja og FrP hadde fremgang både på de etablerte samepolitiske listenes bekostning og gjennom at de mobiliserte nye velgergrupper. I Nordre krets fikk vår liste åtte færre stemmer enn sist, og det tiltross for at valgkretsen er utvidet. Jeg trodde at vi kunne klare å få inn en, og håpet at vi kunne få inn to. Vi kan ikke si oss fornøyde med dette resultatet lokalt, og heller ikke det at vi tydelig hadde tilbakegang sett helhetlig.

Vi skal evaluere valgresultatet om ikke lenge. Jeg blir veldig glad for evt. tilbakemeldinger og derfor ønsker jeg å oppfordre dere til å skrive dine kommentarer om valgkampen i kommentarene på bloggen min. Om du ikke vil skrive i her i denne bloggen - kan du selvsagt også sende mail til siljekarine@gmail.com eller nsr@nsr.no.

Vi i NSR må selvsagt brette opp ermene og jobbe hardt for å vise oss tillit verdig. Jeg er klar for innsats i alle fall:)

FeFo overskudd - billigere elgjakt?

2009-09-18T08:38:00.011+02:00

I fjor fikk jeg med meg at det var overskudd i FeFo på 5 millioner, og i år er overskuddet på hele 17 millioner. Direktør Jon Meløy skynder seg å forklare at dette er grunnet ekstraordinære inntekter på salg av eiendommer og erstatning - sikkert for å hindre at vi politikere kommer med urealistiske forventninger til FeFo om hva som skal skje med dette overskuddet.

Han sier forøvrig også at de har tenkt å sponse tiltak (ikke med mye, men med litt). Jeg har slettes ikke noe imot at FeFo sponser gode tiltak i fylket vårt. Det skulle bare mangle. Jeg liker også ordningen med grønne midler. MEN jeg syns også befolkningen få noen grad av billigere tjenester som for eksempel billigere elgjakt. Jeg kan ikke forstå at elgjakta skal måtte koste mellom 10000 - 15000. I våre naboland er jakta i en helt annen prisklasse. Jeg ble glad for at Mathis Nilsen Eira tok opp saken med elgjakta i valgkampen. I 2008 (behandlet i mars 2009 i FeFo styret) tok nemlig NSR til ordet for billigere elgjakt i forbindelse med en høring som FeFo hadde sendt ut om storviltjakta.

Elgjakta er viktig for de som deltar. Kjøttet har utrolig mye å si for en familie, særlig i bygdene. Jeg vet at mange lever på elgkjøttet gjennom vinteren. For barnefamilier og folk som driver med kombinasjonsnæringer er dette ekstra viktig. Det er derfor sårt og unødvendig å se noen av disse yngre familiefolkene avstå fra jakta fordi kostnadene etterhvert er i en kategori hvor nesten bare de pengesterke kan delta. Kunnskaper om partering og behandling av kjøttet, tørking, røyking og mørning er kunnskaper som faktisk ikke er så naturlig for folk lenger som før. For at yngre skal lære dette, må de få delta i jakta. Det kan de ikke om det blir for dyrt å delta.

Jeg vet at noen omtrent selger alt av kjøtt for å finansiere det hele. Jeg vil gjerne at ungene våre skal få spise elgkjøtt de også. Viltkjøttet må jo være blant det mer økologiske kjøttet vi har. Lite fett er det, god smak og gir mulighet for alt fra steik til kjøttdeig. Gode og sunne tradisjoner og matkultur er bygget opp omkring elgkjøttet.

Uttaket av elg er nødvendig - for å forvalte elgbestanden. Noen år er det alt for mye dyr og andre år er det langt mindre. Vi kan ikke forvente at det er like mye elg hvert år, like lite som vi venter at det er like mye multebær hvert år. Jeg tror ikke det er så komplisert å regulere uttaket etter bestanden for FeFo, og jeg tror at lokalsamfunnene også støtter forsvarlig bestandsforvaltning.

Jeg kan ikke helt skjønne at det skal koste over 3 millioner å forvalte elgjakta som vi fikk høre i løpet av valgkampen. Jeg vet at det er kostnadskrevende å forvalte elgjakta - men da får styret se på dette prinsippet om kryssfinansiering om igjen. FeFo skriver selv på sine nettsider at vi allerede jakter billigst i landet. Det syns jeg er bra, og jeg vil gjerne ha enda billigere jakt.

Prisen for elgjakta er fortsatt for høy etter mitt syn.

Klar melding

2009-09-11T07:18:00.004+02:00

Vi ønsker innspill i politikken.

Kanskje er vi ikke flinke nok å gi klar melding om det. Politikere trenger virkelig innspill fra folk. Selv blir jeg veldig glad når noen ringer, skriver e-post eller brev - og har en eller flere saker de brenner for. Jeg føler stor ærefrykt for at folk legger sin lit til at vi skal ordne opp for dem når de kontakter oss. Selv om det kan være saker som krever omfattende endringer - så har man som politiker lyst å finne løsninger.

Vi må bare erkjenne at det er stor konkurranse om akkurat din mening. Det er ikke måte på hvor man skal gi sine innspill i dagens samfunn. Selv har jeg minst en kundeundersøkelse fra Coop som ligger og maser i mailboksen og telefon får jeg fra alskens meningsmålinger - og gjerne akkurat når det ikke passer.

De sosiale mediene er liksom den nye metoden for rask kontakt. Vi kvitrer, blogger, facebooker og mailer mer enn noensinne. Noen kritiske stemmer påstår at det er hjelpeløse forsøk fra oss politikere. Alle snakker om Obama, men ingen klarer helt å få ut samme effekt i valgsammenheng her på berget. I allefall har tilogmed jeg fått med meg at hovedpointet er å få igang dialog med velgere.

I NSR har vi lokallag som ofte er ledet av garvede NSRere, og slik sett har de deltatt sterkt i å forme den politikken vi forsøker å virkeliggjøre både gjennom Sametinget og ellers i samfunnet. NSR blir aldri bedre enn det vi er tilsammen. Vi trenger at det politiske utviklingsarbeidet flyter som en tykk elv gjennom organisasjonen hele tiden. Det betyr at din mening er gull verdt for oss.

Jeg er nå utrolig spent på den tilbakemeldingen som velgerne gir gjennom valget. Her snakker vi om skikkelig ordre og klar beskjed som for mange politikerspirer er vinn eller forsvinn. Det er nesten ikke til å holde ut spenningen til mandag/natt til tirsdag! For aller første gang kan vi holde valgvake i forbindelse med sametingsvalget. Tidligere har vi ventet minst tre uker før resultatet var klart, men nå skal vi få det raskt om alt går som det skal. Kommer vi inn? Blir Aili sametingspresident?

Det er DU som bestemmer.

Se dær e en saaaaaame!

2009-08-31T15:24:00.006+02:00

Jeg husker følelsen av å kle på meg kofta som seksåring til 17. mai toget og snurre lykkelig rundt på stuegulvet. Ingen kjoler i verden snurrer så fint som nessebykofta med kanting av samisk vakkerhet. Jeg var den eneste i samekofte i 17.mai toget i Kirkenes det året. Sånn føltes det i alle fall. Mange stirret på meg, det var jo bare noen måneder etter altaaksjonen. Til slutt ropte en gutt med oppstoppernese det som alle tenkte: - SEEEEE DÆR E EN SAAAAAME!

Det føltes som om toget stoppet opp og alle snudde seg. Jeg skjønte bare at dette var IKKE bra.... og da gjorde jeg det som jeg aldri skal gjøre igjen. Jeg sprang rett hjem for å få av meg kofta. Jeg husker følelsen av å bli "kvelt" av sjalet og sølja som satt fast. Så sa besteforeldene mine at jeg ikke kunne gå i skitne hverdagsklær - men det var absolutt ikke aktuelt å ta på noe "finere". Jeg var lei meg - men var ikke helt sikker på hvorfor det var så rart å være same.

Seinere den dagen var det potetløp. Gutten med oppstopper husker jeg den dag i dag om jeg skulle møtt på ham på gata. I potetløpet var det seks barn, og en av dem var gutten med oppstoppernese. Jeg har aldri vært av de raskeste ungene i kappløp, men denne gangen vant jeg hele greia. For meg var denne opplevelsen spesiell fordi jeg skjønte at jeg ikke var som de "andre" - at jeg var same.

Gammelonkel fortalte at i sin tid så fikk samene ikke komme inn i gangen når de var i Vadsø, - la de skitne lappan stå der ute sa dem. Selv fornektet han sitt eget språk da oldefar ringte ham opp på en restaurant i Oslo. - Snakk ikke det kråkespråket hadde han visstnok sagt til faren sin. Áhkku som er sykepleier fortalte at det var flere sykepleiere som kunne samisk, men som ikke tolket for samiske pasienter fordi skammen var så stor - det å vise at man snakket samisk - Men jeg, sier áhkku, jeg måtte bare gjøre det riktige. Jeg tolket for dem alle sammen.

På videregående leste jeg samisk. Áhkku tok samisk hun også for å lære å lese og å skrive. Vi hadde eksamen samtidig. Vi fikk samme karakter. Enda hun selv flere ganger har spurt meg - hva skal du egentlig med den samisken? På bryllupsdagen min sa hun til meg at hun trodde oldemor Marie Anna ville ha vært så stolt om hun hadde levd for å oppleve dagen. - Du er så fin i kofta sa áhkku. - Mamma snakket alltid samisk hun. Hun var ikke så begeistra for alt det der de norske hadde funnet på.

Datteren min har heldigvis fått gå på samisk barnehage. Det er ikke en selvsagt ting. Jeg er takknemlig for at hun har fått gå i samisk barnehage både i Tromsø og i Alta. Begge stedene har NSRs ildsjeler startet barnehage fordi ingen andre har villet ta dette ansvaret. I Tromsø er barnehagen etterhvert blitt kommunal - men i Alta er det fortsatt sameforeningen som eier barnehagen. Første gangen jeg bragte datteren min til barnehagen var jeg bekymret for om jeg kom til å skjønne det de ansatte sa. Jeg hadde øvd meg på begreper før vi kom. "Mus leat mánáidjorri mielde" sa jeg. En av de ansatte kikket spørrende på meg "Åja dus leat barnevogna mielde" sa han. Å begynne i samisk barnehage var en stor beslutning for oss. Likevel ville vi så gjerne lykkes. Vi ville så gjerne ta språket tilbake.

Datteren min var ferdig i samisk barnehage i vår, etter seks år med konsekvent språkbruk og lesing på samisk på kveldene. Vi var noen foreldre som snakket om at det ville være bra om ungene fikk opplæring på samisk når de begynte på skole allerede tidlig i siste barnehageår. Jeg visste at den samiske språkutfordringen for en førsteklassing alene i en norskspråklig klasse ville være store. Selv om hun fikk undervisning i samisk 1 som fag. Mangel på vikarer, mangel på timetallstilpasning og ellers andre utfordringer stod klart for meg. Alt det arbeidet vi to sammen møysommelig hadde lagt ned, ville kunne forsvinne fort.

Det ble et stort arbeid å få en samisk klasse i Alta, ett helt år tok det. Mange gledet seg heldigvis sammen med oss foreldre da klassen endelig ble en realitet, både folk på gata og politikere av ymse slag. Jeg har tatt vare på de mange avisartiklene som er skrevet om saken, det for at datteren min skal få lese det når hun blir voksen. Det er et tankekors at det skal være så vanskelig å få opplæring i og på eget språk når samisk er et av to offisielle språk i dette landet. NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo skriver om det i bloggen sin blant annet. Alle samiske unger fortjener et tilbud, og det er vi politikere som må ordne det. Om jeg blir valgt inn på Sametinget vil jeg arbeide for at skolesaker og barnehagesaker er svært høyt prioritert. Det er mye å gjøre fortsatt.

Jeg innrømmer at jeg ble litt fuktig i øyekrokene av å se de fine elevene ta fatt på første skoledag. Det var stort på alle vis. Oppvekstsjef Hindenes sa i sin tale noen ting som jeg bet meg merke i: Jeg er glad for å kunne ønske dere velkommen til skolen. Mitt mål er at dere skal kunne gå trygt ut i samfunnet med god og nødvendig kunnskap når dere er ferdige med årene i grunnskolen. Så sa oppvekstsjefen det som ingen politikere i valgkamp torte å nevne: Vi kunne nok kanskje alle ønske at klassen kom i stand på en litt annen måte, men nå er den endelig her.

Noen få lenker, det er skrevet langt mer om dette:

Vil ikke instruere kommunen

Samisk klasse kan ødelegge tilbudet i andre skoler

Roser Alta for å ha løst skolesaken

Ikke egen samisk skolekrets

Rystet over manglende skoletilbud

Uklart om det blir samisk klasse

En gledens dag for samene i Alta

Ja til samisk klasse

Det BLIR samisk klasse

Ni eller ti elever

Altas samisk eksamen

Nær skandale!

Godt at Alta kommune tar ansvar

Samisk klasse åpnes

Eila Márjá om sin første skoledag

Sametingets rolle

2009-08-31T13:34:00.001+02:00

Thomas Hylland Eriksen skriver i Dagbladet at drivstoffet i samtidens politikk er frykt, mistenksomhet og nostalgi. Det kan noen ganger virke som om dette er den eneste sikre oppskriften på å øke oppslutning i dagens politikk. Man skal likevel ikke la seg lure til å velge den enkleste metoden hvis målet er å sikre et godt samfunn.

FrP-fremgangen forklares av mange med at Sametingets makt og myndighet er blitt for omfattende. Dette skaper hysteri blant andre partier i valgkampen - og særlig i Arbeiderpartiet. Det har vært et merkelig og trist skue at AP-toppene Inga Lill Olsen, Karl Erik Schjøtt Pedersen og Helga Pedersen angriper sine egne på Sametinget. De påstår det er same-AP som har ansvar for FrP-fremgangen i alle fall i Finnmark (hvem som har ansvar for FrP-fremgangen andre steder i landet er ikke kommet klart frem foreløpig, men det forundrer ikke om man finner ut at det for eksempel ER same-AP det også). Denne måten å drive valgkamp på er ny og revolusjonær... man går til angrep på sine egne! Sametingspresident Egil Olli møter den avtroppende Olav Gunnar Ballo (SV) til debatt - men det vi egentlig vil høre er hva presidenten sier til sine egne partikolleger i form av nestleder i AP, leder i FAP og ikke minst selve stabssjefen ved statsministerens kontor.

Jeg er enig med Frank Bakke Jensen (H) i at tvetydigheter og usakligheter om samesaken er en regelrett forsøpling av valgkampen. Dessuten drives denne saken frem av en del usannheter som ikke begrunnes eller dokumenteres: "noen" kaller oss rasister (hvem?) og de (samene) har så store særrettigheter (hvilke?) osv.

Sametingets innsigelsesrett i en del lover betinges av at inngrepene må true det materielle samiske kulturgrunnlaget- Det er med andre ord ikke snakk om innsigelser man uten videre produserer. Erfaringen viser at Sametinget ikke benytter innsigelsesmulighetene i særlig utstrekning. Grunnen er sikkert flere, men for å kunne komme med innsigelser, må man nesten ha kapasitet i administrasjonen. Man må også ha solid grunnlag for å hevde at det materielle kulturgrunnlaget er truet.

Kritikerne peker videre på konsultasjonsmuligheten som Sametinget har fått gjennom. Dette påstår kritikerne, - er en tilslørt maktkanal. Det er en påvirkningskanal som er svært betydningsfull. Hvis man kan få inn samiske perspektiver tidlig i prosesser, er det positivt på alle vis. Det er imidlertid enormt ressurskrevende for Sametinget å konsultere i alle mulige lovsaker. Jeg tror at ordinær lobbiering i Stortinget er langt på vei er en mer virkningsfull kanal enn konsultasjonsmuligheten Sametinget har. Folk vet kanskje ikke at i de sakene hvor Sametinget har bedt om å få konsultere - så har Sametinget ikke blitt hørt i et flertall av sakerne. Jeg støtter større åpenhet omkring konsultasjonene - kanskje særlig er det viktige at samiske organisasjoner og partier som stiller til sametingsvalg klarer å holde gode politiske debatter om viktige lovsaker før man kommer til konsultasjonsprosessene.

Jeg spør ofte om noen vet navnene på de som satt i statskogstyret før FeFo. Hittil har jeg ikke møtt en som vet navnene, selv ikke blant kritikerne som mener Statsskogstyret var så mye bedre. Man stoler altså mer på et navnløst styre enn våre egne folk som er oppnevnt gjennom Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Hver bidige dag i dette landet avgjøres saker som er viktige for oss av folk som er oppnevnt på en eller annen måte. Som regel vet vi ikke navnet på dem en gang. FeFo-styret har vært veldig enige i de fleste saker. Dramatikken i den sammenhengen er dermed minimal. Vi klarer altså å finne omforente løsninger gjennom arbeidet i dette styret. Merkelig nok.

Sametingets makt og myndighet er i høy grad situasjonsbetinget. Sametinget forvalter stor symbolmakt. Det handler blant annet om hvem som leder Sametinget, politiske strategier fra samepolitikerne, alliansebygging, hvilken sak det er snakk om, den til enhver tid sittende regjeringen og andre forhold. Jeg tror for eksempel at en av grunnene til at finnmarksloven gikk gjennom var nettopp at NSR med daværende sametingspresident Sven Roald Nystø i spissen fikk til å føre dialog med både AP og H på Stortinget. OK - vi har vært velsignet med dyktige politikere, og vi har oppnådd mye på kort tid.

Jeg husker Altaaksjonen mest som som glimt på TV. Det som skjedde på TV var skummelt for en seksåring, men mest av alt skjønte jeg det var noe spesielt fordi mamma, pappa og de andre i familien var så opptatt av det som skjedde i Stilla. Det har skjedd utrolig mye siden den tiden, heldigvis. Vi skal glede oss over at det er andre tider. Sametinget hører til i denne sammenhengen. Sametinget er blant annet til for at man ikke noensinne skal få tilbake en politikk som går ut på å fjerne det samiske språket, den samiske kulturen og vår selvfølelse.

Selv om det er fristende å kaste seg på bølgen med å skylde på Sametinget, tror jeg at det også kan være grunn til å se på politikken som føres. Ett eksempel er veistandarden og ikke minst samferdselspolitikken. Vi trenger bedre vei og bedre kommunikasjonskanaler i form av fly, buss og tog i nord. Å sikre bedre veier er derfor en langt bedre og mer konstruktiv metode for å snu FrP-vinden enn å gå løs på Sametinget.

Sære samiske rettigheter?

2009-08-23T16:00:00.006+02:00

Nå har vi hørt mye om at det skal være så særskilt fordelaktig å være same i det siste. Det fører til at man uunngåelig reflekterer over hvor mange særrettigheter man har som same.

De lovhjemlede rettighetene jeg vet om - er følgende:

1. retten til å skrive seg inn i Sametingets valgmanntall og stemme til sametingsvalget

2. retten til å få opplæring i og på samisk

3. retten (for reindriftssamer) til å ha reinmerke og dermed drive reindrift

Punkt 1. og 2. gjelder for "samer flest". Og deler av punkt 2. gjelder ikke for alle samiske barn engang! Skal ungene få opplæring i og på samisk utenfor det samiske språkforvaltningsområdet må det for eksempel være ti barn som krever opplæring på samisk før kommunen har plikt til å gi tilbud.

Stemmeretten i forbindelse med sametingsvalget er den kanalen det samiske folket på norsk side har for å sette sammen en folkevalgt og representativ forsamling. Slik får man et ordentlig grunnlag for å kunne si noe om hva vi norske samer mener om ulike saker som har betydning for oss. Det kan være veldig greit - så slipper man uttalelser som vi så ofte hører i ulike sammenhenger: "jeg er selv same, så"....dette ofte som legitimering av merkfundige enkeltutsagn om dette og hint. Jeg foretrekker Sametingets beslutninger fremfor at jeg skal tas til inntekt for enhver enkeltpersons meninger. Videre representerer Sametinget en flott og nødvendig utvidelse av det norske demokratiet. At samene kommer til orde i saker som er viktige for det samiske folket er grunnleggende positivt. En nedleggelse av Sametinget ville føre til at samene - som er i et permanent mindretall - aldri får fremme sine synspunkter som et folk - bare som enkeltpersoner og enkeltrepresentanter i et utelukkende norsk system. Ville det være så rettferdig?

Når det gjelder retten til å få opplæring i og på samisk er det en stor jobb å gjøre. Det er ikke få historier jeg har hørt fra unge mennesker om hvor vanskelig det er å få språkopplæring selv om man har rett til det ulike steder utenfor forvaltningsområdet. Ikke bare tilgangen til å få opplæringen er problematisk, deretter er det også store kvalitetsutfordringer som rammer den enkelte eleven og lærelysta. Å få opplæring på samisk i alle fag er ikke uten sverdslag det heller. Et stort problem er blant annet det at foreldrene selv må organisere kartlegging av behovet for opplæring i og på samisk siden ikke kommunene plikter å kartlegge eller bekjentgjøre muligheten for å få opplæring på samisk i alle fag etter loven. For min del er det uansett ikke et poeng at disse språklige rettighetene skal være forbeholdt samer. Vi skal være glade for alle som vil lære samisk uansett etnisitet. Om noen ikke-samer vil gjennomføre opplæringen i og på samisk, så bør de ha alle muligheter til dette. Så denne "særrettigheten" kunne vi etter mitt syn gladelig dele med alle som er interesserte. Språk er rikdom.

Reindriftsretten er forbeholdt samer som har rett til reinmerke. Det er ca. en av ti samer som kan drive reindrift. Noen ganger møter jeg på folk som sier at det er diskriminering at ikke alle som vil kan drive med reindrift. Jeg er ikke så sikker på at det er så veldig mange utenfor reindrifta som egentlig ønsker å drive reindrift. Reindrifta er nemlig en utsatt næring under stort press fra flere hold. Vi snakker om store arealinngrep, rovdyr, beitekonflikter, ujevne inntekter og ikke minst den store stigmatiseringen og mistenkeliggjøring i lokale medier fordi man forsøker å bevare grunnlaget for egne inntekter. Reindrifta i våre områder er en næring som ivaretar og formidler en viktig del av samisk kultur for fremtiden. Det er unikt at vi fortsatt har nomadiserende reindrift i Europa i 2009, og jeg mener at det er et særskilt kjennetegn og en stor verdi for regionen vår. Videre er det en arealkrevende næring, og det er rett og slett ikke plass eller lønnsomhet for et ubegrenset antall reineiere. Uansett: de som ønsker seg inn i næringen får eventuelt forsøke å satse på kjærlighetsloddet - så man i det minste kommer noe nærmere egen driftsenhet....

Med alle disse "særrettighetene", så skulle man tro at samene er særskilt godt stilt. Merkelig at levekårsbarometeret gjennomgående viser at det er dårligst i samiske kommuner. DET er noe som vi samer etterhvert må adressere uten frykt for at det stigmatiserer oss. Slike forhold er godt kjent fra andre områder hvor urfolk lever, og det er ikke så merkelig at noen av de samme mekanismene gjør seg gjeldende her. Vi er klar over at vi er et av verdens mest priveligerte urfolk, men systematiske skjevheter må vi arbeide for å utjevne. Det fordrer toleranse fra flertallet og vilje til å finne gode løsninger. Begge deler har vi forutsetninger for å få til i våre områder.

Og for de som mener at dette blogginnlegget er en avsporing av den viktige debatten om hva same"problemet" består av, så skal jeg skrive om Sametingets rolle og myndighet/makt i neste omgang. I fall det er det som egentlig er problemet, og ikke de "sære" rettighetene enkeltpersoner har.

Ny giv for folk i kyst og fjordstrøkene

2009-08-21T11:19:00.006+02:00

Folk langs kysten og i fjordstrøkene har over lang tid vært fortvilet over utviklingen hvor tilgangen til de livsviktige fiskeriressursene er overført stadig færre og mer kapitalsterke aktører. Kystfiskeutvalgets forslag ble fremmet av et enstemmig ekspertutvalg som har gjort et langvarig og grundig arbeid i saken. For Norske Samers Riksforbund (NSR) var det en gledens dag da forslaget ble kjent – siden vi har arbeidet for å sikre sjøsamiske fiskerirettigheter rettsvern siden organisasjonen ble opprettet for 40 år siden. Kystfiskeutvalgets forslag har tatt med svært mange av de innspillene som NSR oversendte utvalget mens de var i arbeid. Vi støtter derfor forslagene i all hovedsak.

Forslaget som er lagt frem er å betrakte som en tilbakeføring av folkets fiskerirettigheter. Alle uansett etnisitet skal ha rett til å fiske, både til eget hushold og i næringsøyemed, uten å måtte kjøpe kvote. Det vil kunne gi ny giv for folket på kysten og i fjordstrøkene. Mottak og landbaserte aktiviteter vil få grunnlag for virksomhet igjen, bosetningen vil stabiliseres og kanskje økes, nærbutikkene få et bedre inntektsgrunnlag og plutselig er det muligens også behov for flere bygdeskoler igjen. Og den gode visjonen om lys i husan kan bli virkeliggjort?

Fiskerne er blant de yrkesgruppene som har merket finanskrisen det siste året mest. De rapporterer om fullstendig svikt i inntektsgrunnlaget og at ingen mottak vil ha fisken. Derfor ble fisken hengt på hjell og deretter lagret i påvente av bedre tider. Det er klart at dette særlig rammer de unge fiskerne – og dette kommer på toppen av at det eksisterer betydelige utfordringer med rekruttering til fiskerinæringen allerede.

Likevel er det svært viktig at vi snarest kommer i gang med arbeidet for å få innført kystutvalgets forslag slik at folk langs kysten og i fjordene vet at tilgangen til fiskeriressursene rettmessig er sikret for folket. Det forundrer stort at fiskeriministeren – som selv kommer fra en liten bygd hvor konsekvensene av raseringen av sjøsamiske fiskerier fremkommer tydelig – ikke tar grep for å få fortgang for å få kystfiskeutvalgets forslag innført. Som fylkesordfører var hun opptatt av ”fiskeripolitikk med finnmarksvri” – men som minister har hun dessverre ikke fulgt opp denne politikken foreløpig. Det er påfallende, fordi dette er den saken som kanskje i aller størst grad er ministerens ”egen” sak som sjøsame og fortsatt innbygger i Vestertana. Fremtiden i bygda hennes avhenger nemlig av denne saken.

I disse valgtider burde hun derfor kunne si mer konkrete ting enn at saken må utredes ytterligere. Hva mener Helga Pedersen selv om forslaget? Høringsrunden er ferdig, så det kan ikke være det som hindrer politisk debatt i AP. I forhold til forslag om revidering av ny motorferdsellov har Helga Pedersen ikke vært så redd for å gi signaler. Hvorfor er det så vanskelig å uttale seg som stortingskandidat i saken om kystfiskeutvalget – som er så viktig for oss som bor her nord?

I all denne besynderlige utredningsiveren og bortforklaringer drukner fremtidshåpet og fraflyttingen langs kysten og i fjordene i Finnmark fortsetter. Rekrutteringsutfordringene i fiskerinæringen øker. Det er ingen forutsigelighet eller mulighet til å sikre fremtiden for unge fiskere eller bygdesamfunnene våre.

Vi forventer mer enn tåkeprat i saken!

Det undertrykte flertallet

2009-08-11T20:38:00.002+02:00

Samepolitikere av alle politiske grupper utfordres jevnlig av en del samiske akademikere, representanter for det "norske" flertallet og endel journalister med spørsmål om hvordan man forholder seg til utfordringen med å finne løsninger som hensyntar "alle" (i den grad man får tatt hensyn til "alle") - eller kanskje mer presis formulert: flertallet.

Disse "irriterende" tilbakevendende og etterhvert lett påtrengende spørsmålene blir møtt på ulikt vis fra samepolitisk hold. Noen politikere kommenterer ikke spørsmålet. Andre peker på at vi ikke arbeider for å etablere nye eller flere forskjeller i samfunnet - men at vi ønsker like muligheter og like forutsetninger som majoriteten. Selv har jeg ved noen anledninger argumentert for at samiske politikeres oppgave eller rolle ikke er å gi seg til å representere "alle" - fordi vi ikke har det mandatet i ryggen. Jeg har bygget denne argumentasjonen på at det finnes et helt politikerkobbel som representerer flertallet allerede. Disse folkevalgte dominerer alle andre beslutningstakende organer i Norge, det være seg fylkesting, omtrent alle kommuner i landet (med unntak av de samiske kommunene) og selvsagt både Storting og regjering. Ja, om man endatil tar den dømmende makta i form av domstoler nærmere i øyensyn eller omså det som kalles for den fjerde statsmakta - mediemakta - så er det vi denne sammenhengen kan kalle flertallsdominansen fortsatt overveldende der og.

I 1989 ble Sametinget opprettet. Det er samenes folkevalgte parlament. Min mening er at samenes adgang til bredere deltakelse i det norske demokratiet ble drastisk forbedret gjennom opprettelsen av Sametinget. Når det kommer til spørsmålet om betydningen av Sametinget for den enkelte same, så er det antakelig like mange meninger som det finnes samer flest. Noen knytter direkte nytteverdien til "det de selv får" av Sametinget, mens andre kanskje er mer opptatt av at endelig har man et organ som gir uttrykk for den samiske folkeviljen. Omdømmet til Sametinget er stadig tema, både for folk i gata, politikere og av det jeg kaller for de stadig flere "velmenende formyndere". Når det gjelder Sametingets betydning for flertallet - så er det i disse valgkamptider blitt klart at det er mange av de aspirerende stortingskandidatene som ikke har bruk for Sametinget. Dem om det.

Siden Finnmarksloven ble en realitet i mai 2005 og vi fikk FeFo - så har det bidratt til at flere stemmer hevder at samiske interesser er overrepresentert. Engasjementet gir seg for eksempel uttrykk i følgende utsagn: "Det er urettferdig at samene kan stemme både på Sametinget og i alle andre valg vi har i Norge. - Det er urettferdig at andre enn de som bor i Finnmark (andre samer) indirekte kan påvirke Finnmarkseiendommen gjennom Sametinget. - Sametinget er en lekestue, - Sametinget er et pengesluk - og - Sametinget har ikke oppslutning fra sitt eget folk fordi det bare er 13000 som er registret i valgmanntallet. Samiske politikere er brunmalere. Flertallet er undertrykt. Demokratiske spilleregler er satt til side. Finnmarksloven må fjernes. Alt var bedre før." Ja, kanskje særlig dette siste om hvor bra alt var før kommer stadig vekk til uttrykk.

Enkeltmennesker og flertallets følelse av å være undertrykt, underrepresentert, feilrepresentert eller urettferdig behandlet må selvsagt vi samepolitikere også ta inn over oss, - selv om disse oppfatningene eventuelt ikke harmonerer med det syn man selv forfekter. Jeg tror faktisk mange av oss kan forstå hvordan avmaktsfølelse oppleves, og ikke minst følelsen av å være underepresentert.

Jeg for min del tenker en god del på at løsningene som vi finner frem til i felleskap må være holdbare. Det må være akseptable løsninger for både samene og flertallet (og andre). Om løsningene ikke tar tilstrekkelig hensyn til flere parter vil "prisen for løsningene" etterhvert bli veldig høy - ikke minst for det permanente mindretallet. Jeg mener også at grunnen til at verden følger med på hvilke ordninger vi etablerer i våre områder - er nettopp at vi har vilje til å finne disse fellesløsningene. Det ligger betydelig kompromissvilje hos både det permanente mindretallet som samene representerer og flertallet for eksempel i forhold til designet på løsningen i Finnmarksloven og ikke minst styret f0r Finnmarkseiendommen.

Jeg er klar over at nettopp disse kompromissløsningene blir sterkt kritisert fra enkelte. Jeg tør påstå at noen av de som mener alt var så mye bedre før regelrett spekulerer i å lage skremmebilder av "et undertrykt flertall". Det bør man holde seg for god til. Dessverre er det velkjent at metoden med å skape en myte om en "undertrykt majoritet" - er en god oppskrift for politisk fremgang. I Norge er det denne metoden FRP benytter - i Dannmark var det Anders Fogh Rasmussen som brukte den effektive resepten. Vi har sett det i andre land i Europa også. Denne metoden forutsetter en viss politisk kynisme - nemlig alltid å spille kortet om minoritetsgrupper som "snylter" eller "urettmessig" lever på flertallets bekostning. Dette gjør man for å appellere til "det undertrykte flertallet", som da føler at disse minoritetsgruppene tilraner seg ett eller annet på "vår regning".

Når noe blir gjentatt ofte nok, blir det til en sannhet.

Vi er mange, både samiske og norske politikere, som investerer mye i å finne gode fellesløsninger. Det er mange eksempler på det, og vi burde investere enda mer krefter i å se på mulighetene som ligger i for eksempel Finnmarksloven og FeFo - selv om det er valgtider. Jeg for min del kan ikke skjønne at verden skal bli et så mye bedre sted ved at vi samer ikke får ha vår representasjon gjennom Sametinget. Flertallet må akseptere at Sametinget finnes, at vi deltar i samfunnsutviklingen - fordi de allerede nyter godt av flertallets naturlige priveligerte posisjon.

Fire år fremover

2009-08-04T14:00:00.006+02:00

Det er mange som ønsker seg inn på Sametinget og Stortinget, og når sommerferien nå er over kommer vi aspirerende kandidater til å kappes om å fortelle hvor mye bra vi skal utrette når vi kommer inn. Til den oppvakte velger er derfor min advarsel: vær på vakt mot valgløftene:)

Politikk er et mangfoldig arbeid - og en fellesnevner er at det tar lang tid - ofte veldig lang tid - med større endringsprosesser. Kanskje er det overivrige politikere med ambisjoner ut over det realistiske, eller bare generell valgkamptåke som gjør at vi hvert valg får servert en rekke valgløfter som skal avhjelpe problemer vi alle har hørt om før? Ja - vi kan faktisk ha hørt VELDIG mye om problemet før. Da bør man jo spørre seg om hvorfor ingen kloke hoder har villet gjøre noe med problemstillingen tidligere?

Oftest er det mange hindringer å forsere på veien fra et valgløfte til endring i praksis: saken skal overleve interne partipolitiske diskusjoner, man må ha det i det sentrale valgprogrammet, det skal forhandles med andre politiske grupperinger, man skal sikre penger og ressurser til saken og så skal det da sist men ikke minst innføres. I denne kverna drukner mangt et ektefølt valgløfte fortere enn du kan si "stemmefiske". Da er det ikke så merkelig at velgere går lei og at politikerforakten brer om seg.

I år er alle NSR-kandidatene på YouTube! Det vil si alle førstekandidatene unntatt jeg.... Grunnen til mitt fravær er at disse filmene ble laget da jeg var helt i slutten av svangerskapet med min yngste sønn som kom til verden for tre uker siden. Jeg skulle så gjerne deltatt og laget en god YouTube film jeg også. Fillmene ble kritisert av en medierådgiver - fordi de i liten grad appellerte til humor eller følelser (vi ER faktisk ikke stand-up komikere - ikke frivillig i alle fall - og vi ER heller ikke dramaskuespillere - ikke frivillig det heller i fall - selv om politikken kan ha innslag av både komikk og dramatikk)...Øvelsen med å lage filmene er i alle fall viktig for våre samepolitikere: si hva du skal gjøre på Sametinget på 30 sek. Politikere har vel jevnt over bare 30 sek på seg til å overbevise i dagens informasjonssamfunn, så det burde vi greie.

Jeg har tenkt mye på hva jeg skal "love" velgerne i Nordre krets for de neste fire årene. Jeg skal love velgerne full innsatsvilje, aktiv dialog med folk i kretsen samt tydelig tilstedeværelse som sametingspolitiker. Det kan jeg klare å innfri, fordi det handler om min egen vilje til å utgjøre en forskjell gjennom politikergjerningen.

NSR lista i Nordre krets har laget ni punkter som vi blant annet vil arbeide med på Sametinget:

1. Samisk språk skal leve og styrkes. NSR vil styrke samiskopplæringen i skolene.
2. Våre barn må få et tilpasset tilbud som andre barn. NSR vil arbeide for full dekning for samiske barnehager i kretsen.
3. NSR vil at det skal satses mer på kulturformidling og samisk innhold i kulturskole og SFO.
4. Vi ønsker et bedre beslutningsgrunnlag. NSR vil at 420 Kw kraftlinja mellom Balsfjord og Hammerfest må tilpasses omgivelsene som det største sammenhengende naturinngrepet i moderne tid.
5. Vi satser på en levekraftig sjøsamisk fremtid. NSR vil at kystfiskeutvalgets forslag skal bli realitet.
6. Fiskerne må ha et levebrød. NSR vil derfor redusere bestanden av steinkobbe og havert.
7. Vi vil legge til rette for nye samiske næringer. NSR vil derfor ha et samisk innovasjonsfond for næringsinnovasjon.
8. Vi må kjenne våre røtter. NSR vil at den samiske historien dokumenteres og formidles.
9. Hvorfor skal vi stå utenfor? NSR vil ha Alta inn i forvaltningsområdet for samisk språk!

Vil du bli enda bedre kjent med NSRs politikk - så finner du vårt valgprogram her. Og du finner 40 års resolusjoner fra NSRs landsmøter her. Vi har virkeliggjort svært mye av det samer har ønsket å endre på i samfunnet. Vi er klar for å fortsette arbeidet til det beste for det samiske samfunnet og det samiske folket. Da trenger vi fortsatt tillit og oppslutning fra velgerne.

Stem NSR til sametingsvalget!

FrP og kulturpolitikken

2009-07-21T14:00:00.000+02:00

Tromsø museum - Universitetsmuseet - åpnet sin sommerutstilling "John Savio - Boazu" den 28. juni. Utstillingen skal vare fra 28. juni til 14. september og er åpen fra kl. 09.00-18.00. John Savios kunst og uttrykk kan man sikkert mene mye kunstfaglig om. Hans strek appellerer i allefall rett til hjertet mitt - med nydelige og relevante motiver fra "hjemme". Savio var skolert, hadde kunstfaglig utdanning, og i løpet av hans korte tid rakk han å sette spor etter seg som en av våre fremste kunstnere. Man må være en stein for ikke å berøres av historien om hans korte liv. Savio ble foreldreløs før han var fire år - hans far druknet i båt over Varangerfjorden da han dro for å hente kiste til den nylig avdøde moren til Savio. Savio vokste opp hos sine besteforeldre. Hans magre år i kunstens tjeneste er også en utmerket inngangsport til å blogge litt om FrP og kulturpolitikken...

FrPs kulturpolitikk har vi fått høre mye om i den siste tiden, siden Siv Jensen gikk ut med breisiden på FrPs sommercamp på Bø. FrP legger til grunn et svært snevert popularitetsprinsipp for den såkalte kulturpolitikken de ønsker å føre i posisjon. Det er merkelig at FrP øyensynlig ikke ser verdien av å sikre tilgang til kulturarenaer for folk flest - ja - også de som ikke bor i byer og på større tettsteder. Den kulturelle skolesekken for eksempel, sikrer at ungene i Alta og Nordreisa får kulturtilbud, og fungerer derfor som politisk tiltak utjevnende og inkluderende for folk som bor i distriktene. Siv Jensen sier videre til Dagsavisa 2.juli at FrP ikke finansiere folk som "gjerne vil kalle seg for kunstnere" med andre folks skattepenger. De vil derfor redusere arbeidsstipender for kunstnerne.

Når det gjelder den samiske delen av kulturpolitikken som FrP planlegger, så hadde det vært veldig interessant å spørre de samiske FrP-toppene nærmere om dette. I følge Svein Ole Sandvik, FrP, vil ikke de ikke støtte selv populære aktiviteter som for eksempel det samiske fotball landslaget. Saker som for eksempel økonomisk støtte til samiske CDer, festivaler eller bokutgivelser vil under FrP på Sametinget selvsagt bortfalle under den samme enkle begrunnelsen at det må være et "marked" før disse tingene har livets rett. Det blir ikke mye igjen til samisk kunst og kultur under FrP på Sametinget, og FrP i regjering gjør nok ikke saken bedre det heller.

Det er få av våre nålevende kunstnere som kan levere kunstnerisk så jevnt og samtidig appellere til massene slik at de selvfinansierer seg gjennom en hel kunstnerkarriere. FrP til side - det er heldigvis et stort samepolitisk flertall for å styrke de samiske festivalene, sikre bedre arbeidsstipender og tilskudd til de samiske kunstnerne, forfatterne, artistene og teatrene våre. Film - som er et satsningsområde fremover - har en utrolig gjennomslagskraft og det i alle lag av befolkningen. Selv om det altså er stor enighet på Sametinget nå om at kulturfeltet må tilføres mer ressurser må selvsagt innholdssiden også være et element i diskusjoner omkring den samiske kulturpolitikken.

En velfungerende moderne samisk kultur- og kunstpolitikk forutsetter at ikke bare den samfunnsbyggende funksjonen er ivaretatt i kulturpolitisk sammenheng. Jeg mener at det samiske samfunnet virkelig trenger kunst og kulturuttrykk som gjør at vi føler oss provosert, at vi kanskje føler oss litt truet i vår egen forestillingsverden og ikke minst at kunsten også er en arena for samfunnskritikk. Er den gode samiske kunsten i skrivende stund for lojal i sitt samiske samfunnsbyggingsoppdrag? En kritisk og utfordrende god samisk kunst må utfordre oss i det samiske samfunnet internt, men også utfordre eksternt i forhold til storsamfunnet og verden forøvrig. Hvordan legger vi tilrette for dette? FrPs svar om at kun kommersielle og "folkelige" kunstnere har livets rett ville virkelig ha vært ille i forhold til det samiske samfunnet og demokratiutviklingen.

John Andreas Savio - en av våre fremste samiske kunstnere - levde og virket i en tid da samisk kunst og kultur ikke hadde særskilt gode rammevillkår. Likevel var hans kunst i en helt egen klasse. Savio hadde ikke særlig med pengemessig understøttelse i sine aktive år. Han oppfylte på mange vis den tragiske kunstnermyten, og døde både fattig på penger og relativt ung av tuberkolose. I sin levetid fikk han ikke nyte godt av å se at hans kunst appellerer til så mange. Hans kunst har likevel i ettertiden hatt stor betydning for mange og jeg tør påstå at kunsten hans har hatt betydning for samisk kunstutvikling som helhet. Den enkle utstillingen på Tromsø universitetsmuseum viser Savios skisser og noen av hans bilder. Jeg anbefaler en tur dit.

Selv om Savio levde og virket under enkle kår, så kan vi ikke forvente at vi får kunstnere og kulturutøvere i dag til å leve under fattigdomsgrensa for å levere oss kulturopplevelser for fremtiden. Vi må sørge for at de har levelige arbeidsvilkår, at det er arenaer for kunst- og kulturformidling og at det skjer nyutvikling innenfor kunst- og kulturfeltet. Om FrP vinner valgene - da må vi regne med at kunst- og kulturtilbudene blir deretter. Godt valg!

Når regjeringspartiet knuser urfolksopposisjonen

2009-07-02T16:47:00.014+02:00

Leste i avisa Nordlys den 29.06.09 at Det Norske Arbeiderparti skal "knuse" urfolksopposisjonen og NSR i sametingsvalg ved bruk av det enorme partiapparatet de har - og ikke minst de mange partimillionene de sitter med. Statssekretær Raimo Valle og parlamentarisk leder for AP på Sametinget Willy Ørnebakk er i alle fall klar i sin sak.

Det fremmes stadig påstander fra same AP og andre konkurrenters side om at NSR ikke gjør noe, at det vi holder på er så "fjernt". Dette er beviselig feilinformasjon. Norske Samers Riksforbund (NSR) har for eksempel etablert samiske barnehager på dugnadshånd siden den aller første samiske barnehagen ble startet opp i Tana av vår sameforening i 1979. Jeg våger påstanden at det ikke ville vært mange samiske barnehager i dette landet om det ikke var for den dugnadsviljen som NSRs tillitsvalgte har stått for sammen med engasjerte samiske foreldre gjennom tiden. Vi har gjennom sameforeningene og studieorganisasjonen SOL i over 40 år gitt og vi gir fortsatt uttallige språkkurs, koftekurs, luhkkakurs, duodjikurs, skallekurs og sjalfrynsingskurs. Vi har holdt og holder fortsatt 6. februarfeiringer landet omkring. Vi har kjempet frem rettighetsbestemmelser i opplæringsloven om rett til opplæring i og på samisk, fått endret barnehagelovgivningen og mye mer. Samiske festivaler ja - det stemmer - vi har etablert svært mange av dem også!

Veldig mange av de ildsjelene som er organisert og arbeider i NSR tar et ansvar for byggingen av de samiske samfunnene gjennom aktiv deltakelse, kulturelt entreprenørskap og som pådriver for større samfunnsendringer for å sikre samisk livsgrunnlag. At vi har vyer for same- og urfolkspolitikken som strekker seg lengre enn nesetippen er ikke negativt. Man må ha visjoner og ideer hvis man skal oppnå noe.

Det hadde derfor vært befriende å slippe å høre den sedvanlige feilinformasjonen om at NSR ikke er i kontakt med folket i løpet av valgkampen, en påstand som konkurrenter elsker å fremme selv om det rett og slett ikke stemmer. Dessverre ser vi at valgstrategien tydeligvis er den kjedelige samme gamle feilinformasjonen. Når sentralmakta i form av herrene Ørnebakk og Valle skryter av at de som representanter for regjeringspartiet i Norge skal "knuse" urfolksopposisjonen - gir det ikke akkurat positive assosiasjoner. NSR skal ikke bli "knust" av det norske regjeringspartiet i valgkamp, og heller ikke av andre norske partier med stort apparat og mye penger i ryggen.

Hva skal vi med et urfolksparlament hvis ikke samene selv organiserer seg og går til valg til parlamentet? Når de store norske partiene med alle sine ressurser har rykket inn på Sametinget - så vil det være veldig vanskelig å skille Sametinget fra et hvilket som helst norsk politisk organ. Jeg syns at det er skremmende å registrere hvor ofte de diametralt ulike syn på samepolitikken innad i de norske partiene kommer til uttrykk, hvor den samiske delen mener ett - mens sentralleddet og de andre lokallagene mener noe ganske annet. Vi har sett det i forhold til same AP om "selvbestemmelse", i minerallovsaken og i flere andre viktige saker. Om Sametinget fortsatt skal ha nødvendig legitimitet og gjennomslagskraft som urfolksparlament for fremtiden trenger vi alle at det er vitale og sterke samiske organisasjoner og partier som stiller til sametingsvalg, og at disse alternativer er representert på Sametinget.

Valget skal heldigvis avgjøres av de samiske velgerne. Jeg tror fullt og helt at velgerne gjennomskuer feilinformasjon som spres på denne måten. Vi har vår fulle og hele oppmerksomhet rettet mot sametingsvalget, og vi har all vår innsats rettet mot samisk samfunnsbygging og same- og urfolkspolitikken forøvrig. At NSR har stor gjennomføringsevne - har vi vist gjennom 40 år som selvstendig samisk hovedorganisasjon og ikke minst gjennom 17 år i posisjon på Sametinget. Akkurat det skal vi også fortsatt vise fremover.

Stem derfor NSR til sametingsvalget!

Samisk skolekrise?

2009-06-29T08:51:00.002+02:00

Det har vært en stor debatt over lengere tid om samiske læremidler. Debatten startet når samiske lærere etterlyste oppdaterte samiske læremidler tilpasset skolereformen kunnskapsløftet. Sametinget overtok forvaltningsansvar for læremiddelproduksjonen for 8-9 år siden. En evalueringsrapport om samisk læremidler som NSRs sametingsråd under ledelse av Keskitalo bestilte viste videre at det eksisterte opptil flere problemer med både selve læremiddelproduksjonen (som gikk tregt) og ikke minst distribusjonen av læremidler til brukerne (læremidlene ble ikke solgt).

Skoleeier - det vil si kommunene - hadde altså bare i varierende grad kjøpt inn læremidlene som fantes - og det førte blant annet til at forlag satt med masse gamle læremidler på lager. Resultatet ble at Sametinget under ledelse av AP da kom med den grovt overpromoterte "løsningen" på disse utfordringene med ordspillet "gratis læremidler". Til orientering er læremidler i den norske grunnskolen allerede gratis for brukerne fra før, så det APs sametingsråd egentlig mente var at løsningen måtte være å kjøpe opp alle lagre av gamle læremidler og distribuere det til kommunene. Resultatet av denne politikken er at man nå bruker sårt tiltrengte ressurser som burde gått til utvikling av oppdatert læremiddelmateriale, gjerne digitale læremidler for ungene i skolen - til storinnkjøp av gammelt materiale.

Det mest frustrerende med dette er at det er "de verste" kommunene som får full uttelling for denne politikken fra Sametingets side. De som med viten og vilje har unnlatt å kjøpe inn læremidler får nå "belønning" for at de ikke har tatt fullt skoleeieransvar for de samiske ungene. Signalet av denne politikken må være - det er bare å drive det langt nok, så vil Sametinget ta all skyld i offentligheten og ikke minst den økonomiske støyten for den ansvarsløsheten man driver på ungenes bekostning i kommunal regi. Det passer kanskje AP sametingsrådet godt å subsidiere/belønne AP - kommunene som ikke vil ta skoleeieransvaret for samiske unger - hva vet vel jeg.

Den samiske skole står med enorme utfordringer fremover. Vi mangler kvalifiserte lærere, det mangler vikarer, vi har utfordringene med de høyst ulike språknivåene i skolen, mangel på personell og ressurser til skoleutviklingsarbeid og kvalitetsproblemer. Allmenne utfordringer som mobbing, manglende budsjetter, dårlige skolebygg og nedlegging av samiske bygdeskoler og andre tema skal jeg ikke nevne en gang. Vi vet at det er gjort doktorgradsarbeid som viser at leseforståelsen hos barn i den samiske skolen er et område som må prioriteres høyt fremover.

DET er dessverre ikke sametingsrådet særlig opptatt av der de fortsatt er fullt opptatt med å overselge det politiske "gjennombruddet" med å spre gamle skolebøker til ungene våre og ikke minst belønne udugelige partikamerater som ikke bryr seg om skoleeieransvaret for samiske barn. Sametingsråd Jørn Are Gaski og parlamentarisk leder Willy Ørnebakk skryter hemmningsløst enda en gang over at de endelig får distribuert gamle læremidler til ungene våre. Tusen takk får man si. Det jeg gjerne skulle visst var hva de skal gjøre for å sikre at den samiske skolen er like god som den norske skolen? Hvordan får de forpliktet egne partikamerater til å ta sitt ansvar?

Jeg tror ikke samiske foreldre er så veldig annerledes enn andre foreldre. De vil ha det aller beste skoletilbudet for sine barn. Om man så mye som aner at ungene vil kunne bli "skoletapere" så skygger man banen. Den samiske skolen med de stadig tilbakevendende elendighetsbeskrivelsene og den påfølgende ansvarspulverisering som skoleeiere, Kunnskapsdepartementet og Sametinget på vellykket vis bedriver vil ikke virke rekrutterende for den samiske skolen.

Vi kan stå ovenfor en samisk skolekrise - og da vil gamle læremidler være en av flere spikre i kista.

Sommerjobb til ettertanke

2009-06-27T13:08:00.000+02:00

Gjennom tidene har jeg prøvd mye forskjellig i sommerjobb-tiden. I ettertid er det erfaringer som jeg gjerne tenker tilbake på, egentlig. Ikke alt var like morsomt, men man lærte noe nytt hver jobb. Vasking på patologen på Kirkenes sykehus, brannkonstabel med første arbeidsdag St.Hansaften, støttekontakt og radioassistent er blant de jobber jeg har fått prøve meg i sommerstid gjennom årene. De sterkeste menneskelige erfaringene har jeg fått i de engasjementene jeg har hatt innen eldreomsorgen.

I den sammenhengen har jeg opplevd å få "godkinn" før natta senker seg, lytte til selvopplevde historier så dramatiske at man nesten ikke kan tro det har skjedd og sett både fortvilelse og glede. Gleden for de eldre i institusjoner er ofte knyttet til besøk av sine egne folk. Et julekort blir lest i fillebiter, tårene som triller stille etter en etterlengtet telefon. Som livet er mangfoldig - er også menneskenes ulike situasjoner det. Noen ganger er det slett ikke et savn å ikke få besøk av familien - det kan skyldes både konflikter eller at glemsel gjør de nærmeste til ukjente fremmede. Jeg har opplevd ramsalt utskjelling som følger personellet både i tide og utide, begrunnet eller ubegrunnet. Du finner kort sagt litt av det meste på gamlehjemmet, som ellers utenfor institusjonens fire vegger også.

Jeg husker særlig en nattevakt hvor jeg satt å vevde komagbånd. Jeg var opptatt om de ble bra eller ikke, for jeg hadde ikke gjort det alene så mange ganger før. Da kom en av de eldre til vaktrommet. Han var bare på en liten nattlig spasertur, kanskje var han litt selskapssyk i sommernatta. - Nå - ka du gjør? sa han. - Ja - jeg vever komagbånd, men jeg vet ikke hvor bra det egentlig blir sa jeg og viste "produktet" frem. Her skulle produktet vurderes av en ekspert! Han kastet et blikk ned - nokså uengasjert faktisk - han hadde sett dette millioner av ganger før - så sa han lakonisk: - Når de gamle kjerringene i Karlebotn med bare ett øye kunne veve - så må nå du som har to øyne klare det minst like bra! Og det var godt sagt syns jeg:)

Vi ser med jevne mellomrom at det kommer opp saker fra eldreomsorgen. Og sakene er ofte rystende. Mangel på tolk, mangel på mat, mangel på stell og hjelp med det grunnleggende er blant eksemplene. Eldre i institusjon eller med behov for hjemmehjelp er en utsatt gruppe, og samiske eldre er på sett og vis dobbeltutsatt. Grunnene kan være mangel på kommunikasjonsmuligheter og større sårbarhet i forhold til kulturell bakgrunn og det miljøet som institusjonene tilbyr. Eldreomsorgen er et kommunalt ansvarsområde. Tjenestene varierer fra kommune til kommune. Jeg leste på NRKs nettsider at underernæring i institusjon er meget vanlig. Jeg skjønner godt at de eldre har lyst på å spise den maten de har vært vant med gjennom livet - også når de mottar omsorgstjenester, eller kanskje særlig da. Bruk av reinkjøtt, elg, sau og annet kjøtt samt fisk og bær tilberedt på lokalt vis burde la seg gjøre i slike institusjoner på enkelt vis.

De budsjettposter man evt. utfordrer her, er ingenting i forhold til livsverdien det skaper for våre eldre.

Bruk stemmeretten din! Skriv deg i manntallet!

2009-06-24T11:38:00.002+02:00

Er du skrevet inn i Sametingets valgmanntall?

Det er overraskende mange samer som ikke er innskrevet i valgmanntallet. Om man skriver seg inn før den 30. juni, så kan man også stemme ved dette sametingsvalget. Noen sier man bør postlegge innskrivingskjemaet allerede den 29. så Sametinget har det i hende til den 30. som er fristen hvis du skal stemme ved dette valget. Du kan selvsagt registrere deg i valgmanntallet også etter denne fristen, men du får ikke stemme ved dette valget mandag den 14.september 2009.

Jeg håper virkelig at folk vil skrive seg i manntallet og at alle opplever det som meningsfylt og viktig å ta i bruk stemmeretten sin - ikke minst i forhold til sametingsvalget. Vi vet at det ikke alle i verden som har denne grunnleggende demokratiske friheten til å velge politikerne sine på rettferdig vis. Akkurat nå følger verden utviklingen Iran hvor folk kjemper for demokratiet. Det er derfor vi burde bruke stemmeretten vår med stor glede på valgdagen og dermed bidra til at valget er mest mulig representativt og demokratisk ved at det faktisk er folket selv som velger sine fremste tillitspersoner.

Politikere må selvsagt også gjøre sitt for å sikre at det oppleves viktig å stemme ved sametingsvalget, og ikke minst at valget betyr noe! Det handler om gode og aktuelle debatter, være ærlige og ikke minst ved at vi viser oss tillit verdig.

Kriteriene for å skrive seg inn i manntallet har ofte vært gjenstand for debatt, og er det fortsatt. Jeg skal ikke utdype debatten her, bare si at det er et tema som engasjerer.

De som kan skrive seg inn i Sametingets valgmanntall jfr. sameloven §2-6 er:

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten:

a) har samisk som hjemmespråk, eller
b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
c) er barn av person som står eller har stått i manntallet

kan kreve seg innført i valgmanntallet.

Skriv ut manntallsskjema du også og send det inn med en gang!

Finnmark som klimafylke

2009-06-23T13:33:00.000+02:00

Det var flott å lese nyheten om at Finnmark fylkeskommune har vedtatt at Finnmark skal bli et klimafylke! - Tenk globalt, handle lokalt het det slagordmessig på slutten av åtti-tallet. Jeg diskuterte dette med å tenke globalt og handle lokalt med en meget oppegående person i min omgangskrets som nok mente at å relansere dette gamle slagordet ble nokså klisjefylt og at innsatsen som enkelte gjør ikke monner nok likevel. Det er alltid en annen som gjør stikk motsatt lokalt også. Det må tas større grep mente min venninne bestemt. Og hva skjedde egentlig med Lokal Agenda 21 forresten? Der skulle vi jo alle ta et ordentlig tak lokalt i sin tid.

Blekkulf-generasjonen som jeg kaller dem i mitt stille sinn - de som er er født på åtti-tallet og fremover - virker som om de "takler" miljøspørsmålene bedre enn oss som er litt eldre. Gjenbruksmote og økologiske matvarer - reduksjon i personlig forbruk og en langt større bevissthet preger mange yngre - og det gir håp for fremtiden. Omlegging av vaner og tenkesett krever nemlig sitt. Det beste er tidlig innsats. Ungene i dag kildesorterer, komposterer og ser energikampen på TV med største naturlighet.

Den eldste delen av befolkningen, som har levd seg gjennom både gode tider og ikke fullt så gode tider - er også opptatt av både miljø og sparing. Noen av dem er kanskje særlig opptatt av det siste. Jeg fikk for eksempel brukt guttesykkel i gave hos áddjá-rohkki en gang da jeg var liten. Helt naturlig det - selv om det var vondt å ramle på stanga! Áddjá pleide å si at man ikke måtte ha kjøleskapsdøra åpen mens man tenkte på hva man ville ha på brødskiva for eksempel. Det begrunnet han med strømkostnadene. Han samlet flasker på søndagsmorgen også. Våre duodji-tradisjoner er forresten bærekraftighet i praksis. Det ligger både omsorg, kunnskap og kjærlighet i klesplagg, så de bruker vi om igjen og sliter det ut på en helt annen måte enn billige kjedeklær. Materialene til produksjonen brukes på aller beste vis. Å ikke forbruke mer enn nødvendig, spare på ressursene og verdisynene som ligger i våre tradsjoner og kultur - er jo i praksis det gode miljøarbeidet.

Internasjonale gjennombrudd - som Koyoto-avtalen eller den avtalen som skal skrives i København til neste år - bidrar stort når man faktisk får til gjensidige forpliktelser statene mellom. Vi venter vel alle på om Obama virkelig vil "change" nok - og om han gjør det gjeldende i miljøspørsmålene. Hvordan skal man unngå å redusere denne viktige saken til bedrevitersk og moralistisk pjatt ovenfra og ned? Temaene er fjerne for de fleste, det gjelder like mye for politikerne som for velgerne, diskusjonene handler om problemene med Co2-kvoter og brommerte flammehemmere og fela vet hva. Den politiske utfordringen er å skape entusiasme, tro på saken og ikke minst satse for å gjøre endring mulig. Ofte blir det dessverre lite entusiasme av miljøsaken, men mer en oppgitt følelse av dommedagsprofeti og endelikt. Det blir ofte sprekkfullt av gode intensjoner og politisk korrekthet. Men saken bør ikke eies av miljømoralister, den hører oss alle til.

Jeg for min del er ikke noen miljøfanatiker. Jeg ser at det er svært mange aspekter ved eget forbruksmønster som rett og slett ikke er helt bærekraftig. Uansett er jeg helt sikker på en ting. Miljø- og klimasaken er viktig. Den er for viktig til å overlate det til utelukkende til verdensledere eller profesjonelle møtepamper. Det starter hos hver enkelt av oss. Og de gode nyhetene er at vi i Finnmark ikke er verstinger, kommunene i fylket vårt faktisk kommer for eksempel aller best ut på oversikten over klimafotspor. Det at vi har større grad av selvbergingshushold, kortreist mat og lite forurensing er jo et kjempeutgangspunkt for det videre arbeidet med Finnmark som klimafylke! Vi kan vise vei for andre.

I urfolkstenking generelt verden rundt er forholdet til naturen en helt sentral og verdiladet dimensjon. En helhetlig tenking - hvor alle ting henger sammen - er ofte et utgangspunkt. Respekten for jorda - vår mor - har alltid vært stor. Verdens urfolk er ikke blant de som gjennom sitt levesett har bidratt mest at vi i dag står midt i den moderne verdens felles miljø- og klimautfordringer. NSR har vedtatt et miljøpolitisk prinsipprogram - og det er jeg svært stolt av. Nå skal vi virkeliggjøre planens tiltak i innsats på og gjennom Sametinget de kommende fire årene. Og det trengs. Det ekle faktum at miljøgifter generelt dessverre lagres bedre i det kjølige Arktis er svært dårlige nyheter for de sirkumpolare urfolkene og andre folk som bor i Arktis. Det er rett og slett større konsentrasjon av miljøgifter i både mat og morsmelk i våre områder. Vi blir på en måte verdens "søppelplass" enten vi vil det eller ikke. Da hjelper det heller ikke bare å arbeide med det vi kan bidra til hver og en. Det ser nesten ut som om vi må på det København-møtet. Kanskje er det ikke så dumt å tenke globalt - handle lokalt ?

I mellomtiden skal fylket ha ros for å fortsatt prioritere arbeid med klimasaken, selv om det i valgkamptider finnes mange andre tema som kanskje frister velgerne mere, som for eksempel flere hyttetomter eller billigere bensin.

Sterkere beskatning av kystselen!

2009-06-19T10:04:00.004+02:00

Jeg var på årsmøtet til den samiske fiskeri og fangstorganisasjonen Bivdi for en stund tilbake. De var oppriktig fortvilet over bestanden av havert og steinkobbe i fjordene og langs kysten. Fiskere gir uttrykk for det samme i lokale aviser.

På møtet gikk debatten ivrig. Haverten for eksempel, kan gjøre kjempeskade på garnene. Den svære kjeften flerrer opp meter garn i slengen. Og steinkobbene går utspekulert sammen i en "gjeng" som venter spent ved munningen når laksen går opp elva. Fiskerne sier at steinkobba bare vet når tiden er der og at de gjerne forventningsfullt samles flere dager før laksen kommer i munningen. Når laksen da kommer står blodspruten formelig omkring munningen. - Og de lurer på hvorfor det ikke er laks i elva sa en av deltakerne på årsmøtet. Kobben går i noen tilfeller opp elva i tillegg.

Bestandsvurderingene av kystsel i nærområdene her er det visstnok noen fra forskingsmiljøer i Tromsø som står for. Det må være langt flere sel enn det forskerne teller mener fiskerne bestemt. Det ble spørsmål om hvordan disse bestandsvurderingene faktisk gjennomføres på møtet. En av fiskerne fortalte at tellingen foretas på ett flytokt i året, og at man ved overflyvning teller antallet som ligger på berg og skjær omkring. De som ikke ligger på berg eller skjær tar man med i materialet som en prosentvis andel av bestanden.

Det er med andre ord en stor avstand mellom den erfarte virkeligheten som fiskerne lever i - og den "fortolkede" virkeligheten som forskerne presenterer. Jeg syns generelt at forskingsmiljøer må arbeide enda mye mer med å inkludere den fagkunnskapen som fiskere og folk som bor i områdene faktisk innehar. Et samarbeid mellom lokalbefolkningen og fiskere omkring telling av sel og ikke minst samarbeid om bestandsvurderingen er viktig for gjensidig tillit omkring riktigheten i tallmaterialet. Da inkluderes lokalkunnskapen og ikke minst tradisjonskunnskapene i aktuell forsking.

Selen er en meget stor plage for fiskerne. Det innebærer store problemer med overføring av kveis (selen er bærer av parasitten) til kysttorsk og andre bunnfisk, selen skremmer torsk vekk fra gode fiskesteder, de tar grådig for seg av både torsk og laks (faktisk langt flere tonn enn det turistfisket ansees å utgjøre), de bidrar til ødeleggelser av garn og så videre. I Porsanger foregår det prosjekter hvor tradisjonen med å betrakte selen som ressurs er et sentralt element i prosjektarbeidet. Langt sterkere beskatning av kystsel er en del av dette. Vi burde utnytte selen som den ressursen selen er. Det har folk bosatt langs kysten gjort i all tid, men da må vi først enes om at vi har alt for mange kystsel! Min tiltro til fiskerne som er ute daglig er svært stor. Havforskingsmiljøet i Tromsø får ha meg unnskyldt for at jeg også sitter med en sterk følelse at en overflygning nå og da etter all sannsynlighet representerer et bilde av virkeligheten som fort foreldes eller er i utakt med de faktiske forholdene.

Skamlaust

2009-06-13T13:08:00.026+02:00

FRP har annonsert at de skal inn på Sametinget - som de forresten for lenge siden har besluttet de skal legge ned. På Monica Dervo, Svein Ole Sandvik og Hans J. Eriksens valgturne i Porsanger ble "innvandrervisa" ble spilt som akkompanjement til valgstanden, noe som selvsagt skapte nasjonale overskrifter. Hva FrP evt. skal på Sametinget er uansett ikke så lett å vite - for nedleggelsen av Sametinget må vel gjerne finne sted fra stortingshold. FrP la forresten et av sine partimøter til Karasjok for ikke lenge siden - hvor de besøkte Sametinget og det fremkom av medias dekning at nestleder Per Sandberg gikk inn på Sametinget med "flere tanker i hodet". Hvordan media evt. kunne vite at Sandberg hadde så fryktelig mange tanker i hodet kom ikke frem i artikkelen. Det som imidlertid kom frem at Sandberg - entreprenør som han er - hadde funnet ut at Sametinget kunne egne seg som hotell. Akkurat da satte jeg kaffen i halsen i sprutlatter fordi dramaturgien tok så fullstendig av.

Hotellet som eventuelt skulle anlegges på "ruinen" av samenes urfolksparlament på norsk side ville ha vært et monument over en politikk hvor det skal koste mye å falle utenfor. FrPs stemmefiske er skamlaust, og har i alle år hatt mindretallet, minoritetene og de svakeste som objekt for å fremme både mistenksomhet og frykt. Dette hotell-tankeeksperimentet føyer seg inn i samme tradisjonen. Oppskriften er enkel: for å tekkes flertallet kan man alltids enkelt peke ut mindretallet som problemet. Samene, alenemødrene, latsekkene (i Finnmark), innvandrerne eller hva det skal være. Da kan FrPerne fremstå som harmdirrende indignerte på flertallets vegne. Noe de gjør med stor suksess, og de er jo ikke alene om denne metoden her i Finnmark for eksempel.

En historisk første FrP - regjering på Stortinget ville uansett krasjlande i virkeligheten og kravet til ansvarlig realpolitikk ville ha debutert før de rakk å tenke ordet "ministerskandale". Å legge ned Sametinget er en handling som ville fått internasjonal oppmerksomhet, og ikke i retning av positivt omdømme for Norge. Om Siv Jensen gjennomfører hele valgprogrammet FrP står for, så ville hun hatt betydelig grad av problemer innenriks også, det må man regne med.

Mange har prøvd, men ingen har vel helt lykkes med å knekke den såkalte FrP-koden. Jeg tviler vel på at noen evner det ved det kommende valget heller. Utfordringen er å synliggjøre de faktiske konsekvensene av den politikken som FrP akter å føre. Jeg tror ikke at samiske bygdesamfunn på noen måte vil blomstre under FrP, vi får ikke bedre utbygde velferdstjenester eller veier om noen innbiller seg det i disse våre distrikter. Grunnen er enkel: flertallet har bedre berettigede behov enn den lille gruppa mennesker i Vestertana, Nesseby, Nervei, Loppa - ja fyll bare inn det bygdesamfunnet du ønsker der.

Til dette stortingsvalget er det snakk om et verdivalg, kanskje særlig siden man ikke lykkes i å debattere konsekvensene av FrP-politikken for "folk flest". Dessverre er det kanskje nettopp FrPs knallharde linje i såkalte "verdispørsmål" som skaper suksess. De tar avstand fra eliten, utdanningsfolket og ikke minst de som tror de vet så mye bedre - for eksempel (andre) politikere (med forakt i stemmen) og LO-pamper (nevner selvsagt ikke milliardærpamper)eller byråkrater (fysj). Hos FrP kan vi alle tillate oss luksusen med å være moralsk indignerte over de som er mindre verdige trengende enn vi selv, vi kan rase over lovbrytere, fyllekjørere (men om noen tillitsvalgte skulle slumpe til å fyllekjøre - så er han selvsagt som folk flest) eller offentlig sløsing (glem de påkostede FrPturene med ektefeller utenlands eller personlig trener for Siv J, klær til Eli Hagen eller sånt noe - det er selvsagt aller verst når andre sløser). At noen ramler utenfor arbeidslivet - det er bare loven om den sterkestes rett, så de får bare se til å klare seg selv.

FrP i regjering på Stortinget er ikke en god løsning for det man kan kalle en helhetlig og ansvarlig politikk, de fremmer usammenhengende enkeltsaker som lokkemat for velgerne. Høyres knefall for FrP er et svært sørgelig syn, fordi det kan innebærer at FrP kommer nærmere i forhold til muligheten for å danne regjering til høsten. Min oppfordring er uansett å ikke stemme FrP i noen valg, ikke stortingsvalget, sametingsvalget, kommune- eller fylkesvalg.

Medier og samfunnssynsere må jo gjerne ønske FrP inn på Sametinget, jeg syns det er regelrett skamlaust at de tenker seg på Sametinget overhodet. Ryggeslaus populisme ført i mikrofon fra disse lokale FrP-representantene vil ikke akkurat føre til politiske resultater gjennom Sametinget, og ikke med ett eneste ord har jeg hørt et troverdig ord om hvordan FrP skal gjøre situasjonen for den enkelte same bedre heller.

President Olli og pengene

2009-06-11T10:41:00.027+02:00

Sametinget har i saken om ny minerallov gått på et sviende nederlag. Den politiske debatten har i stor utstrekning handlet om urfolksvederlag, det vil si utbyttefordeling også til urfolk og til de lokalsamfunn hvor mineralvirksomheten finner sted.

Jeg har ment hele veien at det er en hel del andre forhold som er vel så viktig som klingende mynt i kassa, selv om jeg selvsagt er tilhenger av rimelig utbyttefordeling. Først og fremst er jeg opptatt av at Sametinget burde kunne si "nei" til slik industriell virksomhet i saker hvor de totale omkostningene for slik virksomhet blir alt for stor i forhold til det materielle grunnlaget for samisk kultur. Dernest er jeg opptatt av at samene, som er blant verdens priveligerte urfolk, må sikre at de virksomheter som opererer i våre nærområder også forpliktes til å holde seg med etiske urfolksstandarder i andre områder i verden der de holder virksomhet. Miljøaspektet må ivaretas på best mulig vis. Tilslutt mener jeg at Sametinget som folkevalgt organ og urfolksparlament ikke under noen omstendighet kan være til salgs for virksomheter - og det skal det ikke herske tvil om.

Det er virkelig en sort milepæle i vår felles historie at mineralloven ikke holder folkerettslig standard. Jeg reistrerer at sametingspresident Egil Olli (AP) og sametingsrådet har lagt frem ett sett retningslinjer som han vil at Sametinget skal bruke for å forhandle med mineralselskaper. Det er helt nytt at Sametinget eventuelt skal gi seg inn på slike direkte forhandlinger med multinasjonale selskaper, og det er noe helt nytt at Sametinget gir bransjespesifikke retningslinjer på områder hvor Sametinget ikke har utledet støtte for denne fremgangsmåten i forhold til eksisterende lovgivning.

I denne sammenheng undrer jeg meg stort over sametingspresidentens fremgangsmåte i saken. Mellom to Sameting - i vakuumet før det nye Sametinget er valgt - velger nå presidenten og sametingsrådet å bruke sine fullmakter til det ytterste for å legge frem et konkret forslag til retningslinjer som ikke er grundig drøftet med opposisjonen eller i Sametingets plenum. En absolutt bunnsolid plenumsforankring er etter mitt syn et minste minimumskrav for å velge en slik kontroversiell fremgangsmåte rett etter at nederlaget er et faktum. Sametinget som helhet burde tatt seg tiden til å utrede denne fremgangsmåten meget nøye, men fikk aldri sjansen fordi presidenten og sametingsrådet kjører sitt eget løp. Og det endatil i en situasjon hvor Olli leder et mindretallsråd!

Det er avgjørende for Sametinget som urfolksparlament å velge de riktige strategier i slike vanskelige saker. Det er rett og slett et spørsmål om politisk ledelse, klokskap og også en evne til å se hvordan man kan få gjennomslag. Danner denne fremgangsmåten en form for presedens for fremtiden? Skal vi se lignende opplegg når det er snakk om olje- og gassvirksomhet eller annen næringsvirksomhet? Hvordan skal president Olli i fremtiden på generell basis håndtere andre, tilsvarende konsultasjonssaker hvor han da ikke oppnår gehør i lovsaker? La meg også få minne om at gjennombruddet med finnmarksloven kom som resultat av en bredere politisk enighet. Vi hadde en bred allianse på Sametinget anført av NSR og AP og det var en allianse på Stortinget anført av AP og H blant annet. President Olli har i sin funksjonstid demonstrert i sak etter sak at han ikke evner å få med seg sine egne en gang!

President Olli sa at han ikke hadde tid til å forberede et ekstraordinært plenum som NSR ønsket for to uker siden da dette Sametinget gjennomførte sitt siste plenum. Når han nå tryller frem et konkret forslag til retningslinjer fra kofteermet kort tid etter blir dette nærmest mistenkelig og i beste fall et ubehagelig eksempel på elendig politisk håndverk. Hvilke politiske grunner kan sametingspresidenten ha for en slik fremgangsmåte? Det er det bare han selv som vet......

Det skal bli svært interessant å følge saken i det videre.

Hva hvis viljen mangler?

2009-06-10T09:01:00.001+02:00

Det finnes ikke noe mer vilkårlig og spredt enn den samiske barnehagedekningen. Om vi ser på hvordan fremveksten og dekningsgraden av samiske barnehager er, så ser vi at det private intiativet har vært det aller fremste premisset for at det overhodet finnes samiske barnehager. Selvskryt skal man høre lenge på - for det kommer fra hjertet sies det. En av de tingene jeg er aller mest stolt over med NSR er faktisk rollen som pådriver og initiativtaker til blant annet samiske barnehager.

Den aller første samiske barnehagen ble startet opp av en sameforening og det var Deatnogátte sámi mánáidgárddi i Fanasgieddi/Båteng, Tana i 1979. Rundt om, i Oslo, Tromsø og etterhvert Alta - gjorde NSRs lokallag likeså. Grunnene til at initiativene ble tatt var sikkert mangfoldige. En fellesnevner var nok at kommunene omkring ikke så at det eksisterte noe behov for samiske barnehager. "Det har vi ikke bruk for HER" - "det er ikke snakk om mange nok barn" eller "dette er jo ikke et samisk område" - jeg syns nesten jeg hører ekkoet fortsatt runge i stillheten. Barnehagetilbudene i landet har jo heller ikke vært en lovpålagt oppgave.

Barnehageloven ble revidert nettopp, og barn fikk dermed rett til barnehageplass. NSR har i denne sammenhengen oppfordret til at lovteksten klart skulle fastslå at samiske barn også skulle få individuell lovfestet rett til samisk barnehageplass. Det har vi dessverre ikke fått gehør for. Sametingsråd Jørn Are Gaski viste til at kommunene etter loven har ansvar for de samiske barna - men hva som ligger i dette og ikke minst hva som skjer når viljen mangler - det er fullstendig ubesvart. Det er nemlig noe ganske annet for samiske barn å få en norsk barnehageplass - i stedet for en samisk barnehageplass.

I Alta går det jevnlig store debatter om det samiske barnehagetilbudet. Kommunen HAR fulldekning av norske barnehageplasser, men det er altså ikke nok samiske barnehageplasser. I debattene som har foregått har ledende samiske politikere, som for eksempel sametingsråd Hilde Nyvoll (AP) gått til frontalangrep på sameforeningen og den private samiske barnehagen Álttá siida på grunn av at det står barn i kø som ikke får tilgang til samisk barnehageplass. Snakk om å rette baker for smed! Hennes egen regjering har unnlatt å sikre rammene for samiske barns rett til samisk barnehageplass, og hun tar for seg de som - faktisk på frivillig basis -gjennom 20 år har gjort noe for å få på plass ett tilbud!

Samisk foreldrenettverk og styret for den private barnehagen har gjentatte ganger forsøkt å få kommunen til å være med på å sikre at samiske barn i Alta får tilbud om samisk barnehageplass. Siidaen tilbyr å utvide med en avdeling ekstra i tillegg til de tre avdelingene som er der allerede og foreldrenettverket har vel også lansert ideen om at kommunen omgjør noen av de norske barnehageplassene til samiske barnehageplasser.

Dessverre er det fortsatt mange samiske barn i barnehagekøen her i Alta. Sist jeg hørte om ventelistene var det snakk om 12 unger. 12 unger som ikke får et tilpasset barnehagetilbud og de vil få et svakere tilbud når det gjelder samisk språk og kultur. Jeg har ingen problemer med å forstå foreldrenes frustrasjon. Ingen problemer med å se at et tilbud nå gir store ringvirkninger inn i fremtiden for disse 12 barna og for fremtiden for samisk språk. Jeg vet ikke om dette kan løses før nytt barnehageår starter opp, men det burde være en sak som sametingsrådet viet stor oppmerksomhet i valgåret. Kanskje det er mer bekvemt om man igjen fyrer løs på den private samiske barnehagen i Alta og ikke minst NSRs lokallag som eier barnehagen enn at man selv skal måtte ta ansvar i saken og ordne opp med egne partikolleger? Jeg skal ikke spekulere i det, men det er svært trist om ungene gjøres til offer i kyniske valgstrategier.

Hvor blir det av det kommunale samiske barnehagetilbudet? Hva skjer med barnehagemangfoldet når regjeringen har oppnådd full barnehagedekning? Hvordan skal Sametinget nå videre sikre videre samisk barnehageutbygging der samene bor når ikke rammeverket skjerpes sentralt? En enkelt avtale med hver enkelt kommune kan ikke være veien å gå for Sametinget, men det er klart at rettighetsfesting er nødvendig - så lenge det kan være sånn at viljen kan mangle lokalt. Jeg er veldig glad for at NSR fortsatt prioriterer sterkt å fortsette arbeidet for å sikre det enkelte barnet individuell rett til samisk barnehageplass. Vi må på Sametinget avklare helt klart hvordan den samiske barnehagedekningen nå skal ivaretas fremover - selv om kommunene har full kapasitet med norske barnehageplasser.

Det finnes mange måter å tydeliggjøre det særskilte ansvaret norske myndigheter - både sentralt og lokalt står med når det gjelder samiske barns oppvekstvilkår. FN-konvensjonen om barns rettigheter som er inkorporert som norsk lov i 2003 er ett eksempel hvor det står: at de land som er parter i konvensjonen: forplikter seg til å ta tilbørlig hensyn til betydningen hver enkelt folkegruppes tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og for dets harmoniske utvikling.

Videre står det:

Artikkel 30
I land hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å nyte godt av sin kultur, å bekjenne seg til og utøve sin religion eller til å bruke sitt eget språk.

Og mens vi venter på innholdet i regjeringens handlingsplan for samisk språk, og ikke minst på ressurser, sametingsrådet, den enkelte kommune og eventuelt Kommunenes Sentralforbund(KS) - og tiltaksfokuset, så mister våre barn daglig på sett og vis retten til å nyte av sin kultur og retten til å bruke sitt eget språk. Det gjelder ikke bare Alta, selv om eksempelet her er hentet fra egen valgkrets.

Det er ikke akseptabelt!

(og ja - det er for langt dette blogginnlegget også - men det er en meget viktig sak:)

Skårungen

2009-06-05T23:55:00.001+02:00

Ja - så måtte jeg ta til bloggs jeg også.... Tro meg - jeg har virkelig forsøkt å holde meg langt unna. Får presentere meg pent også. Mitt navn er Silje Karine Muotka, jeg er 34 år gammel og bosatt i Alta. Denne høsten er det sametingsvalg, og jeg er førstekandidaten på Norske Samers Riksforbund (NSRs) liste i Nordre Krets. Den nye valgordningen til sametingsvalget innebærer at kretsen her omfatter kommunene Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark samt kommunene Skjervøy, Kvænagen og Nordreisa i Troms.

Den nye NSR kampanjen før sametingsvalget i 2009 satser på blogg som et virkemiddel for å nå velgerne. Obamas pressesjef Jodi Williams som sier til VG at "man i det minste må ha en blogg" gjorde sitt til at jeg tar steget over på bloggingen jeg også. Selvsagt er det et poeng å blogge som politiker i 2009. Vi er veldig mange aspirerende politikere som ønsker å skape engasjement, få opp en god dialog med velgerne, klare å få til det som kalles for "take action" - at folk er med - deltar og engasjerer seg i politiske saker. Det å fremstå som en god kandidat blant mange andre stemmer - det er det som er tidens utfordring også for oss samepolitikere, selv om vi bare får erkjenne at vi ikke akkurat er den lokale Obama.

Sametingsvalget foregår som kjent samtidig som stortingsvalget, og fokuset for mediene går selvsagt i retning av stortingskandidatene. Kampen om oppmerksomhet er jevnt over meget stor. Politikerne, journalistene, "moteviterne" og fashionfolket, nisjebutikkene samt alle mulige varianter av mer eller mindre dyktige samfunnsdebattanter er på blogg. Det er mye å velge i - så bloggen må nesten være av "indrefilet-kvalitet" før det virkelig monner. Man kan kanskje sammenligne det med en situasjon hvor alle som en skal starte opp sin egen avis eller sitt eget livsstilsmagasin. Hvordan skal man få seg lesere i en verden full av skrivere? De som blogger om samme saker - lenker hverandre og skaper dermed et nettverk hvor man kan følge samme slags temaer bloggemessig. Man annonserer bloggen sin på Facebook og Twitter og ellers i nettdebatter. Man forsøker å bli lenket opp under VG eller Dagbladets nettsider - så man får mange treff. Slik kjemper man om oppmerksomheten med "verden".

La meg slå fast at jeg er skeptisk - veldig skeptisk. Det er minst en grunn til at jeg for eksempel ikke har debutert litterært eller er redaktør for en best-selgende publikasjon. Jeg er en samepolitiker med hjerte for samesaken og et stort ønske om å bidra til forbedringer både generelt og i egen valgkrets. Jeg trenger faktisk langt mer å få gode innspill fra velgerne enn å selv komme til ordet i alle sammenhenger egentlig. Det er veldig mange som blogger helt uten respons der ute. Spørsmålet er om samiske velgere vil komme på bloggen min for å kommentere saker som jeg skriver om, jeg tror realistisk sett kanskje ikke det akkurat.

Og hva med politikken forresten? Blogg, mikroblogger som Twitter, det noe "lett slitsomme" Faceboook - hvor dagens nyhet er hvilke meningsfylte tester folk du kjenner har tatt seg - dopapiret over eller under osv. - det er så mange kanaler man skal bruke tid på å "elegant markedsføre" meninger innenfor. Denne lille bloggen min - hvor jeg er usensurert på alle vis - gir jo egentlig ikke god informasjon om jeg som politiker evner å få gjennomslag i de etablerte politiske felleskapene. Gjør jeg nok med de saker jeg her tar opp? Det handler jo til syvende og sist om å få foredlet sakene til ordentlige vedtak fattet i felleskap og protokollfestet som rådende politikk. Politikk er ikke bare å messe om det vi selv til enhver tid er opptatte av - men at vi skal bryne meningene i drivende debatter, få opp engasjement og gjennom dette skape så gode politiske løsninger som mulig. Disse kanalene som vi strever litt med tilbyr også dette siste. Nye arenaer for engasjement.

Jeg mener man fortsatt må dyrke deltakelse i lokallag, på landsmøte og gjennom fellesmøter med politikere av alle farger og meninger. Være ute der folk er, få oppslag i lokalmediene. Sørge for at også de som ikke finner frem til akkurat denne bloggingens lille avkrok får god nok kjennskap til NSRs politikk til å stemme på oss og ikke minst: god anledning til å mene noe om denne politikken. Jeg trøster meg midt i min skepsisisme med noe annet Obamas kampanjeleder sier: Det beste man kan ha for en suksessfull kampanje er en god kandidat med solide ideer.

NSR har i Aili Keskitalo en meget god presidentkandidat - og jeg syns NSR ellers også har nominert gode toppkandidater med solide ideer. NSR har i førti år vært og er fortsatt den samepolitiske spydspissen. Etter mitt syn bringer vi den aller beste samepolitikken til torgs, og det er ikke uten grunn at andre samepolitiske konkurrenter har "nærmet seg oss" betydelig politisk. Vår stående utfordring er å vise velgerne at vi de neste fire årene skal bidra med nye og viktige samfunnsendringer til det bedre, å beholde tilliten og troen på at NSR er et riktig valg for den neste sametingsperioden.

Derfor får jeg satse på bloggen som en av flere kanaler for å reflektere over politiske saker. Jeg tenker veldig mye på utdanningssaker og språksaker. Hvordan vi skal få til mye bedre dekning av samiske barnehageplasser. Det kan hende at det kanskje er noen som leter etter mer utfyllende inntrykk av de personene som stiller til valg - ut over slekta, vennene og andre NSR-kolleger (eller konkurrerende kandidater) som smugleser bloggene. Da får de dette innblikket her.

Det er selvsagt velgerne man håper å nå frem til som politiker, og det er velgerne som skal få æren av å være målgruppa for bloggeforsøkene mine.

Jeg håper jeg knekker bloggekoden:)